Nietzsche var ikke en vanlig filosof. Hans ideer om viljen til makt og overmennesket har inspirert generasjoner til å tenke nytt om hva som betyr noe i livet — og hvordan det er mulig å leve det.
Kort fortalt
- Født
- 15. oktober 1844, Röcken, Preussen (Store norske leksikon)
- Sammenbrudd
- Torino, januar 1889 (Stanford Encyclopedia of Philosophy)
- Død
- 25. august 1900, Weimar (Store norske leksikon)
- Also sprach Zarathustra
- Utgitt 1883–1885, i fire deler (Internet Encyclopedia of Philosophy)
- Jenseits von Gut und Böse
- Utgitt 1886 (Stanford Encyclopedia of Philosophy)
Innhold i artikkelen (6)
Nietzsche — filosofen som utfordret alt
Friedrich Nietzsche (1844–1900) var en tysk filosof som brukte store deler av livet på å utfordre etablerte sannheter, ifølge Store norske leksikon. Han mente at moralen samfunnet lever etter, ikke er naturgitt, men skapt av mennesker med bestemte formål. Nietzsche så verden som et sted der styrke, kreativitet og vilje til å skape er det som betyr noe. Forfatterskapet hans spenner over filosofi, psykologi og estetikk, med hovedverk som «Also sprach Zarathustra», utgitt 1883–1885, og «Jenseits von Gut und Böse», utgitt 1886 (Internet Encyclopedia of Philosophy; Stanford Encyclopedia of Philosophy), og tankegodset hans blir ofte misforstått og misbrukt.
Viljen til makt — drivkraften i alt levende
Det kanskje viktigste begrepet hos Nietzsche er «viljen til makt» (Wille zur Macht) — et ønske om å vokse, skape og overvinne motstand. I «Jenseits von Gut und Böse» skriver Nietzsche at livet selv er vilje til makt, og at selvoppholdelse bare er en av de indirekte og hyppigste følgene av den (§ 13, her gjengitt etter Helen Zimmerns engelske oversettelse på Project Gutenberg). Dette handler ikke først og fremst om å dominere andre: filosofen og Nietzsche-oversetteren Walter Kaufmann har tolket viljen til makt som primært rettet innover, mot selvkontroll og utvikling av personlig og kulturell dugelighet, ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophy. En kunstner som perfeksjonerer sitt håndverk, en utøver som trener systematisk, eller en gründer som bygger noe nytt, kan alle forstås som uttrykk for denne drivkraften.
Nietzsches liv og hovedverker i årstall
Nietzsche ble født 15. oktober 1844 i Röcken i Preussen. Han fikk et psykisk sammenbrudd i Torino i januar 1889, og døde 25. august 1900 i Weimar, der han i sine siste leveår var i pleie hos søsteren Elisabeth Förster-Nietzsche (Stanford Encyclopedia of Philosophy; Store norske leksikon). Av verkene han selv fullførte og ga ut mens han levde, kom «Also sprach Zarathustra» i fire deler mellom 1883 og 1885, og «Jenseits von Gut und Böse» i 1886 (Internet Encyclopedia of Philosophy; Stanford Encyclopedia of Philosophy). Boken «Der Wille zur Macht» ble derimot satt sammen av upubliserte notater etter Nietzsches død, og utgitt først i 1901 av søsteren Elisabeth Förster-Nietzsche og Heinrich Köselitz, ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophy.
Overmennesket og den som skaper seg selv
Nietzsche introduserte «Übermensch» — overmennesket — i «Also sprach Zarathustra». Ifølge Internet Encyclopedia of Philosophy beskrives overmennesket som en eksemplarisk skikkelse og et unntak blant mennesker, en som gjennom sin uuttømmelige skaperkraft opprettholder troen på mennesket, i kontrast til «det siste mennesket» i det moderne, egalitære samfunnet. Overmennesket presenteres ikke som noe man er født som, men som et ideal mennesket kan strebe mot gjennom selvovervinnelse og et oppgjør med vedtatte moralske rammer, ifølge samme kilde. I dag trekkes ofte paralleller til den som starter sitt eget selskap, den som bryter med tradisjon, eller den som kontinuerlig arbeider med å utvikle seg selv.
Perspektivisme — det finnes ikke en objektiv sannhet
Nietzsche argumenterte for at det ikke finnes en «objektiv sannhet» — bare ulike perspektiver. I «Zur Genealogie der Moral» skriver han at det bare finnes et perspektivisk seende og et perspektivisk «erkjennende» (III, 12, sitert i engelsk oversettelse i Stanford Encyclopedia of Philosophy). Ifølge samme kilde betyr ikke dette at alle perspektiver er like gyldige: forståelsen blir tvert imot mer fullstendig jo flere perspektiver man er i stand til å anlegge på samme sak. Nietzsches poeng er at det som er sant for én person, kan oppleves annerledes av en annen, avhengig av erfaringer og verdier — og at noen perspektiver gir en rikere og mer fruktbar forståelse enn andre.
Nietzsche i praksis — hvordan du kan bruke hans ideer
Det kreves ikke en akademisk bakgrunn for å ha nytte av Nietzsche. Ideene hans handler om hvordan livet leves, og er relevante uavhengig av yrke eller utdanning. For den som ønsker å bli bedre til å skape, tenke selvstendig eller styre eget liv, tilbyr Nietzsches begreper om viljen til makt og selvovervinnelse et utgangspunkt for refleksjon. Sentralt i denne tenkningen står spørsmålet om hvilke verdier og vaner som er tatt for gitt uten videre ettertanke, og om det er mulig å ta et bevisst ansvar for egne valg fremfor bare å følge etablerte normer.
Emner
