Vilje til makt: Slik bruker du Nietzsche til å lykkes

Slik frigjør du din vilje til makt

Når du våkner om morgenen, hva driver deg? Mange tror Nietzsches «vilje til makt» er en rettferdigelse for grusomhet eller dominering, men det er en utbredt misforståelse. I virkeligheten handler viljen til makt om drivkraften bak verdiskapning og selvstendighet. Denne artikkelen viser deg hvordan du kan bruke Nietzsches innsikter til å leve et mer autentisk og selvstendig liv.

Hvem var Friedrich Nietzsche?

Friedrich Nietzsche ble født 15. oktober 1844 i Röcken i Preussen og døde 25. august 1900 i Weimar, ifølge Britannica.

Hans far, presten Carl Ludwig Nietzsche, døde i 1849 før sønnen fylte fem år, og Nietzsche vokste stort sett opp i et hjem bestående av fem kvinner: moren Franziska, søsteren Elisabeth, mormoren og to tanter, ifølge Britannica.

Han studerte teologi og klassisk filologi ved universitetene i Bonn og Leipzig, og ble tatt opp ved den ledende protestantiske kostskolen Schulpforta i 1858, ifølge Britannica.

Fra 1869 til 1879 var han professor i klassisk filologi i Basel, ifølge Store norske leksikon.

På 1880-tallet levde han omstreifende, blant annet i Sils-Maria i Sveits, og i 1889 brøt han mentalt sammen, ifølge Store norske leksikon.

Han skrev flere verk, deriblant «Således talte Zarathustra» (1883–85), som ifølge Britannica regnes som det første grundige uttrykket for hans modne filosofi.

Viljen til makt i Nietzsches filosofi

Vilje til makt er et sentralt begrep i Friedrich Nietzsches moralfilosofi. Ifølge Store norske leksikon bygger herremoralen, som Nietzsche knyttet til overmennesket, på viljen til makt. Denne moralen velger livsbejaelsen både i lyst og lidelse, og den holder krigen for verdifull fremfor freden.

Nietzsche avviste den gjengse moralen med forakt og ville omvurdere alle verdier og gi ordene «godt» og «ondt» nytt innhold. Den kristne moralen betegnet han som en slavemoral preget av ydmykhet og medlidenhet, ifølge Store norske leksikon.

Herremoralen er ifølge Store norske leksikon det frie og sterke menneskes moral, preget av selvtillit og stolthet, i motsetning til slavemoralen hos de underkuede som er preget av angst, ydmykhet og medlidenhet.

Ifølge Lille norske leksikon mente Nietzsche at mennesker selv må skape sine egne verdier og ta ansvar for å skape et godt liv, i stedet for å følge andres regler.

Fra filosofi til praksis

Ifølge Nietzsche må hvert menneske skape sine egne verdier i stedet for å følge andres regler. Viljen til makt kan forstås som drivkraften bak denne selvstendige verdiskapningen.

Det betyr å ta ansvar for eget liv og velge livsbejaelsen, selv når det er krevende. I praksis kan det handle om å søke utfordringer fremfor komfort, og å utvikle seg fremfor å bli stående i ro.

Viljen til makt i karrieren

Nietzsches filosofi om selvstendig verdiskapning kan også anvendes i arbeidslivet. Å ta ansvar for egen utvikling og søke roller der du lærer noe nytt, kan være måter å praktisere filosofien på.

Å velge utfordringer som fremmer personlig vekst, fremfor bare å følge etablerte regler, står i tråd med tanken om at mennesket selv må skape sine egne verdier.

Nietzsches liv i korte trekk

Friedrich Nietzsche levde fra 1844 til 1900, ifølge Britannica. I løpet av sine virkeår skrev han verk som har påvirket filosofer, forfattere og kulturlivet i ettertid, ifølge Store norske leksikon.

Kreativitet og selvutvikling

Nietzsche var opptatt av kunstens betydning for livets mening. Ifølge Store norske leksikon hevdet han i sin tidlige filosofi at tilværelsen henter sin mening fra kunsten, og at det apollinske trenger det dionysiske.

Selvutvikling kan ses i lys av hans tanker om at mennesket selv må skape egne verdier og ta ansvar for eget liv. Å omfavne både lyst og lidelse i skapende arbeid kan forstås som uttrykk for viljen til makt, ifølge Store norske leksikon.

Slavemoral og herremoral

Nietzsche skilte mellom slavemoral og herremoral. Ifølge Store norske leksikon er herremoralen det frie og sterke menneskes moral, preget av selvtillit og stolthet, mens slavemoralen er preget av angst, ydmykhet og medlidenhet.

