De 5 beste Nietzsche-konseptene for nybegynnere

Hvem er Nietzsche, og hvorfor er han fortsatt relevant?

Friedrich Nietzsche (1844–1900) var en tysk filosof som utfordret vestlig tenkning om moral, kraft og menneskets potensial, ifølge Store norske leksikon. Han rakk å fullføre og publisere flere av sine sentrale verker selv, før et psykisk sammenbrudd i Torino i januar 1889 satte en stopper for forfatterskapet (Stanford Encyclopedia of Philosophy).

Han blir ofte misforstått som en talsmann for tyranni og rå maktbruk, men mange av hans mest kjente ideer handler primært om å skape egne verdier og overvinne motstand, ikke om å undertrykke andre. Under følger fem konsepter som går igjen i det meste han skrev: viljen til makt, herre- og slavemoral, at «Gud er død», evig gjenkomst og overmennesket.

Viljen til makt — drivkraften bak alt

Nietzsche formulerer viljen til makt (der Wille zur Macht) som en grunnleggende drivkraft i alt liv. I «Hinsides godt og ondt» (Jenseits von Gut und Böse, 1886) skriver han at «life itself is WILL TO POWER; self-preservation is only one of the indirect and most frequent RESULTS thereof» (§13, oversatt av Helen Zimmern, Project Gutenberg).

Filosofen og Nietzsche-oversetteren Walter Kaufmann tolket dette som en drivkraft rettet innover — selvkontroll og personlig utvikling — snarere enn en vilje til å dominere andre mennesker, ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophy. Boken «Der Wille zur Macht» selv ble aldri fullført av Nietzsche: den ble satt sammen av søsteren Elisabeth Förster-Nietzsche og Heinrich Köselitz (Peter Gast) fra hans notatbøker etter hans død, og utgitt i 1901 og i utvidet form i 1906 (Wikipedia).

Herre- og slavemoral og «Gud er død»

I «Hinsides godt og ondt» (1886) skiller Nietzsche mellom to typer moral: herre-moralen til mennesker som selv definerer hva som er godt, og slave-moralen til de undertrykte, som gjør ydmykhet og medlidenhet til dyder. Nietzsche skriver: «There is MASTER-MORALITY and SLAVE-MORALITY» (§260, oversatt av Helen Zimmern, Project Gutenberg).

Herre-moralen setter skillet mellom «godt» og «dårlig» ut fra styrke og stolthet. Slave-moralen setter i stedet skillet mellom «godt» og «ondt» ut fra hva som tjener de svake og fryktsomme. Nietzsches poeng er å spørre: hvem definerte egentlig de verdiene som styrer livet ditt, og lever du etter dine egne, eller etter andres?

Utsagnet «Gud er død» kommer fra «Det muntre vitenskap» (Die fröhliche Wissenschaft, 1882), i avsnittet om «den gale mannen», som løper til torget og roper at Gud er død og at menneskene selv har drept ham: «God is dead! God remains dead! And we have killed him!» (§125, oversatt av Paul V. Cohn, Project Gutenberg).

Nietzsche mente ikke bare at gudstroen var i tilbakegang, men at hele det kristne moralske og metafysiske fundamentet europeisk kultur hvilte på, hadde mistet sin troverdighet — og at mennesket sto igjen med oppgaven å skape nye verdier selv, ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophy.

Den evige gjenkomst og overmennesket

Evig gjenkomst (die ewige Wiederkunft) er tanken om at alt som skjer i livet ditt vil gjenta seg i det uendelige, akkurat likt, om og om igjen. Nietzsche formulerer den første gang i «Det muntre vitenskap» (1882), avsnitt 341, «Den tyngste byrden»: en demon spør deg om du vil leve akkurat dette livet, med hver smerte og hver glede, «once more, and also innumerable times» (§341, oversatt av Paul V. Cohn, Project Gutenberg).

Tanken er ikke ment som en bokstavelig kosmologisk påstand, men som en test: kan du leve slik at du ville sagt ja til at akkurat dette livet, med alt det inneholder, kom tilbake igjen og igjen? Ifølge Stanford Encyclopedia of Philosophy fungerer evig gjenkomst som et mål på hvor fullt ut du bekrefter ditt eget liv.

Overmennesket (Übermensch) introduseres i «Således talte Zarathustra» (Also sprach Zarathustra, 1883–1885), der Zarathustra sier: «I teach you the Superman. Man is something that is to be surpassed» (Zarathustras prolog, oversatt av Thomas Common, Wikisource).

Overmennesket er ikke en fysisk overlegen skikkelse, men et ideal: et menneske som skaper sine egne verdier i stedet for å overta dem ferdig fra religion eller tradisjon. Nietzsche beskriver mennesket selv som «a rope stretched between the animal and the Superman — a rope over an abyss» (samme kilde) — et vesen midt i en overgang mot noe det selv må skape.

Slik bruker du Nietzsche i ditt eget liv

Start ved å spørre deg: Hvilke verdier lever du egentlig etter? Er de dine egne, eller har du arvet dem ukritisk fra familie, religion eller samfunn? Nietzsche mente du burde bli mer bevisst og velge dine egne verdier, framfor å overta dem ferdig.

Søk også etter motstand. Vekst kommer gjennom utfordring, ikke komfort. Møter du motstand, er det ikke nødvendigvis et tegn på at du gjør noe galt — det kan være et tegn på vekst. De fem konseptene over er et startpunkt; selve tekstene til Nietzsche er mer nyanserte enn noen kort oppsummering kan fange.