Smiing som hobby: Guide til esse, ambolt og smidde gjenstander

Smiingens lange norske tradisjon

Smiing er ett av menneskenes eldste håndverk. I norsk jernalder (ca. 500 f.Kr.–1050 e.Kr.) fikk jernproduksjonen stor betydning for samfunnsutviklingen, og smeden var en høyt skattet yrkesgruppe — faget ble nærmest oppfattet som en overmenneskelig kunst, ifølge Store norske leksikon. Fra jernaldergraver er det funnet smedutstyr som ambolter, slegger, hammere, tenger og filer. Ved Kulturhistorisk museum, UiO rekonstruerte smedene Vegard Vike og Anders Helseth Nilsson i 2016 øksen fra vikingtidsgraven på Langeid, fra å raffinere myrmalmsjern til herdbart stål i øksebladet og selve smiingen av øksehodet.

Bygdesmeden holdt fram som en lokal institusjon langt inn på 1800-tallet, men ifølge Store norske leksikon er påstanden om at smie fantes på de fleste gårder en betydelig overdrivelse — konsentrasjonen var størst på Vestlandet og i Oppland og Hedmark. I Hornindal var det i 1900 88 menn som helt eller delvis livnærte seg av smiing, hvorav 33 var ljåsmeder, ifølge Store norske leksikon.

I dag er smiing en voksende hobby. Det er noe unikt tilfredsstillende ved å forme varmt metall med hammer og ambolt, og mange opplever det som en meditativ aktivitet langt fra skjermenes verden.

Essen — smiingens hjerte

Essen er ovnen der jernet varmes opp til smitemperatur. For stål ligger denne mellom 800 og 1200 °C, ifølge Store norske leksikon. Det finnes ulike typer:

• Kullesse: Tradisjonell, bruker kull (koks). Gir høy og jevn varme. Krever vifte/blåsebelg.
• Gassfyrte smedeesser: Propan-drevet, lettere å styre temperatur. Godt valg for nybegynnere.
• Elektrisk varmeovn: Fin for temperering og herding, men ikke vanlig for selve smingen.
• DIY-esse av propantank: Populær hjemme­løsning — bygges av brukt propanflaske og ildfast mur.

Ambolt, hamre og tang

Ambolten er arbeidsflaten der jernet formes. En tyngre ambolt står roligere under arbeidet og gir mindre vibrasjonstap enn en lett ambolt, men selve vektbehovet varierer med hva du skal lage.

Smidehammerne varierer fra lette for delikat arbeid til tunge for grov forming. Tang brukes til å holde det glødende jernet — aldri bruk bare hendene. Fil, kiler, stempler (punches) og ulike former er ytterligere nyttige hjelpemidler, og har du fra før annet håndverktøy hjemme, kan mye av det gjenbrukes i smia.

Grunnleggende smiteknikker

Store norske leksikon skiller mellom friformsmiing, der emnet formes fritt mellom ambolt og hammer, og senkesmiing, der emnet presses ferdig i en form (senke) — sistnevnte brukes hovedsakelig industrielt og er lite aktuelt for hobbysmeder, ifølge Store norske leksikon. Etter at gjenstanden er formet kan stålet varmebehandles for å bli hardere: herding skjer ved gløding på 770–850 °C avhengig av karboninnhold, etterfulgt av rask avkjøling i vann eller olje, og deretter anløping i ovn ved 250–650 °C avhengig av ønsket hardhet — lavere anløpingstemperatur gir hardere, men mer sprøtt stål, mens høyere temperatur gir seigere stål. Hvor godt stålet lar seg herde, avhenger av karboninnholdet: ifølge Store norske leksikon er lavkarbonstål (ca. 0,05–0,3 prosent karbon) mykt, lett å sveise og formbart, men lar seg ikke herde nevneverdig, mens middels og høyt karbonstål (fra ca. 0,3 prosent karbon og oppover) kan herdes og brukes til verktøy og kniver — på bekostning av duktilitet og sveisbarhet.

Enkle prosjekter for nybegynnere

Start med å forme en enkel S-krok av rundjern — dette trener alle grunnteknikkene uten å kreve mange verktøy. Deretter kan du prøve en stålspatel, en liten kniv av rundjern, et hesteskoformet smykke eller et dekorativt blad.

Etter hvert kan du ta fatt på mer avanserte prosjekter som fullt smidde kniver med trehåndtak, smidde kroker og beslag til hageport, eller dekorative jernelementer til hytte og hjem. Norsk Smedforening arrangerer det norske mesterskapet i smiing årlig og er et sted å møte andre smeder og lære av dem.

Sikkerhet ved smiing

Smiing innebærer åpen ild, glødende metall og gnister — sikkerhet er ikke valgfritt. Bruk lærforkle og brannhansker (men aldri støvete hansker som fanger gnister). Ved varmt arbeid som smiing og sveising krever Arbeidstilsynet egnet øyebeskyttelse, og støynivået kan bli så høyt at hørselsvern er nødvendig. Ha alltid et brannslukningsapparat i nærheten.

Karbonmonoksid (kullos) er en fargeløs og luktfri gass som bindes 200–300 ganger sterkere til blodets hemoglobin enn oksygen og blokkerer oksygentransporten; selv kort eksponering kan gi hodepine, kvalme og svimmelhet, ifølge Arbeidstilsynet. Sørg derfor for god mekanisk ventilasjon i smieverkstedet. Ha aldri vann i nærheten av essen — sprut av varmt metall i vann kan lage eksplosive dampbobler.

Bruker du en propandrevet esse hjemme, gjelder DSBs grenser for oppbevaring av brannfarlig gass: maksimalt 55 liter (to 11 kg-flasker) inne i boenheten, og opptil 90 liter i en frittstående bod eller garasje. Flaskene skal alltid stå oppreist og aldri oppbevares i kjeller eller loft, ifølge Fredrikstad kommune, som gjengir Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) regelverk.

Norske smedmiljøer og ressurser

Norsk Smedforening, stiftet i 2002 som den første formelle smedorganisasjonen i landet på om lag 50 år, er åpen for alle med interesse for smiing — kniv, redskap, restaurering eller kunstsmiing. Foreningen gir medlemmer abonnement på bladet JERN og arrangerer blant annet det norske mesterskapet i smiing. Vil du ta faget som yrke, tilbyr Hjerleid Handverksskole og Odda videregående skole Vg2 smed, som etter to års læretid kan føre fram til fagbrev.

Norges Husflidslag har lokallag mange steder i landet som arrangerer smikurs for nybegynnere.

Internasjonalt er ABANA (Artist-Blacksmith's Association of North America), stiftet i 1973, en stor ressurs med kurs, konferanser og et nettverk av lokale smedgrupper. Den britiske smeden Alec Steele, som har millioner av abonnenter på YouTube, er en av de mest sette smiingsformidlerne for nybegynnere som vil lære hjemme.