Sokrates kontra Platon: To verk av filosofi, en dialektikk

To stoffer av filosofi i én person

Sokrates og Platon var ikke to separate filosofer — Platon var Sokrates' elev, og det meste vi vet om Sokrates kommer fra Platons skrifter. Allikevel, er de to fundamentalt forskjellige tenkere med helt andre tilnærminger til filosofi. Sokrates var en spørmål-stiller; Platon var en teori-bygger. Sokrates søkte sannhet gjennom dialog; Platon søkte sannhet gjennom abstrakte idéer.

Sokrates levde i Athen fra 469 til 399 f.Kr., og han skrev aldri ned noe som helst. Istedet gikk han omkring i gatene og stilte spørsmål til unge menn. Han spurte dem 'Hva er rettferdighet?' eller 'Hva er dyd?' Når de prøvde å svare, viste han dem at svarene deres ikke var konsistente eller logisk så de inkonsistensene i sin egen tankegang. Dette var ikke for å være dum, men for å utvikle tankene deres.

Platon, som var omkring 40 år yngre, observerte Sokrates' metode og skrev ned dialogene — eller i det minste sine fortolkninger av dem. Platon tolket også Sokrates' spørsmål som peker en retning: at det finnes en ideell verden av perfekte former ('Ideas') som ligger bak den materielle verden vi oppfatter. Sokrates ville trolig ikke ha godtatt Platons tolkning helt, men vi vil aldri vite sikkert.

Tall og trender

Sokrates levde 469-399 f.Kr. i Athen, og skrev aldri noe ned. Platon levde 428-348 f.Kr. og skrev omkring 30 dialoger. Sokrates-metoden, kalt 'elenchus', handler om å stille spørsmål for å avdekke motstridelser. Over 10 000 filosofi-studenter verden rundt leser ennå Platons dialoger hvert år. Sokrates ble henrettet i 399 f.Kr. da han var 70 år, anklaget for å korrupte unge folk og ikke tro på gudene.

Sokrates og kunsten å stille spørsmål

Sokrates' største innretning var å være dum. Han hevdet ikke å vite noe som helst — han sa 'Jeg vet at jeg ingenting vet'. Men når unge menn kom til ham og hevdet å vite alt om dyd eller rettferdighet, viste han dem at de var ikke konsistente. Ved å stille spørsmål steg for steg, fikk han dem til å innse sine egne motstridelser. Dette kalles Sokrates-metoden, eller elenchus på gresk.

Sokrates var ikke interessert i å lære folk kompliserte teorier. Hans mål var å få folk til å tenke bedre. Han ønsket at folk skulle innse at kunnskapen deres var ikke så sikker som de trodde, og at de måtte tenke dypere. På en måte var Sokrates en personlig filosof-trenner — han hjalp folk til å styrke sitt mentalt-muskler gjennom spørsmål og diskusjon.

Sokrates' metode er fremdeles brukt i dag, spesielt i juridisk utdanning og i 'Sokratic Method' diskusjoner. Istedet for å gi elever svarene, stiller man dem spørsmål som tvinger dem til å tenke selv. Denne metoden er kraftig fordi den gjør folk til aktive deltakere i sin egen læring, istedenfor passive mottakere av informasjon.

Platon og verden av ideale former

Platon tok Sokrates' metode som utgangspunkt, men tolket den til noe helt annet. Platon mente at det eksisterte en 'verden av ideale former' eller 'Ideas' — perfekte, uforanderlige abstraksjoner som ligger bak alle fysisk objekter. For eksempel, alle enkeltsstykker av en stol er imperfekt, men det finnes en perfekt idé av 'stolhet' som alle stoler forsøker å etterligne.

I Platons dialoger bruker han Sokrates som en karakter for å utforske disse idéene. Sokrates stiller spørsmål, og gjennom dialogen avslører de en dypere sannhet om universet. Men Platons Sokrates er ikke helt den historiske Sokrates — det er Platons tolkning av Sokrates brukt som et pedagogisk verktøy.

Platons idé-teori ble enormt innflytelsesrik. Hele vestlige filosofi og teologi ble påvirket av Platons tanke om at det fins en verden av perfekte, evige sannheter som ligger bak den materielle verden. Men det finnes ingen bevis for at Sokrates selv ville ha godtatt denne tolkningen. Det er mulig at Sokrates ville ha stilt kritiske spørsmål til Platons teori, slik han stilte kritiske spørsmål til alt annet.

Dialogen som filosofisk metode

Både Sokrates og Platon brukte dialogen som filosofisk metode. I stedet for å skrive monologer eller foredrag, skrev Platon dialoger hvor to eller flere mennesker diskuterte et tema. Sokrates var vanligvis den sentrale figuren som stilte spørsmål og lyttet. Gjennom dialogen kunne idéer bli utforsket fra flere vinkler samtidig.

Dialogen er en kraftig pedagogisk metode fordi den viser hvordan idéer møter motstand. Når Sokrates stiller et spørsmål, og noen gir et svar, kan Sokrates vise at svaret fører til motstridelser. Dette tvinger de andre personene (og leserne) til å tenke videre og å finne bedre svar. Etter flere rundes med spørsmål og svar, blir det klart at spørsmålet er mer komplisert enn det først virket.

Dialogen blir også en form for drama. Les man en dialog fra Platon, man følger en menneskelig historie med konflikter, overraskelser, og emosjonelle øyeblikk. Det er ikke abstrakt og tørt — det er levendig og engasjerende. Dette gjør filosofi tilgjengelig for mennesker som kanskje ikke ville lest akademiske traktater.

Arven fra Sokrates og Platon i dag

Sokrates' innflytelse på moderne utdanning er stor. Sokratic Method brukes fremdeles i juridiske skole, forretningsskole, og andre avanserte akademiske miljø. Lærere som bruker spørsmål istedenfor foredrag baserer seg på Sokrates' idé om at folk lærer best gjennom dialog og selvstendige tenking. Denne metoden har vist seg å være effektiv for å utvikle kritisk tenking.

Platons arv er enda mer merkelig. Hans idé-teori påvirket Christian teologi (idéen om Gud som perfekt, evig form), og den påvirket også moderna matematikk og naturvitenskap. Johannes Newton og andre vitenskapsmenn mente at matematikk var et vindusglass inn til Platons verden av perfekte former. I dag diskuterer fysikere fortsatt om matematikk er en oppdagelse eller en oppfinning — en debatt som går direkte tilbake til Platon.

For moderne filosofi og pedagogi, betyr Sokrates og Platon at det finnes to veier til sannhet: gjennom spørsmål og dialog (Sokrates), og gjennom abstrakt tenking og teori (Platon). De fleste moderne filosofer og lærere bruker begge metodene. De stiller spørsmål (som Sokrates), men de bygger også teorier (som Platon). Det er balansen mellom disse to tilnærmingene som gjør moderne intellektuell tenking så rik og mangfoldig.