Absurdisme er både skremmende og befriende. Fem tekster – fire av Camus selv og én introduksjonsbok – viser vei inn i hans filosofiske prosjekt for nybegynnere.
Kort fortalt
- Nobelprisen i litteratur
- 1957 (snl.no)
- Myten om Sisyfos
- Fransk original 1942, norsk oversettelse 1994 ved Bernt Vestre (Cappelen Damm)
- Den fremmede
- Fransk original 1942, norsk oversettelse 1946 ved Leif Tufte, ny oversettelse 2015 ved Karin Holter (Bergen Offentlige Bibliotek)
- Pesten
- Fransk original 1947, norsk oversettelse 1949 ved Johannes Skancke-Martens (NRK)
- Opprøreren
- Fransk original 1951, norsk oversettelse 1995 ved Bernt Vestre, Aschehoug (Thorleif Dahls kulturbibliotek)
Innhold i artikkelen (5)
Møt absurdismen
Albert Camus presenterte absurdismen som en erkjennelse: mennesket søker mening i et univers som ikke gir svar. Absurdismen og Camus: fem filosofer forklarer selve grunnideen og myten om Sisyfos i detalj – denne artikkelen er i stedet en leseguide: hvilke tekster bør du starte med.
Guiden under peker på fem tekster: fire skrevet av Camus selv, og én introduksjonsbok for lesere som ønsker en akademisk ramme før de går løs på originaltekstene.
Fire tekster av Camus, og én introduksjonsbok
Myten om Sisyfos (Le Mythe de Sisyphe, 1942) er Camus' filosofiske essay om det absurde og det mest direkte startpunktet for begrepet selv; den norske oversettelsen ved Bernt Vestre kom i 1994 på Cappelen. Den fremmede (L'Étranger, 1942) formidler samme filosofi gjennom en roman og passer for lesere som foretrekker skjønnlitteratur; Leif Tufte oversatte den til norsk i 1946, og Karin Holter laget en nyere oversettelse i 2015.
Pesten (La Peste, 1947) utvider absurdismen til spørsmål om solidaritet og motstand i møte med katastrofe; Johannes Skancke-Martens oversatte romanen til norsk i 1949. Opprøreren (L'Homme révolté, 1951) er tyngre lesning som fører tankegodset videre til etikk og politikk; Bernt Vestre oversatte den til norsk for Aschehoug i 1995.
For lesere som vil ha en akademisk innføring før eller etter Camus' egne tekster, finnes Albert Camus: A Very Short Introduction av Oliver Gloag (Oxford University Press, 2020), som oppsummerer liv, filosofi og ettermæle på drøyt hundre sider.
De fire tekstene av Camus danner en progresjon fra kort essay til roman og videre til politisk filosofi. Introduksjonsboken egner seg som bakgrunnslesning ved siden av dem, ikke som erstatning.
Leve absurdistisk i hverdagen
Det er ikke nødvendig å være filosof for å praktisere absurdisme. Grunntanken er å akseptere at livet ofte mangler objektiv mening, men likevel velge å skape sitt eget meningsinnhold. Camus bruker myten om Sisyfos – dømt til evig å rulle en stein opp et fjell – som symbol på denne tilstanden.
Paradokset er at Sisyfos kan tenkes lykkelig nettopp fordi han aksepterer sin skjebne. Overført til hverdagen betyr det å finne mening i det du gjør, selv når oppgavene virker repeterende eller meningsløse i seg selv.
Absurdismen i moderne tid
Absurdismen dukker fortsatt opp i samtidskulturen. Tanken om at mening må skapes, ikke finnes, går igjen i litteratur og teater som tar opp meningsløshet og fremmedgjøring, med Samuel Becketts skuespill som et ofte nevnt eksempel.
Din filosofiske reise starter her
Camus inviterer ikke til oppgitthet, men til en form for frihet: å leve fullt ut selv uten garantert mening. De fire tekstene over gir ulike innganger til dette prosjektet, fra kort essay til roman og politisk filosofi.
Start med Myten om Sisyfos eller Den fremmede om du vil ha en roman å lese, og gå videre til Opprøreren og introduksjonsboken når du vil dypere inn i stoffet.
Emner
