Smart hjem i praksis: varmestyring, lås og hva det faktisk sparer

Smart hjem: mer enn lys

Smart hjem er ikke lenger bare automatiske lysscener. De største gevinstene for norske husstander ligger i varmestyring, adgangskontroll og hvor godt systemene snakker sammen via standarder som Zigbee, Z-Wave og Matter. Lys er dekket i en egen sammenligning av IKEA, Philips Hue og Nanoleaf; denne artikkelen ser på oppvarming, lås og sikkerhet – og hvor realistisk besparelsen faktisk er.

Det viktigste skillet å kjenne til før man kjøper noe: enheter som plugges i en stikkontakt eller skrus inn i en lampesokkel kan installeres selv. Skal en bryter, dimmer eller termostat derimot kobles til boligens faste elektriske anlegg, skal arbeidet utføres av en registrert elektrovirksomhet, ifølge Elsikkerhetsportalen.

Zigbee, Z-Wave og Matter: hvordan enhetene snakker sammen

Smarthjem-enheter kobles sammen via trådløse protokoller. Zigbee og Z-Wave er to etablerte, lavenergi mesh-protokoller som blant annet brukes av produsenter som IKEA, Philips og Heatit, mens Matter er en nyere, åpen standard fra Connectivity Standards Alliance, støttet av blant andre Amazon, Apple, Google og Samsung, som skal gjøre enheter fra ulike produsenter kompatible med samme app. Z-Wave Alliance oppgir at over 4 500 produkter på markedet i dag er Z-Wave-sertifisert.

Mange systemer har også en lokal hub eller kontrollenhet som styrer grunnleggende funksjoner uten at det er avhengig av internett-tilkobling, men fjernstyring fra utenfor hjemmet krever som regel nett.

Hvorfor varmestyring er der besparelsen ligger

Oppvarming er det som gir størst potensial for besparelse i et smart hjem, fordi det normalt er den største enkeltposten på strømregningen i norske boliger. Hvor mye den enkelte husstand faktisk sparer i kroner avhenger av isolasjon, oppvarmingskilde, vaner og strømpris, og det finnes ingen generell prosentsats for besparelse som gjelder alle boliger.

Standardene i tall

Z-Wave har mer enn 4 500 produkter på markedet, ifølge Z-Wave Alliance. Matter er en åpen bransjestandard fra Connectivity Standards Alliance, støttet av blant andre Amazon, Apple, Google og Samsung, som skal gjøre det lettere å blande produkter fra ulike produsenter.

Hva som kan installeres selv – og hva som krever elektriker

Enheter som kobles til en vanlig stikkontakt eller skrus inn i en lampesokkel, som smarte plugger og de fleste smartpærer, kan installeres selv uten fagperson.

Skal en smart bryter, dimmer eller termostat derimot kobles til boligens faste elektriske anlegg – altså monteres fast i veggen på samme måte som en vanlig bryter – skal arbeidet utføres av en registrert elektrovirksomhet, ifølge Elsikkerhetsportalen. Dette gjelder uavhengig av om enheten også styres via app, og er en sikkerhetsregel, ikke en formalitet.

En stabil WiFi-ruter med god dekning i hele boligen er en forutsetning for de fleste systemer, og enkelte produsenter anbefaler et eget 5 GHz-bånd i tillegg til 2,4 GHz for bedre stabilitet.

Lys: se den separate sammenligningen

Smart belysning er det mest utbredte og rimeligste stedet å starte, med systemer fra IKEA, Philips Hue og Nanoleaf blant de mest brukte i norske hjem. Philips Hue krever en egen Hue Bridge for fjernstyring og bred plattformstøtte, mens IKEAs nyere KAJPLATS-serie bygger på Matter over Thread. En fullstendig sammenligning av pris, plattformstøtte og bruksområde finnes i Smartlys hjemme: IKEA, Philips Hue og Nanoleaf – slik skiller systemene seg.

Varmestyring: hva passer til norske oppvarmingssystemer

De fleste norske boliger varmes med elektriske panelovner eller elektrisk gulvvarme, ikke med en sentral kjele. Det er en viktig forskjell når man velger termostatsystem: Netatmos Smart Thermostat er ifølge produsentens egen produktside kompatibel med de fleste individuelle kjeler, luft-til-vann-varmepumper og ved-/pelletsovner. Elektriske panelovner og elektrisk gulvvarme er ikke nevnt blant systemene den styrer.

For elektrisk oppvarming finnes det norske og skandinaviske alternativer bygget for nettopp dette: Mill lager WiFi- og Matter-tilkoblede panelovner med app-styring og ukeprogram, Adax tilbyr WiFi-termostater og -panelovner for norske forhold, Heatit er en norsk produsent av Z-Wave- og WiFi-termostater for elektrisk gulvvarme, og Futurehome er en norsk smarthjem-plattform som automatiserer oppvarming og strømforbruk etter strømpris, blant annet sammen med Nobø-produkter.

