Slik er det å drive melkegård i Norge

Om å drive melkegård

Melkeproduksjon med ku eller geit er den viktigste formen for husdyrbruk i Norge, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon hadde bøndene i gjennomsnitt 2149 arbeidstimer per gårdsbruk i 2019, en økning på seks prosent fra 2010. To av tre bønder er deltidsjordbrukere, og mange kombinerer gårdsdrift med lønt arbeid eller annen næringsvirksomhet.

En typisk dag på melkegården

Arbeidet på en melkegård følger årstidenes gang. Ifølge Store norske leksikon starter våren med pløying, harving, såing og gjødsling, før dyrene slippes på beite. Senere høstes gress som legges i silo eller presses som rundballer, og korn treskes med skurtresker.

For melkeprodusenten innebærer dette at sommeren ofte brukes til å sikre nok fôr til vinteren, mens høst og vinter handler om å holde dyrene friske og produktive. Melking og tilsyn skjer daglig. Ifølge Store norske leksikon har Stortinget bestemt at alle melkekyr skal gå i løsdrift innen 2034, men vel halvparten av alle melkeprodusenter hadde i 2021 kyrne i båsfjøs.

Økonomi og inntekter

Landbruksinntektene kommer i stor grad fra husdyrholdet. Ifølge Store norske leksikon kom om lag 68 prosent av inntektene fra husdyrholdet i 2017, mens 30 prosent kom fra planteproduksjon. Melkeprodusenter selger melk via samvirkekonsernet Tine, som ifølge Store norske leksikon er eid av cirka 11 000 melkeprodusenter per 2017. I 2017 hadde Tine en omsetning på 18,3 milliarder kroner, og over 5200 ansatte, ifølge Store norske leksikon.

Jordbruksoppgjøret i april/mai bestemmer prisene på de fleste av bondens produkter sammen med økonomiske overføringer som avløserordningen, arealtilskudd, produksjonstilskudd, distriktstilskudd og driftsvansketilskudd, ifølge Store norske leksikon.

Bærekraft og miljøansvar

Norsk landbruk er underlagt en rekke miljøkrav. Ifølge Store norske leksikon gjelder dette blant annet krav om gjødselsplanlegging, lagerkapasitet og spredeareal for husdyrgjødsel, samt regionale miljøkrav i forhold til jordarbeiding. Tema som dyrevelferd og antibiotikaresistens er også tatt inn i jordbrukets miljøkrav, og merkeordninger som «Nyt Norge» er godt kjent blant forbrukerne.

Klimaendringer er en utfordring for landbruket. Ifølge Store norske leksikon la regjeringen våren 2009 fram en stortingsmelding om «Klimautfordringene — landbruket en del av løsningen». En stortingsmelding fra 2011 hadde som mål å øke produksjonen med 20 prosent fram til 2030. Ifølge Store norske leksikon blir det drevet økologisk jordbruk på om lag 4,2 prosent av jordbruksarealet, i om lag 2000 jordbruksbedrifter.

Tall og trender

Gjennomsnittlig melkekvote for storfe i 2020 var 228 676 liter melk fordelt på 7424 melkeforetak for ku, ifølge Store norske leksikon. I 2025 var det 36 627 jordbruksbedrifter (gårdsbruk) i Norge, ifølge Store norske leksikon. Antall jordbruksbedrifter i Norge har gått ned fra 155 000 i 1969 til 37 500 i 2023, ifølge Store norske leksikon. Samtidig har det gjennomsnittlige arealet per bruk økt fra 62 til 262 dekar, ifølge Store norske leksikon.

Framtiden for norsk melkeproduksjon

Framtiden for melkeproduksjonen påvirkes av teknologi, klima og politikk. Ifølge Store norske leksikon skal alle melkekyr gå i løsdrift innen 2034. Ifølge Store norske leksikon var et viktig siktemål i en stortingsmelding fra 2011 å øke produksjonen med 20 prosent fram til 2030. Ifølge Store norske leksikon har leiearealet vært tredoblet siden 1969, og i perioden 1973–2016 var arbeidsproduktivitetsveksten i jordbruket bare lavere enn i fiskeri og oppdrett.