Sognefjellet om sommeren: biltur, vandring og utsikt på taket av Norge

Sognefjellsvegen — taket av Norge

Sognefjellsvegen, fylkesvei 55 (Fv55) over Sognefjellet, er Nord-Europas høyeste fjellovergang og en av de mest dramatiske bilveiene på kontinentet. Vegen kobler Fossbergom i Lom med Gaupne i Luster kommune, en strekning på 108 kilometer, og stiger til sitt høyeste punkt ved Fantesteinen, 1 434 meter over havet. Underveis passerer du Turtagrø og Fortunsdalen før vegen følger Lustrafjorden forbi Skjolden og ned til Gaupne, i en spektakulær veksling mellom brefall, fjellvann, steinørken og grønne daler.

Sognefjellet er en av Norges 18 nasjonale turistvegar — veistrekninger som er valgt ut for enestående naturopplevelse og tilrettelegging. Vegen sto ferdig som bilveg i 1938 og fikk status som nasjonal turistveg i 1997, med en oppgradering fullført i 2003. To av rasteplassene er tegnet av Jensen & Skodvin Arkitektkontor: Oscarshaug, oppkalt etter kong Oscar 2.s ferd over fjellet i 1860, og Mefjellet med steinskulpturen til Knut Wold og utsikt mot Fannaråkbreen.

De beste stopp-stedene langs vegen

Sognefjellsvegen har mange stoppesteder som er verdt å bruke tid på. Her er høydepunktene fra nord (Lom) til sør (Gaupne).

• Lom stavkirke — stavkirke med kjerne fra rundt 1160, utvidet på 1630–1660-tallet av byggmester Werner Olsen, ved starten av ruten i Lom sentrum
• Norsk Fjellsenter i Fossbergom — museum og nasjonalparksenter for Jotunheimen, Breheimen og Reinheimen
• Spiterstulen — privat drevet fjellstue, ikke DNT-hytte, og utgangspunkt for tur til Galdhøpiggen
• Fantesteinen — steinblokker ved veiens høyeste punkt, oppkalt etter «fantar» som skal ha ranet reisende her på 1600–1700-tallet
• Oscarshaug — utsiktspunkt mot Hurrungane og Store Skagastølstind
• Turtagrø Hotel — historisk fjellhotell og base for klatring og turer i Hurrungane
• Fortun og Fortunsdalen — grønn dal ned mot Sognefjorden
• Skjolden — landsby ved enden av Lustrafjorden, siste tettsted før vegen når Gaupne

Vandringer fra Sognefjellsvegen

En av de store fordelene med Sognefjellsvegen er at vegen tar deg høyt til fjells, og derfra kan du gå på topptur uten lang tilstigning. Galdhøpiggen, Norges høyeste fjell på 2 469 moh., er tilgjengelig fra Spiterstulen langs vegen. Den enkleste ruta er 6 kilometer hver vei med 1 478 høydemeter, normalt 4–6 timer i hver retning, og krysser ikke bre. En mer krevende rute går over Svellnosbreen, der Spiterstulen anbefaler å ta med fjellfører.

Fra Turtagrø åpner seg inngangen til Hurrungane — en vill og bratt fjellmassiv med klatremuligheter i internasjonal klasse. Store Skagastølstind (Storen), 2 405 moh., er Norges tredje høyeste fjell og et av landets mest prestisjetunge klatremål; det ble første gang bestrøket av den britiske klatreren William Cecil Slingsby i 1876. Guidede klatreturer i Hurrungane kan bestilles gjennom Turtagrø Hotel, i samarbeid med fjellførerselskapet Breogfjell.

Flere av toppene og breovergangene rundt Sognefjellet forutsetter bre-erfaring eller sertifisert fjellfører — DNTs fjellvettregler fremhever gode veivalg og edruelig vurdering av forholdene som det viktigste for å unngå ulykker i høyfjellet. Sognefjellshytta og Krossbu tilbyr daglig guidet brevandring om sommeren, blant annet til Fannaråkhytta på 2 068 moh., Norges høyest beliggende betjente DNT-hytte.

Turtagrø — det historiske fjellhotellet

Turtagrø Hotel er ett av Norges mest historisk interessante fjellhotell. Det første hotellbygget sto ferdig i 1888 og gjorde Turtagrø til et møtested for klatrere fra hele Europa som ville bestige Storen (Store Skagastølstind). Den britiske klatreren William Cecil Slingsby, som gjorde førstebestigningen av Storen i 1876, regnes som «far til norsk fjellklatring», og hotellet har fortsatt et bibliotek og gjenstander fra hans tid.

Det opprinnelige hotellbygget brant ned i 2001, og et nytt hotell sto ferdig i 2002. Turtagrø ligger ved Fortunsdalen, der Sognefjellsvegen begynner sin spektakulære siste nedstigning mot Sognefjorden, og er i dag base for turer i Hurrungane og Jotunheimen. Hotellet holder åpent fra påske til midten av september; belegget er høyt i juli–august, og booking anbefales.

Sognefjellet for naturfotografer

Sognefjellet er et av Norges høyest beliggende områder for naturfotografi. Det åpne høyfjellet gir fri sikt i alle retninger, og kombinasjonen av bre, snøfelter, klart fjellvann og dramatiske skyer gir et vidt spekter av motiver. Tidlig morgen og kveld er de beste tidspunktene for lys — den lyse sommernatten gjør det mulig å fotografere i vakkert kveldslys selv etter midnatt.

Fjellblomster er en annen attraksjon — Sognefjellsplatået har et mangfold av arktiske og alpine planter. Villrein fra Vest-Jotunheimen villreinområde, med et forvaltningsmål på rundt 400 dyr, holder også til i fjellene rundt Sognefjellet og kan plutselig dukke opp langs veien.

Når er vegen åpen?

Sognefjellsvegen stenger normalt for vinteren i løpet av november og åpner igjen i april–mai, ifølge Nasjonale turistveger. Nøyaktig åpnings- og stengedato varierer fra år til år avhengig av snøforholdene, og Statens vegvesen oppdaterer løpende informasjon om stengte fjelloverganger.

Den beste perioden å kjøre er mellom slutten av juni og begynnelsen av september. Da er vegen normalt åpen og sommeren på sitt beste. Men sjekk alltid de aktuelle forholdene — høyfjellet kan få snø selv i august.

• Sjekk vegvesen.no for oppdatert info om stengte fjelloverganger
• Normal vinterstengning: fra november — åpner igjen i april/mai
• Beste kjøreperiode: slutten av juni til begynnelsen av september
• Ha med sommerklær og vinterklær — været kan skifte dramatisk

Praktiske tips for biltur på Sognefjellet

Kjør rolig og nyt utsikten — dette er ikke en vei for å komme raskt frem. Sett av minst en hel dag fra Lom til Skjolden med stopp underveis. Tanke bilen i Lom eller Gaupne — det er ingen bensinstasjon høyt oppe på fjellet.

Ta med niste og kaffekoker for et utendørs fjellfrokost. Ha alltid med varme klær, regnponcho og solkrem — høyfjellslyset er sterkt og temperaturen kan falle raskt. Mange rasteplasser langs veien er utstyrt med informasjonstavler om geologi, flora og kulturhistorie.