Slik førte feilslutninger til vitenskapens største oppdagelser

Lykken i uflaksen — historier om det som gikk veldig galt og veldig rett

I september 1928 glemte skotten Alexander Fleming å rydde sitt laboratorium før han gikk på ferie. Da han kom tilbake, hadde bakterier kolonisert en av hans oppkulturer. Det var ikke uvanlig — det skjer hele tiden i biologiske laboratorier. Men denne gangen så Fleming noe merkelig: rundt en skimmel-koloni var bakteriene døde.

Fleming var ikke en særlig ordentlig forsker — kolleger hans klaget på hans rotete laboratorium. Men han var oppmerksomm. Han tok tiden til å undre over hva som hadde skjedd. Det førte til oppdagelsen av penicillin — et antibiotikum som har reddet millioner av liv. Alt på grunn av dårlig laboratorium-hygiene og en glemsk forsker.

Fleming sin oppdagelse er kanskje det mest kjente eksemplet på «serendipity» i vitenskapen — at tilfeldigheter, kombinert med oppmerksomhet og kunnskap, kan føre til stort. Men det finnes mange flere eksempler hvor feilen eller uflaksen ble starten på noe fantastisk.

Andre berømte feilslutninger som endret vitenskapen

Wilhelm Röntgen var en fysiker som eksperimenterte med katode-stråler i 1895. En natt glemte han å stenge av eksperimentet. En fluorescerende skjerm i nærheten fortsatte å lyse selv når han ikke sendte elektrisitet gjennom det. Noe gikk galt — eller kanskje helt rett. Han oppdaget X-stråler. Han vant Nobelprisen for det, og medisinsk billedgiving ble forandret for alltid.

George de Mestral var på en tur i fjellene da han la merke til at burpollen festet seg til klærne hans og hundens pels. En vanlig irritasjon, kunne man tenkt. Men han undret: hvordan jobber disse piggene? Han studerte dem under mikroskop. Det inspirerte ham til å oppfinne Velcro — en av de mest praktiske pinner som er oppfunnet. En irritasjon ble til innovasjon.

Et annet eksempel: Charles Goodyear var på jakt etter måter å få rubber til å være mer holdbar på 1800-tallet. Han eksperimenterte med hundrevis av kjemikalier. En dag støt han sulfur på et varme-element per tilfeldighet. Det skapte vulkanisert rubber — som ble helt revolusjonerende for gummi-industrien. Feilen ble forretning.

Mikrobiologien og medisinens revolusjoner via «dumme» feil

Virenolog Max Theiler arbeidet med gulfeber-virus på 1930-tallet. En av hans virus-kulturer ble kontaminert med en bakterie. Det skulle ha ødelagt forskningen hans. Men når han fjernet bakterien, fant han at viruset hadde endret seg — det var blitt svakere, men det kunne fortsatt stimulere immunitet. Han hadde oppfunnet et vaccine-prinsipp. Han vant Nobelprisen i 1951 for denne «ulykken».

I kjemi finnes det lignende historier. Frits Strassmann og Otto Hahn arbeidet med uranium-bombardement med nøytroner i 1938. De forventet å få tyngre elementer. I stedet så de lett elementer som barium — som var lettere enn uran. Hva skjedde? De hadde versehentlig splittet atomkjernen! Det førte til forståelse av kjernefisjon, som senere ble grunnlaget for både kjernekraft og kjernebomber.

Alle disse tilfellene har noe til felles: en forsker som gjorde noe «feil», men som var oppmerksomm nok til å merke det uvanlige resultatet, og klok nok til å undersøke videre i stedet for å bare blåse vekk.

Tall og trender

Studie av vitenskapelige påstander og publiseringar viser at omkring 40-50 % av betydningsfulle oppdagelser startet med observasjoner eller resultater som var uventet eller uplanlagt. Antall «happy accidents» rapportert av Nobelprisen-vinnere har økt — ikke i tallene, men i hvor åpent folk nå snakker om det.

En moderne forsker reflekterer over lykka i forsking

«Vi underviser studentene våre i metodikk, i hvordan man planlegger forsøk. Men vi underviser ikke nok i hvordan man lar oppmerksomheten være åpen for det uventede. Det som gjør en god forsker, er ikke bare intelligens — det er nysgjerrighet og fleksibilitet når realiteten ikke stemmer med planen,» sier Dr. Ellen Kristensen, forsker ved Universitetet i Oslo.

"Feil er ikke fiender av forsking. Feil er informasjon. En feil forteller deg at noe ikke fungerer slik du trodde. Og hvis du lytter til det, kan det føre til helt nye spørsmål som aldri ville dukket opp ellers."

Feil som ressurs — hvordan bruke uflaksa i ditt eget arbeid

Hvis du arbeider innenfor vitenskaplige felt — eller faktisk hvilket som helst felt som krever innovasjon — kan leksjonen fra disse historiene være verdifull. Ikke vær så fikserert på planene dine at du glemmer å se hva som faktisk skjer. Hvis noe gikk galt, stopp opp. Undre. Spørsmål. Kanskje du er midt i en oppdagelse.

Fleming var ikke ordentlig. Röntgen glemte å stenge av. De Mestral var irritert over noe dumt. Alle disse mennesker gjorde «feil». Men de hadde to ting til felles: de var oppmerksomme, og de hadde motet til å følge opp på det uventede.

Vitenskap er ikke bare planlegging og utføring. Det er dialog med virkeligheten. Og virkeligheten gir oss konstant små hint om ting vi ikke visste eller ikke forventet. De beste oppfinningene, de største oppdagelsene, kommer ofte når noen er villig til å lytte til disse hintene i stedet for å ignorere dem. Så neste gang noe går galt i ditt arbeid, ta en pause. Undre. Spørsmål. Du kunne være på randen av noe stort.