Fem klassiske verk om kunnskap og erkjennelse: fra Descartes' tvil til Kuhns paradigmer. En innføring i sentrale epistemologiske spørsmål.
Kort fortalt
- Descartes' cogito
- «Jeg tenker, altså er jeg» er den grunnleggende innsikten Descartes fant gjennom metodisk tvil, ifølge Store norske leksikon.
- Lockes tabula rasa
- Locke hevdet at mennesket ikke har medfødte ideer, men at bevisstheten ved fødselen er et ubeskrevet blad, ifølge Store norske leksikon.
- Kuhns paradigmeskifte
- Thomas Kuhn introduserte begrepet paradigme i vitenskapsfilosofien i boken The Structure of Scientific Revolutions fra 1962, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
Grunnspørsmål om kunnskap
Hva kan man egentlig vite? Dette er et sentralt spørsmål i filosofien. En bok kan falle på hodet ditt — det vet du. Men hva betyr det at du vet det? Er det sannhet, eller kun en oppfattelse som kan feile?
Gjennom århundrer har filosofer arbeidet med disse spørsmålene, og det finnes ikke noe enkelt svar. Men det finnes værker som har hatt stor innflytelse på senere filosofi.
Her er fem klassiske værker som er verdt å lese hvis du vil tenke dypere om hva som er sant.
1. Descartes: Meditasjoner over filosofiens grunnlag (1641)
I boken Meditasjoner over filosofiens grunnlag, som kom ut i 1641, gjennomfører Descartes en metodisk tvil for å finne noe som ikke lar seg betvile, ifølge Store norske leksikon.
Han finner at alt kan betviles, unntatt at han tviler, og det er denne grunnleggende innsikten han uttrykker i cogito, ifølge Store norske leksikon.
2. John Locke: Et essay om menneskelig forståelse (1690)
Locke mente at mennesker ikke har medfødte ideer, men at bevisstheten ved fødselen er som et ubeskrevet blad — en tabula rasa — og at alle ideer kommer fra erfaring, ifølge Store norske leksikon.
Han regnes som grunnleggeren av den engelske empirismen, og i sitt hovedverk Et essay om menneskelig forståelse fra 1690 hevder han at all kunnskap stammer fra erfaring, ifølge Store norske leksikon.
Epistemologi
Epistemologi er læren om kunnskap, erkjennelse og innsikt. Betegnelsen går tilbake til den greske filosofen Platon, som i dialogen Theaetitos undersøkte hva som skal til for å oppnå innsikt, ifølge Store norske leksikon.
3. Immanuel Kant: Kritikk av den rene fornuft (1781)
Kants hovedverk Kritikk av den rene fornuft ble utgitt i 1781, ifølge Store norske leksikon.
Han mente at man ikke kan vite hvordan verden egentlig er, bare hvordan mennesker forstår den, og at hjernen organiserer informasjon fra sansene ved hjelp av kategorier som er gitt på forhånd, ifølge Lille norske leksikon.
4 og 5. Wittgenstein og Kuhn — moderne utfordringer
Ludwig Wittgenstein forkastet i sin senere filosofi ideen om språket som avbildning, slik den er formulert i Filosofiske undersøkelser fra 1953, ifølge Store norske leksikon.
Thomas Kuhn argumenterer i The Structure of Scientific Revolutions fra 1962 for at vitenskapen gjennomgår revolusjoner hvor det rådende paradigmet blir utfordret og byttet ut med et nytt paradigme, ifølge Store norske leksikon.
Emner
