Hva kan en smartklokke gjøre for en eldre som bor alene? Gjennomgang av falldeteksjon, nødanrop og hvordan kommunal trygghetsalarm skiller seg fra en smartklokke.
Innhold i artikkelen (5)
Hvorfor fall er utgangspunktet
Fall er den vanligste ulykkestypen blant eldre, og det er derfor trygghetsfunksjoner i klokker og alarmer stort sett handler om nettopp fall. Folkehelseinstituttet oppgir at omtrent 30 prosent av deltakerne i aldersgruppen 70–79 år rapporterte at de hadde falt én eller flere ganger det siste året, og at omtrent halvparten av ulykkesskadene i denne aldersgruppen skjer i eller utenfor boligen, de fleste innendørs.
Helsedirektoratet anslår at fall var den nest mest kostbare tilstanden i Norge i 2019 etter demens, med helsekostnader på om lag 14,5 milliarder kroner, og at antallet årlige hoftebrudd er ventet å fordobles fra 2020 til 2050.
Denne artikkelen er ingen test. Ingen av klokkene er prøvd ut for denne gjennomgangen, og det gis derfor ingen rangering og ingen vinner. Det som står her, er hva produsentene og norske helsemyndigheter selv oppgir at funksjonene gjør — og hva de ikke gjør.
Start med trygghetsalarmen, ikke med klokken
Det viktigste å vite før man handler: trygghetsalarm er en kommunal helse- og omsorgstjeneste, ikke et produkt man kjøper av en teleoperatør. Helsedirektoratet beskriver trygghetsalarm som en alarmknapp som bæres rundt halsen eller på håndleddet, og som utløses ved fall, sykdom eller behov for akutt hjelp. Alarmen kan tildeles både forebyggende og på grunn av utrygghet, falltendens, sykdom, svekket syn eller svimmelhet.
Alarmen er koblet til en mottakssentral som håndterer kontakten videre mot hjemmetjenesten. Det er forskjellen fra en smartklokke: bak en trygghetsalarm står det en bemannet tjeneste som er forpliktet til å følge opp. Flere kommuner tilbyr i tillegg lokaliseringsteknologi med GPS gjennom samme ordning.
Tildelingen skjer etter en individuell vurdering i kommunen, og du får et skriftlig vedtak. Er behovet trygghet ved akutte hendelser, bør søknad til kommunen komme før man handler elektronikk.
Apple Watch — falldeteksjon og nødanrop
Apple Watch er ikke laget for eldre, men har de mest gjennomarbeidede trygghetsfunksjonene av de vanlige smartklokkene. Apple oppgir at falldeteksjon finnes på Apple Watch SE og nyere, Apple Watch Series 4 og nyere og Apple Watch Ultra og nyere. Registrerer klokken et hardt fall, varsler den med vibrasjon og lyd. Beveger du deg ikke i løpet av omtrent ett minutt, ringer klokken nødetatene automatisk og sender posisjonen din til nødkontaktene dine.
Et detaljert poeng som er verdt å kjenne til: Apple oppgir at falldeteksjon slås på automatisk for brukere som har oppgitt at de er 55 år eller eldre. Funksjonen er bare tilgjengelig for brukere over 18 år.
Av helsefunksjoner oppgir Apple at EKG-appen er tilgjengelig på Apple Watch Series 4 og nyere, og at klokken kan gi varslinger om ujevn hjerterytme, om høyt blodtrykk og om søvnapné.
Her må én utbredt misforståelse ryddes bort: ingen Apple Watch måler blodtrykk. Klokken kan varsle om tegn på høyt blodtrykk over tid, men den erstatter ikke en blodtrykksmåler, og et varsel er ikke en måling.
Den praktiske begrensningen er at Apple Watch krever iPhone. Bruker den eldre en Android-telefon, faller alternativet bort.
Garmin — hendelsesregistrering er ikke det samme som falldeteksjon
Garmin har en funksjon som ofte omtales som falldeteksjon, men som fungerer annerledes. I Garmins egen brukerveiledning heter den hendelsesregistrering, og beskrivelsen er tydelig: funksjonen er en tilleggsfunksjon og skal ikke brukes som eneste måte å tilkalle nødhjelp på.
Registrerer klokken en hendelse mens telefonen er tilkoblet, sender Garmin Connect-appen en automatisk tekstmelding og e-post med navn og GPS-posisjon til nødkontaktene dine etter 15 sekunder, med mulighet til å avbryte. Garmin oppgir samtidig at appen ikke kontakter nødetatene på dine vegne.
To forutsetninger må være på plass: nødkontakter må være satt opp i Garmin Connect på forhånd, og hendelsesregistrering er bare tilgjengelig for enkelte utendørsaktiviteter. Det betyr at funksjonen ikke fanger opp et fall i stua.
For en aktiv eldre som går tur alene er dette et reelt ekstra sikkerhetsnett. For noen som først og fremst er utrygg hjemme, er det ikke løsningen.
Slik vurderer du valget
Begynn med å skille de to behovene. Trenger personen hjelp som faktisk kommer når noe skjer, er det trygghetsalarm fra kommunen som gir det. Trenger personen i tillegg helsedata, aktivitetsmåling og varsler, er en smartklokke et supplement — ikke en erstatning.
Sjekk hvilken telefon som allerede er i bruk, siden det avgjør hvilke klokker som er aktuelle i det hele tatt. Sjekk også hvem som skal motta varslene, og at de faktisk er satt opp som nødkontakter før klokken tas i bruk.
Vurder ladingen nøkternt. En klokke som må lades ofte, er en klokke som ligger i skuffen den dagen den trengs. Det er en av de vanligste grunnene til at slike anskaffelser ikke virker etter hensikten.
Og sett funksjonene opp sammen med personen som skal bruke dem, ikke for henne. En trygghetsfunksjon som eieren ikke vet finnes, er ingen trygghetsfunksjon.
Emner
