Slik starter du med dragracing – guide for nybegynnere

Motorsportens korteste distanse

Dragracing skiller seg fra andre motorsportgrener ved at køretøyene ikke svinger. To biler stiller side om side og kjører rett fram over en fastsatt distanse – tradisjonelt en kvartmile (402,3 meter), men mange løp kjøres også over åttendedelsmile (201,2 meter), iflølge Wikipedias oversikt over kvartmile-distansen.

I Norge er dragracing en egen gren under Norges Bilsportforbund (NBF), med eget reglement, lisenssystem og årlig poengmesterskap i klasser som ET 6.00–8.99, ET 9.00 og saktere, Heads Up og Junior Dragster.

Norsk Dragracing Gardermoen (NDRG) omtaler seg som hovedarrangør av dragrace i Norge og holder løpene på Gardermoen Raceway. Klubben arrangerer normalt 4–6 dragrace-stevner der i løpet av sesongen.

Slik fungerer et løp

Starten styres av et lyssignal kalt «christmas tree»: en søyle med gule varsellys etterfulgt av et grønt «kjør»-lys. NHRA forklarer systemet slik: førerne kjører først inn i to lysstråler («pre-stage» og «stage») for å markere at bilen står klar på startstreken, før de gule lysene teller ned mot grønt.

Reaksjonstiden måler hvor lang tid det tar fra det grønne lyset tennes til bilen forlater startstreken. Siden overgangen til LED-lys i 2003 regnes en reaksjonstid på 0,000 sekund som perfekt – kjører man før det grønne lyset tennes, utløses rødt lys og diskvalifikasjon.

I klasser med tidshandicap (bracket racing) oppgir føreren en forventet sluttid («elapsed time», ET) på forhånd. Den som kjører nærmest sin egen oppgitte tid uten å kjøre raskere enn oppgitt («breakout»), vinner – ikke nødvendigvis den raskeste bilen.

Slik kommer du i gang

Første steg for de fleste er å oppleve et stevne som tilskuer og bli kjent med miljøet og reglene før man investerer i lisens og bil.

For å konkurrere kreves medlemskap i en klubb tilsluttet NBF, samt en persønlig dragrace-lisens. Ifølge NBFs lisensinformasjon for dragrace kan yngste klasse (Junior Stock) startes fra 8 års alder, og alle lisenser krever gyldig medlemskort i en NBF-tilsluttet klubb. For de langsommere klassene (ET 10.00 og saktere) kreves bestått teorikurs eller gyldig dragrace-lisens, pluss tre godkjente kjøringer med bilen. Raskere klasser (ET 7.50–9.99 og 6.00–7.49) krever i tillegg ti dokumenterte kjøringer, blindtest og godkjent pakking og bruk av bremseskjerm.

Ifølge NBFs prisliste for 2026 koster en senior personlig dragrace-lisens 2 000 kroner og en vognlisens 1 350 kroner, mens juniorlisens koster 970 kroner og junior vognlisens 570 kroner. NBFs styre har ikke justert prisene fra 2025 til 2026, og avgiftene reduseres med 50 prosent etter 1. september.

Sikkerhetsutstyret kontrolleres av teknisk sjef før hvert stevne. Bilsportbokas generelle tekniske bestemmelser for dragrace stiller blant annet krav til godkjent hjelm og til polstring der førerens hjelm kan komme i kontakt med veltebur. Nyere biler lånes ofte fra klubben eller bygges gradvis om – mange stevner åpner også for «Street Legal»-klasser der vanlige, uregistrerte biler kan kjøre med enkeltløps- eller årslisens.

Hvorfor det må skje på bane

Dragracing på offentlig vei er ikke lovlig i Norge. Ifølge vegtrafikkloven § 6 sjette ledd gjelder fartsgrensene ikke for konkurransekjøring eller trening til konkurransekjøring – men bare når dette skjer på en særskilt bane eller vei som er stengt for all annen trafikk, og med tillatelse fra Statens vegvesen. Utenfor slike arrangementer gjelder de vanlige fartsgrensene og aktsomhetskravene i loven fullt ut.

Det er derfor stevner på godkjente baner som Gardermoen Raceway som gjør det mulig å dyrke interessen lovlig – der er banen stengt for annen trafikk og løpene er sanksjonert av NBF.