Sokrates stilte spørsmål for å avdekke falsk viten. I 1999 viste Dunning og Kruger at uvitende mennesker ofte overvurderer egne ferdigheter.
Kort fortalt
- Sokratisk ironi
- Sokrates ga inntrykk av uvitenhet og ydmykhet for å fjerne falsk viten, ifølge Store norske leksikon
- Dunning-Kruger 1999
- Deltakere på 12. persentil rangerte seg selv på 62. persentil, ifølge Wikipedia-artikkelen om Dunning–Kruger-effekten
- Dobbel prøve
- Inkompetanse gjør det vanskelig å forstå at man presterer dårlig, ifølge Store norske leksikon
Innhold i artikkelen (6)
Sokrates visdom lever fortsatt
Sokrates holdt seg stort sett i Athen hele livet, ifølge Store norske leksikon.
Hans fremgangsmåte kalles gjerne elenchus, en testing av påstander som kan føre til aporia, ifølge Store norske leksikon.
I Platons dialoger gir Sokrates inntrykk av uvitenhet og ydmykhet for å fjerne falsk viten slik at sann innsikt blir mulig, ifølge Store norske leksikon.
Tall og trender
I en studie fra 1999 lå deltakerne i den nederste fjerdedelen på 12. persentil, men rangerte seg selv på 62. persentil, ifølge Wikipedia-artikkelen om Dunning–Kruger-effekten.
Dunning-Kruger: når uvitenheten blir selvtilliten
I 1999 publiserte psykologene David Dunning og Justin Kruger studier der de testet folk på ulike oppgaver og ba dem vurdere egen prestasjon, ifølge Store norske leksikon.
Deltakere som presterte dårlig, overvurderte egen prestasjon, ifølge Store norske leksikon. Også dyktige utøvere kan undervurdere sine ferdigheter, ifølge Wikipedia-artikkelen om Dunning–Kruger-effekten.
Effekten skyldes ikke nødvendigvis mangel på intelligens, men at svak kompetanse på et bestemt område gjør det vanskelig å vurdere egen prestasjon, ifølge Store norske leksikon.
Hva betyr det i praksis?
Det første steget mot bedre læring er å gjenkjenne egne kunnskapshull. Når man innser at man ikke vet nok til å vurdere et tema, er man bedre rustet til å søke mer informasjon.
Å erkjenne at man ikke vet noe, kan være en forutsetning for å lære noe nytt. Det krever ydmykhet og vilje til å stille grunnleggende spørsmål.
Folk med god kompetanse på ett felt kan lett tro at overfladisk kunnskap på et annet felt gjør dem til eksperter også der, ifølge Store norske leksikon.
Filosofens perspektiv
Sokrates' metode med å stille kritiske spørsmål har blitt brukt og utviklet av mange filosofer etter ham, ifølge Lille norske leksikon.
En ydmyk vei framover
I en verden full av meninger og påstander kan det være verdifullt å minne seg om Sokrates' tilnærming. Å stille spørsmål og være åpen for at man tar feil, er en del av kritisk tenkning.
Den som erkjenner sine egne begrensninger, står bedre rustet til å lære. Det er en grunnleggende innsikt både i filosofien og i moderne psykologi.
Emner
