Vilje til makt: Slik bruker du Nietzsche til å lykkes

Slik frigjør du din vilje til makt

Når du vekker deg opp om morgenen, hva driver deg? Mange mennesker tror Nietzschés «vilje til makt» er en rettferdigelse for grusomhet eller dominering, men det er et av filosofiens største misforståelser. I virkeligheten handler viljen til makt om drivkraften som ligger bak alt du gjør — ambisjonene dine, kreativiteten, det uforsvarte tråkket fremover når det blir vanskelig. Denne artikkelen lærer deg hvordan du bruker Nietzschés sterkeste innsikt til å leve et mer autentisk, ambisjøst og oppfyllende liv.

Hvem var Friedrich Nietzsche?

Friedrich Wilhelm Nietzsche ble født 15. oktober 1844 i den tyske småbyen Röcken. Han var sønn av en protestantisk prest, og forventet selv å følge samme vei, men i stedet ble han en av filosofiens mest rebelske og påvirkningsrike skikkelser. Nietzsche levde et usedvanlig vanskelig liv: han led av kroniske hodepiner, synsproblemer som til slutt gjorde ham praktisk blind, og lange perioder med psykisk sykdom. Til tross for — eller kanskje på grunn av — denne lidelsen skrev han sine mest kraftfulle verker.

I løpet av sitt arbeidsliv skrev Nietzsche over tjue bøker, hvor «Således talte Zarathustra» (1883–1885) er den mest kjente. Han arbeidet kort som professor i filologi ved Universitetet i Basel fra 1869 til 1879, før han måtte gi seg på grunn av helsen sin. Resten av livet hans tilbrakte han som en omstreifende filosof, som skrev mens han bodde på ulike steder i Italia, Sveits og Tyskland. Han døde 25. august 1900 i Weimar, med stor påvirkning på modern tankegang om vilje, moral og menneskelig potensial.

Viljen til makt — en misforstått kraft

«Vilje til makt» — eller Wille zur Macht på tysk — er ikke en teori om å underlegge andre seg eller erobre verden. Nietzsche brukte uttrykket for å beskrive en grunnleggende drivkraft i alt liv: behovet for å vokse, å overskride seg selv, å skape noe nytt. Planter som vokser mot solen, kunstnere som pusher sine grenser, og barn som lærer nye ord — det er alt uttrykk for viljen til makt. Det er ikke ondt eller usannsynlig. Det er en kraft som driver framover, som søker vekst og selvOvervinnelse.

Mange tolker viljen til makt som dyriskhet eller råskap, spesielt fordi Nietzsche ble misbrukt av nasjonalister og fascister på 1900-tallet. Men Nietzsche selv hadde dypt forakt for det han kalte «moralen til slaven» — og han respekterte ikke råe krefter. For ham var viljen til makt på sitt beste når den riktet seg inover, når en menneske brukte den til å vokse, å lage kunstnerisk verker, å finne sitt eget sannhetsbilde, å utvikle sitt fulle potensial. Det dreier seg ikke om å dominere, men om å overskride sin egen tidligere selvforståelse.

Fra filosofi til virkelighet

Hvordan ser viljen til makt ut når den arbeider? La oss ta et konkret eksempel. En person som sitter fast på samme jobb i fem år, der hun kan gjøre jobben med øynene lukket, opplever en svakhet i denne viljen. Kroppen hennes, sjelen hennes, hele hennes væren appellerer til hennes om å vokse. Hun blir utålmodig, dirlig, irritabel — ikke på grunn av dårlige venner eller uheldig økonomisk situasjon, men fordi viljen til makt blir kvalt. Så en dag sier hun opp og søker noe vanskeligere. Det er viljen til makt som arbeider.

Et annet eksempel: en amatørfotograf ser at hans bilder ikke er gode nok. I stedet for å gi opp, bruker han månedene på å øve, eksperimentere, mislykkes gang på gang. Han kjøper ny utstyr, studerer andre fotografers teknikker, tar risker med komposisjonen. Denne drivkraften til å bli bedre — til å tvinge seg selv gjennom ubehag for å nå noe høyere — det er viljen til makt. Den finnes ikke bare i ektreme situasjoner eller hos særlig ambisjøse mennesker. Den bor inne i deg, selv når du ikke ser den.

Viljen til makt i karrieren

Karrierevalgene dine er ikke først og fremst styrt av pengesekken eller statusen, ifølge Nietzsche — de er styrt av hvor du kan vokse mest. En programmeringsjobb med høy lønn kan være mindre attraktiv enn en underbetalt rolle hvor du lærer nye teknologier og møter bedre mennesker. En karrierevei der du blir bedre og bedre — der hver år bringer deg nærmere dine grenser og tvinger deg til å utvikle nye evner — det trekker. Viljen til makt søker det som skal til for å bli mer, ikke mindre. Derfor hater mange dyktige mennesker sine velbetalte, enkle jobber: det er dødt for sjelen.

