Monokromt uttrykk er mer aktuelt enn noen gang. Her er en oversikt over film, kamerateknikk og redigeringsverktøy for sort-hvitt-fotografering, og hvilket utstyr som faktisk trengs.

Kort fortalt

Kodak Tri-X 400
Svart-hvitt-negativfilm, ISO 400, fortsatt i produksjon (Kodak)
Ilford HP5 Plus
Svart-hvitt-negativfilm, ISO 400, fortsatt i produksjon (Ilford)
Fujifilm Acros
Sort-hvitt-filmsimulering med innebygde gul-, rød- og grønnfiltereffekter (Fujifilm)
Investering i filmproduksjon
Harman Technology (Ilford) kunngjorde i juli 2024 en flermillion-pund investering i nytt produksjonsutstyr, med mål om å mer enn doble årlig produksjonskapasitet for filmpatroner (Harman Technology)
Innhold i artikkelen (6)
  1. Når farge er borte, blir form synlig
  2. Tall og trender
  3. Hvordan sort-hvitt-fotografi fungerer
  4. Hvilket kamera for sort-hvitt-fotografi?
  5. Redigering og retusjering for sort-hvitt
  6. Praktiske tips for oppstart i sort-hvitt-fotografi

Når farge er borte, blir form synlig

Sort-hvitt-fotografi er ikke død — det har bare endret form. Med digital teknologi, retusjeringsverktøy som Lightroom, og en ny generasjon fotografer som søker et "klassisk" uttrykk, har monokrom fotografering fått en slags renessanse. Både kunstnere og kommersielle fotografer bruker det.

Fjerningen av farge tvinger seeren til å fokusere på andre elementer: komposisjon, lys og skygge, tekstur og form. Det er grunnen til at sort-hvitt-bilder ofte virker følelsesmessig sterkere.

Sort-hvitt fungerer godt i mange sjangre, fra portrett og landskap til gatefotografi. Hvilket kamera som gir best resultat, avgjøres mer av teknikk og forståelse av lys enn av prisen.

Sort-hvitt portrett som viser hvordan fraværet av farge kan forsterke emosjon og detalj.
Sort-hvitt portrett som viser hvordan fraværet av farge kan forsterke emosjon og detalj.

Tall og trender

Sort-hvitt-fotografi har fått fornyet oppmerksomhet de siste årene, både gjennom analog film og digitale simuleringer. Filmprodusenten Harman Technology, som eier Ilford, kunngjorde i juli 2024 en flermillion-pund investering i nytt produksjonsutstyr ved fabrikken sin i Mobberley, med mål om å mer enn doble den årlige produksjonskapasiteten for filmpatroner — en respons på økt etterspørsel etter analog film, ifølge selskapet. Samtidig bygger kameraprodusenter videre på digital sort-hvitt: Fujifilm har filmsimuleringen Acros, som etterligner kornstruktur og kontrast fra det analoge forbildet.

Annonse

Hvordan sort-hvitt-fotografi fungerer

De fleste speilløse og speilreflekskameraer har en innebygd sort-hvitt-modus. Nikon kaller sin Monochrome Picture Control, Sony kaller sin Black & White Creative Look, og Fujifilm har filmsimuleringene Monochrome og Acros. Fotograferes det i RAW-format i stedet for JPEG, påvirker ikke disse innstillingene selve bildefilen: ifølge Sonys egen brukerguide brukes Black & White Creative Look bare når kameraet lager en JPEG- eller HEIF-fil, mens RAW-filen beholder all fargeinformasjon uendret. Det gjør det mulig å se motivet i sort-hvitt i søkeren under fotografering, men likevel konvertere fra full fargeinformasjon i etterarbeidet.

En eldre teknikk som fortsatt brukes, både på film og i digitale simuleringer, er fargede filtre foran objektivet. Ilfords egen filterguide beskriver hvordan et gult filter mørklegger blå himmel og skiller skyer tydeligere fra bakgrunnen, mens et rødt filter gir en kraftigere effekt som kan gjøre himmelen nesten svart. Et grønt filter lysner grønt bladverk, men fremhever samtidig uren hud i portretter. Fujifilms Acros- og Monochrome-simuleringer har de samme filtereffektene bygget inn som menyvalg, uten at et fysisk filter er nødvendig.

Hvilket kamera for sort-hvitt-fotografi?

Analog sort-hvitt-film brukes fortsatt av fotografer som ønsker filmens tekstur og kornstruktur. Kodak Tri-X 400 og Ilford HP5 Plus er blant klassikerne som fremdeles produseres, begge med en nominell følsomhet på ISO 400. Film krever kjøp av rull og fremkalling, samt skanning eller forstørring i mørkerom, i tillegg til selve kameraet.

Med et digitalt kamera skjer konverteringen i etterarbeidet, fra en fargefil der all informasjon er bevart, slik beskrevet over. Hvor godt resultatet blir, avgjøres dermed mer av lys, komposisjon og konverteringsarbeidet enn av selve kameramodellen.

Å fotografere i farge og konvertere til sort-hvitt etterpå gir mest handlefrihet: konverteringsmetode, tonalt omfang og kontrast kan justeres fritt etter at bildet er tatt, i stedet for å låses til kameraets forhåndsinnstilling.

Annonse

Redigering og retusjering for sort-hvitt

Lightrooms B&W-mixerpanel blir synlig når et bilde konverteres til sort-hvitt, og gir egne sleider for hvordan hver fargekanal fra det opprinnelige fargebildet oversettes til en grå tone. En gjennomtenkt konvertering kan gjøre et middelmådig fargebilde til et sterkere sort-hvitt-bilde.

Kontrast og korn kan justeres separat fra selve konverteringen. Sort-hvitt-bilder tåler ofte høyere kontrast enn fargebilder, noe som gir dybde og drama. Digitalt korn (støy) kan legges til som et kunstnerisk virkemiddel for å etterligne filmtekstur, eller fjernes helt.

Teknikker som splittoning (ulike fargetoner i høylys og skygge) og dodge-and-burn kan gi et sort-hvitt-bilde mer dybde. De krever øvelse, men er tilgjengelige i de fleste redigeringsprogrammer.

Praktiske tips for oppstart i sort-hvitt-fotografi

Begynn med å øve på å se i sort-hvitt. Under fotografering: forsøk å visualisere bildet i monokromt, og fjern fargene mentalt for å se hvilke elementer som gjenstår — komposisjon, lys og tekstur. Det skjerper blikket for det som faktisk betyr noe i bildet.

Studer klassiske sort-hvitt-fotografer. Ansel Adams er kjent for landskap, Henri Cartier-Bresson for gatefotografi og Irving Penn for portrett. Alle tre er sentrale referanser for bruk av lys, komposisjon og tone i sort-hvitt.

Øv på høykontrastbilder først. Sort-hvitt med kraftig kontrast mellom hvitt og sort er mer tilgivende enn subtile tonale variasjoner. Når høykontrast er behersket, kan overgangen til mer nyanserte bilder skje gradvis.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor fotografi & visuell skaping. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →