Sokrates' spørsmålsmetode forklart: hva metoden og maieutikken går ut på, og hvordan du kan bruke spørsmålsteknikkene både privat og på jobb.
Kort fortalt
Innhold i artikkelen (6)
Sokrates kjente ikke svaret — og det var poenget
Sokrates, den antikke filosofen fra Aten, stilte spørsmål — ikke for å få svar selv, men for å få samtalepartneren til å tenke dypere. Han gikk rundt i Aten og spurte folk, blant annet ledende borgere, om hva dyd og rettferdighet egentlig er. Når de svarte, fulgte han opp med flere spørsmål til de innså at de egentlig ikke visste det de trodde de visste (snl.no). Metoden hans regnes som et av de mest varige bidragene fra antikkens filosofi og brukes fortsatt i undervisning i dag — enten du er leder, lærer eller bare ønsker å tenke klarere, kan tilnærmingen endre hvordan du stiller spørsmål.
Tall og fakta
Sokrates levde fra rundt 469 til 399 f.Kr. i Aten og skrev aldri ned egne tanker — det meste vi vet om ham kommer fra eleven Platons dialoger, som teller rundt 36 verk, hvorav ektheten til noen fortsatt diskuteres blant forskere (snl.no). Sokrates ble stilt for retten i 399 f.Kr., tiltalt for ikke å tro på bystatens guder og for å ha fordervet ungdommen, og ble henrettet ved å drikke gift fra skarntyde (snl.no).
Slik virker Sokrates' spørsmålsmetode
Sokrates-metoden kalles også maieutikk — gresk for jordmorkunst — fordi Sokrates sammenlignet seg selv med en jordmor som hjelper fram tanker samtalepartneren allerede bærer på, i stedet for å gi dem svarene direkte (snl.no). Du begynner med spørsmål, ikke svar. Når noen svarer, stiller du flere spørsmål som avdekker motsigelser i det de nettopp sa. Gjennom slike oppfølgingsspørsmål fører du personen til å oppdage svaret selv, i stedet for å bli fortalt det. Det handler ikke om å vise at du er smart eller sitter på fasiten — det handler om å guide gjennom personens egen tenkning.
Fem spørsmålsteknikker inspirert av Sokrates
1. Klargjøringsspørsmål: «Hva mener du med det ordet?» Avklar definisjoner før du fortsetter. 2. Utdypingsspørsmål: «Kan du gi et eksempel?» Konkrete eksempler tvinger tenkningen ut av det abstrakte. 3. Motsigelsesspørsmål: «Men sist sa du X, nå sier du Y — hvordan henger det sammen?» Dette avdekker uklar eller selvmotsigende tenkning. 4. Konsekvensspørsmål: «Hvis det er sant, hva blir konsekvensen?» Dette tvinger fram hele begrunnelsen. 5. Nysgjerrighetsspørsmål: «Hvorfor tror du det?» Enkelt og effektivt. Kombinert gjør disse spørsmålene dialogen til noe der begge parter blir klokere.
Sokrates i møterommet — praktiske eksempler
I dagens arbeidsliv kan Sokrates-metoden være nyttig. Si at du er leder og et teammedlem foreslår en strategi du er skeptisk til. I stedet for å si «dårlig idé», spør: «Hva er målet?» «Hvordan oppnår vi det?» «Hva er risikoen?» Gjennom spørsmål kan teammedlemmet selv oppdage svakheter i forslaget — eller du oppdager at det er bedre enn du trodde. I utdanning kan samme tilnærming brukes for å få elever til å tenke kritisk selv, og i private samtaler kan den åpne for dypere refleksjon.
Fra Aten til i dag — spørsmål som varer
Sokrates ble tiltalt for ugudelighet og for å ha fordervet ungdommen, og henrettet i 399 f.Kr. (snl.no). En vesentlig del av bakteppet var trolig at han ble oppfattet som ubekvem: han viste borgerne i Aten at de ikke visste det de trodde de visste, og utfordret mektige menn med spørsmål de ikke kunne svare på uten å avsløre egne mangler. Mer enn 2400 år senere er metoden hans fortsatt i bruk. I en tid med mye informasjon og raske svar er evnen til å stille gode spørsmål minst like verdifull som da. Still spørsmål. Lytt til svarene. Still flere spørsmål.
Emner