Dette er ikke åpenbare lekser for karriereplanlegging. Det betyr at hvis du velger et yrke som riktig nok betaler godt, men ikke krever noe av deg, kommer du til å bli miserabel. Omvendt, hvis du velger noe som utfordrer deg dypt, selv om det betyr lavere inntekt eller mindre sikkerhet, kan du finne dypere tilfredshet. Viljen til makt forklarer hvorfor mange som ble millionærer etter å ha skapt noe — som grunnleggere av oppstartsselskaper — fortsatte å skape i stedet for å nyte godt av pengene. For dem var veksten viktigere enn ro.

Tallene bak Nietzsche

Friedrich Nietzsche har påvirket modern tankegang som få andre filosofer. Her er de mest slående tallene:

Kreativitet og selvutviklelse

Viljen til makt er svært relevant når det gjelder kreativitet. Kunstneren, musikeren, forfatteren — alle som skaper noe som ikke har eksistert før — de fleste driveres av viljen til makt. Det er ikke nok å gjenta det som allerede er gjort; man må skape noe nytt, risikere mislykking, gjøre noe som verden ikke har sett før. En forfatter som kun skriver i en sjanger hun mestrer perfekt, blir til slutt ulykkelig. Hun må prøve nye ting, noen ganger mislykkes katastrofalt, for å finne sin egen voice. Det er smertefullt, men det er der veksten skjer.

Selvutviklelse handler også om dette. Du kan lese alle bøkene om personlig produktivitet, om mindfulness, om forretninger — men hvis du ikke aktivt bruker den kunnskapen til å forandre deg selv, skjer det ingenting. Viljen til makt krever at du handler, at du tar risiko, at du tillater deg selv å være et werk-in-progress. Det finnes ingen endelig versjon av deg; mennesket er ikke noe som er blitt ferdig, men noe som alltid er i prosess. Å omfavne dette — å se på deg selv som et prosjekt som aldri er fullstendig — det er å våkne opp til dine egne krefter.

Misforståelsene som holder deg tilbake

Det finnes minst tre store misforståelser om viljen til makt som forhindrer mennesker i å bruke den. Den første er at det handler om dominering — at du skal knuse konkurrenter og stå over andre. Det er fundamentalt galt. Nietzsche hadde faktisk dårlig tålmodighet med mennesker som bare ønsket makt over andre; han så det som et tegn på svekkelse, ikke styrke. Sann vilje til makt er rettet innover: den handler om å bli bedre selv, ikke om å gjøre andre dårligere. En leder som kan stille seg på sin egen plattform ved å senke andre ned, er svak. En leder som gjør sitt team sterkere, viser sann styrke.

Den andre misforståelsen er at viljen til makt er selvisk. Mange som lytter til ideen tror at det handler om å prioritere sitt eget jeg fremfor hele verden. Men for Nietzsche er det motsatte sannt. Du kan ikke vokse fullt ut uten å være omgitt av andre mennesker som også vokser. En kunstner trenger publikum, kritikk, andre kunstnere til å konkurrere med eller bli inspirert av. Et lag trenger mennesker som trekker i samme retning. Viljen til makt er ikke eremittisk; den er sosial i sin natur. Og den tredje misforståelsen: at det handler bare om ambisjon og penger. Men en person som åpner sitt hjerte for å elske dypt, en forelder som vokser i sin kjærlighet til sitt barn, en menneske som endrer mentaliteten sin gjennom kamp — alle disse viser viljen til makt.

Hva Nietzsche selv sa

En av de mest kjente setningene fra Nietzsche fanger essensen av viljen til makt perfekt. Han skrev den som en påminnelse om at mennesket aldri er ferdig, og at vi alltid må søke å bli mer enn det vi er nå. Viljen til makt finnes ikke i ro eller komfort, men i bevegelse, i skapelse, i det å tørre å være annerledes.

Viljen til makt i forhold og sosiale møter

Viljen til makt påvirker også dine forhold til andre mennesker. En person med sterk vilje til makt trekker andre mennesker til seg, ikke fordi hun er fryktinngytende, men fordi hun er vitende om sin egen vekst og utvikling. Hun er interessant fordi hun endrer seg, lærer, strekker grensene sine. Hun inspirerer andre til å gjøre det samme. Omvendt, mennesker som gir opp viljen til makt — som velger sikkerhet og stillstand over vekst — blir kjedelig. De gjentar de samme historiene, har de samme meningene, gjør de samme tingene år etter år. De trekker ikke andre mennesker til seg.

Dette betyr ikke at du skal være enig i alt for å pleie forhold. Faktisk sier Nietzsche at ekte forhold er de der begge parter respekterer hverandres vilje til makt. Du trenger venner som utfordrer deg, ikke bare bekrefter deg. Du trenger kjærlighet som gjør deg sterkere, ikke kjærlighet som holder deg tilbake for sikkerhetens skyld. En kjæreste som villner deg fra dine mål, fra din kreativitet, fra din vekst — det er dødelig. En kjæreste som støtter din vekst og deler sin egen med deg, det er noen som verdt å holde på.

