Sluttavtale: hva kan du forhandle om?

Hva er en sluttavtale?

En sluttavtale er en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om at arbeidsforholdet avsluttes, som regel etter forhandlinger. Sluttavtalen erstatter en formell oppsigelse og regulerer vilkårene for avslutningen: kompensasjon, oppsigelsestid, referanser og eventuelle klausuler.

Sluttavtaler inngås typisk i situasjoner der arbeidsgiver ønsker å avslutte arbeidsforholdet, men vil unngå en formell oppsigelsesprosess med risiko for søksmål. Det kan også skje på arbeidstakerens initiativ. Husk: en sluttavtale er bindende når den er signert — ta deg god tid og vurder nøye før du skriver under.

Hva kan du forhandle om?

Etterlønn er det mest åpenbare punktet. Standard er gjerne 1–3 månedslønner, men ved langt ansettelsesforhold, høy stilling eller uklar oppsigelsesgrunn kan du forhandle deg opp til 6–12 måneder. Etterlønn utbetales normalt som lønn over tid, men kan også betales som engangsbeløp.

Frigjort arbeidstid: Mange sluttavtaler inneholder en frigjøringsklausul der du slipper å møte opp i oppsigelsestiden og kan begynne i ny jobb umiddelbart, samtidig som lønn og goder løper. Dette er svært verdifullt.

Referanser: Avtal skriftlig hvem arbeidsgiver oppgir som referanse og hva de skal si. Dersom arbeidsforholdet avsluttet i konflikt, er en nøytral og avklart referansebeskrivelse viktig for din videre karriere.

Taushetsplikt: Begge parter kan ha interesse av gjensidig taushetsplikt om avtalens innhold. Arbeidsgiver ønsker gjerne at du ikke forteller kolleger hva du fikk — du vil kanskje at arbeidsgiver ikke forteller hvorfor du sluttet.

Skattemessig behandling av sluttavtalen

Etterlønn fra en sluttavtale er som utgangspunkt skattepliktig inntekt. Imidlertid gir skatteloven § 5-15 et skattefritak for det som kalles «etterlønn og avgangsvederlag» — det vil si ekstra kompensasjon utover ordinær lønn i oppsigelsestiden.

Skattefritaket gjelder de første 1,5 G (ca. 186 000 kr i 2024). Alt utover dette beløpet skattlegges som vanlig lønn. Er du 62 år eller eldre, er fritaket 3 G.

Dersom sluttavtalen inneholder et engangsbeløp, vil dette også vurderes etter disse reglene. Arbeidsgiver foretar skattetrekk, men det lønner seg å sjekke med en regnskapsfører eller advokat for å maksimere skatteeffekten — for eksempel ved å fordele utbetalingen over to kalenderår.

Konsekvenser for dagpenger fra NAV

Inngår du sluttavtale på grunn av egne forhold (for eksempel at du selv ønsket å slutte), kan NAV ilegge karantenetid på inntil 18 uker uten dagpenger. Dette er fordi du anses å ha sagt opp selv uten rimelig grunn.

Inngår du sluttavtale fordi arbeidsgiver har initiert prosessen, og du ikke hadde noe reelt alternativ, kan du argumentere for at du ble sagt opp — noe som gir rett til dagpenger uten karantenetid. Dokumenter kommunikasjonsprosessen nøye.

Råd: Kontakt NAV-kontoret ditt og forklar situasjonen før du inngår sluttavtalen. Få klarhet i om du vil ha rett til dagpenger og eventuell karantenetid. Avklar også om etterlønn regnes som lønn som forsinker dagpengene.

Ikke si opp selv — la arbeidsgiver ta initiativet

Det viktigste rådet i enhver oppsigelsessituasjon: si ikke opp selv. Dersom arbeidsgiver ønsker å avslutte arbeidsforholdet, er det arbeidsgiver som bør ta initiativet til sluttavtale eller formell oppsigelse. Sier du opp selv, mister du normalt rettigheten til dagpenger fra NAV.

Er du i en situasjon der du opplever press til å slutte, kontakt umiddelbart fagforening eller advokat. Psykisk press for å få noen til å slutte frivillig kan i seg selv være ulovlig, og gir deg en sterkere forhandlingsposisjon.

Dersom arbeidsgiver har initiert en prosess, be om skriftlig dokumentasjon på begrunnelsen. Dette styrker din posisjon i forhandlingene og kan være avgjørende i en eventuell rettssak.

Bruk fagforening og advokat

Er du organisert, kontakt fagforeningen din umiddelbart. De fleste forbund dekker advokatbistand i arbeidssaker, inkludert sluttavtaleforhandlinger. En erfaren arbeidsrettsadvokat kan øke sluttavtalebeløpet betraktelig og sikre at klausuler er rimelige.

Er du ikke organisert og beløpene er store, vurder å engasjere en privatpraktiserende arbeidsrettsadvokat. Honoraret er ofte mye lavere enn gevinsten av en bedre forhandlet avtale.

Ta aldri imot et tilbud om sluttavtale uten å be om betenkningstid — typisk en uke er rimelig. Arbeidsgivers første tilbud er sjelden det beste, og at de tilbyr noe betyr at de ønsker en avtale. Det gir deg forhandlingskort.

Sjekkliste: hva skal stå i sluttavtalen?

En god sluttavtale bør regulere følgende punkter:

• Sluttdato for arbeidsforholdet
• Etterlønn — beløp, utbetalingsform og tidsrom
• Frigjøringsklausul (om du slipper å møte opp)
• Utbetaling av feriepenger og opptjent ferie
• Retur av bedriftens eiendeler (PC, bil, mobiltelefon)
• Attest — hva den skal inneholde og hvem som undertegner
• Referanseperson og referanseinnhold
• Gjensidig taushetserklæring om avtalens innhold
• Eventuelle konkurranseklausuler — sjekk gyldighet
• Bekreftelse på at alle krav er gjort opp (kvitteringsklausul)