Slik kartla oppdagelsesreisende verden

Skoggene tykner, bekken blir til elv, elven blir til fjord, og fjorden blir til ukjent farvann. Slik møter du verden når du følger i fotspor på historiens oppdagelsesreisende – menneskene som tolket kart som oppfordringer og usikkerheten som invitasjoner. Fra Kristofer Columbus' første seilas til Amerika i 1492 ifølge Store norske leksikon til Roald Amundsen som nådde Sydpolen i 1911 ifølge Store norske leksikon, fra enkle instrumenter til moderne satellitter: dette er historien om hvordan mennesker overkom sin redsel for det ukjente og kartla kontinenter som ingen før hadde sett.

Møt oppdagelsesreisende som risikerte livet på jakt etter ny kjennskap – mennesker som navigerte på åpent hav når kompasset var eneste sikkerhet og kartene var fullt av gjetting. De reiste ikke bare fordi de ville det: kongelige støttespillere i Spania og Portugal ønsket nye handelsruter og rikdommer, og personlig ambisjon drev dem ut i det ukjente. I de følgende avsnittene får du også høre om de grusomme sidene ved kartleggingen, for oppdagelsene var ikke bare eventyr for dem som reiste ut – og slett ikke for befolkningene de møtte.

Menneskene bak kartet

En oppdagelsesreisende var ikke nødvendigvis en romantisk figur som ventet på kall fra skjebnen. Det var mennesker med konkrete mål, økonomiske incentiver og ofte desperat trang til ære og rikedom. Kristoffer Columbus var en italiensk handelsmann og oppdagelsesreisende som i 1492 begynte den europeiske utforskingen av Amerika, finansiert av de spanske monarkene Isabella og Ferdinand ifølge Store norske leksikon. Ferdinand Magellan var en portugisisk oppdager i spansk tjeneste som i 1519 seilte ut med fem skip for å finne en ny rute til Molukkene. Han døde på Filippinene i 1521, men ekspedisjonen hans fullførte jordens første omseiling i 1522 ifølge Store norske leksikon.

Hvem sendte dem ut? Spanske og portugisiske monarker som ville finne nye handelsruter til Asia og krydderøyene ifølge Store norske leksikon og Lille norske leksikon. Og så var det de personlige drømmene: jakten på det ukjente, lysten til å være først, ønsket om å etterlate navn som varte i historien. Roald Amundsen var en norsk polarforsker født i 1872 ifølge Lille norske leksikon. Han var besatt av å nå steder ingen hadde vært før. Fridtjof Nansen, også norsk, ledet vitenskapelige ekspedisjoner til Grønland og Polhavet ifølge Store norske leksikon.

Æraen for kartlegging

Tidligere kart var ofte basert på fantasi og religiøse forestillinger snarere enn målinger. Årstall som 1492 markerer ikke bare Kristoffer Columbus' seilas til Amerika – det markerer også en tid da europeere begynte å tegne kart basert på observasjon i stedet for fantasi ifølge Store norske leksikon. Det ble seiling som drev kartleggingen: for å finne nye ruter til Østen, måtte de først forstå hvor Østen faktisk lå.

I århundrene som fulgte ble verdenskartet stadig mer nøyaktig. Antarktis var lenge et mysterium, og det nordpolare området var dårlig kartlagt. Polarekspedisjonene var blant de store utforskningene i denne perioden. Fram-ekspedisjonen under Fridtjof Nansen i 1893–1896 og Roald Amundsens ferd til Sydpolen i 1911 ble blant de mest kjente ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon.

Kompass, stjerner og navigasjon

Når du er på åpent hav og ingenting rundt deg ser ut som noe annet, hvordan vet du hvor du er? Kompasset viser retning mot magnetisk nord ved hjelp av magnetisme, men i områder nær de magnetiske polene virker det ikke tilfredsstillende ifølge Store norske leksikon. Sekstanten måler vinkelen mellom horisonten og solen eller en stjerne, og har en bue som dekker vinkelmålinger mellom cirka 0° og 150° ifølge Store norske leksikon. Nøyaktigheten avhenger i stor grad av brukerens dyktighet.

På Fram-ekspedisjonen i 1893 foretok mannskapet systematiske observasjoner og målinger av solhøyden for å bestemme posisjonen ifølge Store norske leksikon. I områder med is kunne de måtte bruke kunstig horisont, for eksempel en boblesekstant, for å ta målinger ifølge Store norske leksikon. Selv med tilgjengelig teknologi var posisjonsbestemmelsen utfordrende.

De største ekspedisjonene

Magellan seilte ut med fem skip i 1519, og bare ett kom tilbake etter tre år ifølge Lille norske leksikon. Fram-ekspedisjonen hadde 13 mann om bord da den forlot Oslo i 1893 ifølge Store norske leksikon.

De store rutene

Kristoffer Columbus trodde han kunne nå Asia ved å seile vestover. Etter å ha fått støtte fra de spanske monarkene Isabella og Ferdinand, seilte han i 1492 og nådde den nye verden ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon var han ikke klar over at han hadde kommet til et nytt kontinent, men trodde han var kommet til Asia.

Ferdinand Magellan seilte fra Spania i 1519 med fem skip for å finne en ny rute til Molukkene ifølge Store norske leksikon. Han fant passasjen mellom Atlanterhavet og Stillehavet, senere oppkalt etter ham, men døde på Filippinene i 1521. I 1522 kom skipet Victoria tilbake som det første som fullførte en jordomseiling ifølge Store norske leksikon.