Viljen til makt i det digitale århundret

Vi lever i en tid der det å «vokse» er blitt en industri. Selvhjelp, online kurs, personlig merkevarebygging — alt dette handler om viljen til makt, selv om ordene aldri brukes. Men det er en viktig forskjell mellom sann vekst og et falskt bilde av vekst. Nietzsche ville ha vært både fassinert og skeptisk til hvordan sosiale medier har gjort viljen til makt til en offentlig forestilling. Du skal ikke bygge ditt liv for å imponere andre; du skal bygge det fordi det kreves noe av deg internt. En Instagram-profil full av bilder av deg selv som setter mål er ikke viljen til makt — det er dens motsetning, vanity. Sann viljen til makt handler ikke om hvordan det ser ut; den handler om hvordan det føles på innsiden.

Teknologi har også gjort det lettere enn noensinne å unngå viljen til makt. Du kan leve en komplett tilpasset, komfortabel tilværelse uten noen gang å tvinges til å vokse. Streaming-tjenester gir deg nøyaktig det du liker, algoritmer gir deg nøyaktig det du ønsker å se, og nettet gir deg nøyaktig det du vil høre. Det er et vakuum av motstand, og motstand er det som fører til vekst. Nietzsche ville sannsynligvis oppfordret deg til å gjøre noe radikalt: slå av telefonen, velg usikkerhet, søk mennesker og erfaringer som utfordrer deg, ikke bare som tilfredsstiller deg. Viljen til makt blomstrer når du trer ut av komfortsonen og inn i det ukjente.

Viljen til makt i dag

Nietzsche skrev på 1800-tallet, men ideene hans er mer relevante nå enn noensinne. I dag, der mange av oss er fanget i komfortsonene våre på grunn av teknologi og digitale distraksjonner, er viljen til makt en påminnelse om at vi må fortsette å vokse.

7 måter å styrke din vilje til makt

Hvis du har forstått Nietzschés idé, hva gjør du nå? Her er syv konkrete måter å styrke viljen til makt i ditt eget liv, fra små daglige valg til større livsbeslutninger:

• Velg vanskeligheten fremfor komforten: Den neste gangen du står overfor et valg mellom det som er enkelt og det som er utfordrende, velg det utfordrende. En ny hobby, et vanskeligere prosjekt på jobben, en samtale du unngår — gå direkte inn i det.
• Spørr deg selv hver dag: 'Hva vil jeg vokse i?': Bruk fem minutter hver morgen til å tenke på ett område av livet ditt som kunne blitt bedre. Hva kreves det? En ny ferdighet, et annet mindset, mer praksis?
• Finn mennesker som vokser: Omgi deg med mennesker som også deler viljen til makt. De trekker deg opp, ikke ned. Hvis vennegruppen din består av folk som gjør de samme tingene, er det på tide å søke nye bekjentskaper.
• Aksepter mislykking som del av prosessen: Viljen til makt innebærer risiko. Du kommer til å mislykkes, og det er ikke et tegn på at du burde gi opp — det er et tegn på at du prøver noe vanskelig. Hver mislykking lærer deg noe.
• Les Nietzsche selv, ikke bare om Nietzsche: Det er mange formidlinger, men å lese hans egne ord — selv om det er vanskelig — gir deg et forhold til tanken hans som ingen oppsummering kan gi.
• Utfordre din egen moralitet: Nietzsche mente at viljen til makt innebærer å spørre om verdiene dine faktisk er dine egne, eller bare arvet fra samfunnet. Er du ærlig med deg selv?
• Lag noe: Den enkleste måten å føle viljen til makt på er å skape. Ikke noe må være perfekt; selv bare å skrive en liten dagbok, tegne en tegning eller skrive en sang handler om å få sjelen din til å vokse.

Det norske perspektivet

Norge er kjent for likhet, kollektivisme og det som kalles Janteloven — idealet om at ingen skal være bedre enn andre. Det kan virke som det er i direkte konflikt med Nietzschés vilje til makt, som handler om å overskride seg selv og bli unik. Men norske filosofer og tenkere har lange siden gjort fred med dette paradokset. Det handler ikke om å knekke Janteloven, men om å forstå at dens beste intensjon — å unngå arroganse — oppnås best når mennesker er oppriktig opptatt av å utvikle seg selv.

Sjekkslisten for morgendagen

Du har nå lest om Nietzschés vilje til makt, og du forstår at det handler om vekst, ikke dominering. Men lesing er ikke nok; handling er alt. Her er hva du kan gjøre i morgen for å begynne.

Først, identifiser ett område av livet ditt som har stått helt stille i år. Det kan være karrieren, det kan være en hobby du elsket, det kan være en del av deg selv som du vet du kunne utviklet. Skriv det ned. Deretter, spør deg: hva kreves det for å flytte fra hvor du er nå til hvor du vil være? Hva ferdigheter, hvilke mennesker, hvilke endringer? Gjør en konkret handling i morgen — enkelt nok til at du faktisk gjør det, men vanskelig nok til at det krever noe av deg. Hvis du vil vokse i skrivingen, skriv en side. Hvis du vil bedre deg selv, ta en promenade og tenk kaldt gjennom ett område av livet ditt. Viljen til makt begynner med en enkel handling — og deretter en til, og deretter en til.