Kristendommens moral betegnet Nietzsche som en slavemoral. Ifølge Store norske leksikon bygger overmenneskets moral på viljen til makt, og den velger livsbejaelsen både i lyst og lidelse. Nietzsche avviste den gjengse moralen med forakt og ville omvurdere alle verdier, slik at hvert menneske selv kan skape sine egne verdier.

Hva Nietzsche selv sa

Nietzsche er blant annet kjent for utsagnet «Gud er død», som ifølge Lille norske leksikon ble skrevet om i «Den muntre vitenskapen» (1882).

Han tok også opp temaet i «Slik talte Zarathustra» (1883–85), ifølge Britannica.

Viljen til makt i sosiale møter

Nietzsches filosofi om å skape egne verdier kan også gjelde mellommenneskelige forhold. Å ta ansvar for eget liv og tenke selv, fremfor å bare følge andres regler, kan påvirke hvordan man omgås andre mennesker.

Å omgis mennesker som også tar ansvar for egen utvikling, kan styrke evnen til selvstendig tenkning og felles vekst.

Viljen til makt i moderne tid

Nietzsches tanker om selvstendig verdiskapning er fortsatt relevante. Å tenke selv og ikke bare følge andres regler kan være utfordrende i en moderne kontekst, men prinsippet om personlig ansvar gjelder uavhengig av tidsepoke.

Å søke utfordringer fremfor komfort, og å skape egne verdier, er måter å holde filosofien levende i dag.

Nietzsches aktualitet

Nietzsches filosofi er fortsatt omstridt og berømt, ifølge Store norske leksikon.

7 måter å styrke din vilje til makt

Hvis du har forstått Nietzsches idé, hva gjør du nå? Her er syv konkrete måter å styrke viljen til makt i ditt eget liv, fra små daglige valg til større livsbeslutninger:

• Velg vanskeligheten fremfor komforten: Den neste gangen du står overfor et valg mellom det som er enkelt og det som er utfordrende, velg det utfordrende. En ny hobby, et vanskeligere prosjekt på jobben, en samtale du unngår — gå direkte inn i det.
• Spør deg selv hver dag: 'Hva vil jeg vokse i?': Bruk noen minutter hver morgen til å tenke på et område av livet ditt som kunne blitt bedre. Hva kreves det? En ny ferdighet, et annet tankesett, mer praksis?
• Finn mennesker som vokser: Omgi deg med mennesker som også deler viljen til makt. De trekker deg opp, ikke ned. Hvis vennegruppen din består av folk som gjør de samme tingene, er det på tide å søke nye bekjentskaper.
• Aksepter mislykking som del av prosessen: Viljen til makt innebærer risiko. Du kommer til å mislykkes, og det er ikke et tegn på at du burde gi opp — det er et tegn på at du prøver noe vanskelig. Hver mislykking lærer deg noe.
• Les Nietzsche selv, ikke bare om Nietzsche: Det er mange formidlinger, men å lese hans egne ord — selv om det er vanskelig — gir deg et forhold til tanken hans som ingen oppsummering kan gi.
• Utfordre din egen moralitet: Nietzsche mente at viljen til makt innebærer å spørre om verdiene dine faktisk er dine egne, eller bare arvet fra samfunnet. Er du ærlig med deg selv?
• Lag noe: Den enkleste måten å føle viljen til makt på er å skape. Ikke noe må være perfekt; selv bare å skrive en liten dagbok, tegne en tegning eller skrive en sang handler om å få sjelen din til å vokse.

Det norske perspektivet

Norge er ofte forbundet med Janteloven, et begrep skapt av Aksel Sandemose i romanen «En flyktning krysser sitt spor» (1933). Ifølge Store norske leksikon beskriver loven en sosial kontroll der kollektivet settes foran individet, og der suksess kan føre til sosiale sanksjoner heller enn anerkjennelse.

Ifølge Lille norske leksikon peker noen på at dette har vært positivt for fellesskap og likeverd, mens andre mener det kan hindre kreativitet og mangfold. Nietzsches filosofi om selvstendig verdiskapning og herremoral står i et spenningsforhold til slike kollektive normer.

Sjekkslisten for morgendagen

Du har nå lest om Nietzsches vilje til makt, og du forstår at det handler om å skape egne verdier og ta ansvar for eget liv. Men lesing er ikke nok; handling er alt. Her er hva du kan gjøre i morgen for å begynne.

Identifiser et område av livet ditt som har stått stille. Det kan være karrieren, en hobby du elsket, eller en del av deg selv som du vet du kunne utviklet. Skriv det ned. Deretter, spør deg: hva kreves det for å flytte fra hvor du er nå til hvor du vil være? Hvilke ferdigheter, hvilke mennesker, hvilke endringer? Gjør en konkret handling i morgen — enkel nok til at du faktisk gjør det, men vanskelig nok til at det krever noe av deg. Viljen til makt begynner med en enkel handling — og deretter en til, og deretter en til.