Dette er reelle, navngitte produkter og leverandører – artikkelen gir ingen anbefaling eller rangering mellom dem, siden valget avhenger av hvilket oppvarmingssystem boligen allerede har.

Vanlige misforståelser

Enkelte utbredte antagelser om smart hjem stemmer ikke:

• Man må bytte ut alle bryterne: Nei. Smarte brytere kan installeres i tillegg til, eller i stedet for, vanlige brytere – men fast montering krever elektriker, se over.
• Smart hjem er bare for de med stort budsjett: Nei. En enkelt smartplugg eller -pære er billig og krever ingen installasjon utover en vanlig stikkontakt eller lampesokkel.
• Systemet slutter å virke uten internett: Som regel nei. Mange systemer har en lokal hub som styrer grunnfunksjoner uten nett, men fjernstyring fra utenfor hjemmet krever tilkobling.
• Man er låst til én leverandør for alltid: Delvis usant. Enheter som følger åpne standarder som Zigbee, Z-Wave eller Matter kan i mange tilfeller kombineres eller byttes ut, men ikke alt fungerer sømløst på tvers av merker.
• Enhver smart bryter eller termostat kan installeres selv: Nei – se elektrikerkravet over. Dette er den vanligste misforståelsen.

Lås og adgangskontroll

Smarte dørlåser gjør det mulig å låse og låse opp uten fysisk nøkkel, og å gi midlertidig tilgang til andre. Gjeldende modell fra Nuki for skandinaviske dører er Smart Lock Ultra Nordics, som ifølge produsenten er laget for vanlige skandinaviske oval- og rundsylindere med vrider eller nøkkel på innsiden, og monteres på den eksisterende sylinderen uten boring. Låsen støtter Matter, ifølge samme kilde.

FG-godkjente låser er et forsikringskrav for bedrifter og næringsliv, ifølge Certego; for privatbolig bør man sjekke vilkårene i eget forsikringsselskap før man bytter lås. FG (Forsikringsselskapenes Godkjennelsesnevnd) fastsetter selv kravene til hva som regnes som en godkjent lås, se FGs regelverk for låser. En smartlås som monteres utenpå en eksisterende sylinder endrer ikke sylinderens egen godkjenning – det er den underliggende mekaniske låsen som eventuelt er FG-godkjent, ikke tilleggsmodulen.

Bevegelsessensorer og dør- eller vinduskontakter kan varsle i appen ved uventet aktivitet, men er ikke det samme som et overvåket alarmanlegg med utrykning.

Standarder å se etter: Z-Wave og Matter

Z-Wave Alliance oppgir at over 4 500 produkter på markedet er Z-Wave-sertifiserte, mens Matter – utviklet av Connectivity Standards Alliance – støttes av blant andre Amazon, Apple, Google og Samsung, ifølge Z-Wave Alliance og Connectivity Standards Alliance.

Ett system eller kombinere flere?

Et vanlig valg er om man skal holde seg til ett økosystem, for eksempel alt fra IKEA eller alt fra Google, eller kombinere enheter fra flere produsenter. Home Assistant er gratis og kildeåpen programvare som kan koble sammen enheter fra ulike merker og protokoller, og som kan kjøres lokalt på egen maskinvare uten skytjeneste.

Norske plattformer som Futurehome tilbyr en ferdig løsning for husstander som vil ha varmestyring og strømoptimalisering uten å sette opp egen programvare, men typisk med færre tilkoblede produkttyper enn en åpen løsning. Hvilket valg som passer best avhenger av hvor mye tid man vil bruke på oppsett, og om man allerede har utstyr fra bestemte merker.

Hva koster det, og hvor realistisk er sparingen?

Kostnaden for et smarthjem-system varierer stort med hvor mange enheter man kjøper og hvilket økosystem man velger, og prisene endrer seg ofte – denne artikkelen oppgir derfor ingen faste kronebeløp for enkeltprodukter.

Den største potensielle økonomiske gevinsten er knyttet til varmestyring, men det finnes det ingen dokumentert, generell besparelsesprosent som gjelder for alle boliger – det avhenger av isolasjon, oppvarmingskilde og strømpris.

Gevinsten ved låser og sensorer er vanskeligere å tallfeste i kroner, men handler mer om praktisk bekvemmelighet: å kunne gi noen midlertidig tilgang, eller få varsel om at en dør eller et vindu åpnes uventet.

Hvor man kan starte

Det enkleste og billigste stedet å starte er med enheter som ikke krever fast installasjon: en smartpære, en smartplugg eller en trådløs sensor kan installeres uten fagperson og gir en pekepinn på hvordan systemet og appen fungerer.

Skal man gå videre til varmestyring med en termostat som kobles til boligens faste anlegg, eller til en smart bryter eller dimmer, må installasjonen gjøres av en registrert elektrovirksomhet, ifølge Elsikkerhetsportalen.

En smartlås eller flere sensorer kan legges til etter hvert, avhengig av behov – det er ikke nødvendig å sette opp alt samtidig.