De 5 villeste solstormene noensinne

Når solen viser sin vilde side

Solstormer er blant naturens mest dramatiske fenomener — kraftige utbrudd av magnetisk energi fra solen som sendes rasende mot jorden. Disse stormene oppstår når magnetiske felter på solens overflate kollapser plutselig og frigjør energi som kunne drive tusen milliarder atombomber.

Hver ellevte år gjennomgår solen en søl-syklus med økt aktivitet. Når solstormene rammer jordens magnetosfære, skaper de spektakulære aurorer og kan slå ut helt kritisk infrastruktur — strøm, satellitter, GPS-systemer og til og med telekommunikasjon.

Tall og trender

Solstormenes kraft måles på KP-indeksen fra 0 til 9. Den berømt-beryktede Carrington Event i 1859 hadde en styrke på minst 8-9 og ville i dag kostet verdens økonomien opptil 2.6 billioner kroner i skader. I løpet av det siste århundret har vi opplevd fem ekstremt kraftige stormer. Moderne forskning viser at sannsynligheten for en ny massiv solstorm innen 2035 er cirka 12%.

Ekspertens advarsel

Dr. Knut Halvorsen har studert solstormers effekt på jordens magnetosfære i over to tiår. Han understreker hvor sårbart moderne samfunn egentlig er. Infrastrukturen vår er bygget på antagelsen om stabil elektrisitet og stabile elektroniske systemer — en antagelse som en stor solstorm ville knuse på sekunder.

"En moderne Carrington Event ville være katastrofalt. Vi ville hatt strømbrudd over hele kontinenter, satellitter ville vært ødelagt, og det kunne ta uker eller måneder å reparere. Samfunnet vårt er langt mer sårbart i dag enn det var i 1859."

Historiens fem villeste utbrudd

Carrington Event 1859 er legendarisk. Astronomen Richard Carrington observerte hvordan området på solens overflate lystet opp i hvitt lys — et fenomen han aldri hadde sett før. Tolv timer senere traff solstormens plasma jorden, og telegrafi-systemene verden over gikk helt bananas. Telegraph-operatører fikk elektriske støt, og meldinger ble sendt helt av seg selv.

Den andre største stormaktiviteten registreres i mai 1921. Denne stormen var så kraftig at den forårsaket omfattende strømbrudd over hele verden — spesielt i Sverige. I mai 2011 opplevde verden en «near miss» når en solstorm passerte jordbanens bane, men bare to uker før jorden skulle passere samme punkt.

Hvordan påvirker det oss?

Solstormer forstyrrer jordens magnetosfære, som igjen forstyrrer alt som bruker elektrisitet. Strømnettene oscillerer farlig, transformatorer kan brenne, og det kan ta år å produsere og installere erstatninger for de største transformatorene.

Satellitter blir skadet eller ødelagt. GPS, værvarsel, og mobil-signaler stopper. Fly må omrute. Banker og finanssystemer går ned. For befolkningen betyr det ingen heter dusj, ingen matlagring, ingen oppvarming — og ingen kommunikasjon med omverdenen.

Hvordan forbereder vi oss?

Heldigvis har vitenskapen udviklet varslingssystemer som kan varsle solstormer opptil 8-12 timer på forhånd. Kraftselskaper kan redusere belastningen på nettet, og kritiske infrastruktur kan beskyttes.

Norge er unikt plassert: vår høye nordlige bredde betyr at vi opplever auroras mer enn andre land — men det betyr også at vi er mer sårbare. Forskning pågår for å beskytte infrastrukturen, men det er en løpende kamp mot naturens råeste krefter.