Disse rutene åpnet verden for europeisk ekspansjon og gjorde det mulig å tegne kart basert på virkelige observasjoner. Kartleggingen ble etter hvert mer vitenskapelig og systematisk.

Norges bidrag: Fram-ekspedisjonen og Sydpolenkampen

I 1893 dro Fridtjof Nansen ut med polarskuten Fram og en gruppe på 13 personer fra Oslo ifølge Store norske leksikon. Målet var vitenskapelige undersøkelser av Polhavet. Skipet frøs fast i isen og drev nordvestover. Nansen og Hjalmar Johansen forlot skipet i 1895 for å gå mot Nordpolen på ski, og nådde 86°4ʹ nordlig bredde – lenger nord enn noen tidligere ekspedisjon ifølge Store norske leksikon.

Roald Amundsen fikk låne Fram av Fridtjof Nansen for en nordpolekspedisjon i 1910, men endret kurs mot Antarktis og Sydpolen ifølge Store norske leksikon. Sammen med fire andre og 52 hunder dro han mot Sydpolen ifølge Lille norske leksikon. De nådde Sydpolen 14. desember 1911, fem uker før den britiske konkurrenten Robert F. Scott ifølge Store norske leksikon.

De norske ekspedisjonene var drevet av vitenskap og personlig drivkraft. Nansens ekspedisjoner la grunnlag for senere polarekspedisjoner, og han ga råd til Amundsen ifølge Lille norske leksikon.

Planlegging framfor eventyr

Amundsen var kjent for grundig forberedelse. Før Sydpolen-ekspedisjonen hadde han allerede seilt gjennom Nordvestpassasjen og lært mye om overlevelse under kalde forhold ifølge Lille norske leksikon. Han planla ekspedisjonene sine med stor nøyaktighet.

At Amundsen nådde Sydpolen før Scott, skyldtes ikke bare mot, men også erfaring og logistikk. Han hadde blant annet lært av tidligere ekspedisjoner og brukte hundespann på ski ifølge Lille norske leksikon.

Når planleggingen ikke holder mål

Selv med grundige forberedelser kunne ferden være livsfarlig. På Magellan-ekspedisjonen oppstod det konflikter, sykdommer og mangel på mat, noe som førte til at flere om bord døde ifølge Lille norske leksikon.

Nansen og Johansen var flere ganger i livsfare på skiferden mot Nordpolen, og de skjøt 19 isbjørner for å overleve overvintringen på Frans Josef land ifølge Store norske leksikon.

Isolering og ekstrem kulde var også store utfordringer. På de lange ekspedisjonene levde mannskapet tett sammen i månedsvis uten kontakt med omverdenen.

Navigatørens verktøy

Oppdagelsesreisende brukte en spesialisert terminologi og en samling av verktøy for å navigere utenfor kjente farvann. Her er noen av de viktigste begrepene som definerer polarforskningen og navigasjonen på høyt hav.

• Sekstant: Et instrument som måler vinkelen mellom horisonten og et himmellegeme. Sekstanten har en sektorformet ramme med en bue på cirka 75° som dekker vinkelmålinger mellom cirka 0° og 150° ifølge Store norske leksikon.
• Kompass: Instrument som bruker magnetisme til å vise retningen mot magnetisk nord. I områder nær de magnetiske polene virker imidlertid ikke kompasset tilfredsstillende ifølge Store norske leksikon.
• Dagbok: Ble brukt til å dokumentere observasjoner, værforhold og posisjoner slik at kunnskapen kunne overføres til senere generasjoner.

Dagboken som bevismiddel

Ekspedisjoner uten dokumentasjon ville vært vanskelige å etterprøve. Nansen og hans menn foretok systematiske observasjoner og målinger under Fram-ekspedisjonen. Bilder og notater fra turen ble viktige kilder til forståelsen av Polhavet.

For polarforskerne var nøyaktige logger avgjørende for både overlevelse og vitenskap. Posisjonsmålinger og beskrivelser av isforhold ga grunnlag for senere ekspedisjoner.

Kostnad og tap

Ekspedisjonene var krevende, både økonomisk og for mannskapene.

Fra sekstant til satellitt

I dag brukes GPS og satellitter for å bestemme posisjonen innen få meter. For tidligere oppdagelsesreisende var slik nøyaktighet umulig.

Moderne kartlegging bygger på observasjoner samlet inn over århundrer. De første systematiske målingene til sjøs la grunnlaget for dagens presise kart.

Hva oppdagelsene endret

Columbus' seilas i 1492 førte til økt europeisk kontakt med Amerika. Spania og Portugal konkurrerte om innflytelse over nye områder, noe som førte til avtaler som Tordesillas-avtalen i 1494 ifølge Store norske leksikon.

Ekspedisjonene til Nordpolen og Sydpolen endret vitenskap og geografi. Amundsen og Nansen brakte tilbake kunnskap om is, hav og overlevelse under ekstreme forhold ifølge Store norske leksikon og Store norske leksikon.

Fra fantasifulle tegninger til observasjonsbaserte sjøkart – oppdagelsesreisendes ruter fylte inn de hvite flekkene på verdenskartet.

Hva kan du gjøre nå?

Vil du lære mer, finnes det flere måter å fordype seg på. Du kan lese om ekspedisjonene i historiske kilder, eller besøke museer som tar for seg polarhistorie.

Du kan også dra på egne turer til polare strøk for å oppleve landskapet. Selv med moderne utstyr krever slike ferder grundig planlegging og respekt for naturen.