Fra Sputnik til Mars: Romfarten slik verden ser den i 2027

En himmelstormende drøm som endret verden for alltid

Sovjetunionen skjøt opp Sputnik 1, historiens første kunstige satellitt, 4. oktober 1957, ifølge Store norske leksikon. Oppskytingen startet romkappløpet og førte til at NASA ble etablert, ifølge Store norske leksikon.

I dag er romfarten ikke lenger bare en kamp mellom to supermakter. Ifølge Store norske leksikon drives utforskning av verdensrommet av forskningsmessige og politiske grunner, samt nysgjerrighet og utforskertrang.

Når Sovjet sendte menneskets første sendebud til stjernen

Sputnik 1 ble skutt opp 4. oktober 1957 og var historiens første kunstige satellitt, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon hadde satellitten en masse på 83,6 kilo, to radiosendere og brukte omtrent 96 minutter på et omløp rundt Jorden, og sendingene varte i 12 dager før batteriene trolig var tømt. Ifølge Store norske leksikon brant satellitten opp i atmosfæren under tilbakevending til Jorden 4. januar 1958.

Jurij Gagarin – det første mennesket som så jorden fra ovan

12. april 1961 ble Vostok 1 skutt opp fra Baikonur med Jurij Gagarin om bord, ifølge Store norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon gjennomførte han ett omløp rundt Jorden på 108 minutter og ble det første mennesket i verdensrommet, 27 år gammel.

Ifølge Store norske leksikon ble Gagarin etter ferden utnevnt til «Helt av Sovjetunionen» og besøkte Norge i 1964. Han jobbet ved Star City med design for nye romfartøy og deltok i utvelgelsen og treningen av nye kosmonauter. Ifølge Store norske leksikon døde han 27. mars 1968.

Apollo-programmet: Når mennesker tok beina på månen

President John F. Kennedy foreslo for Kongressen 25. mai 1961 at USA skulle landsette et menneske på Månen før tiåret var omme, ifølge Store norske leksikon.

Apollo 11 ble skutt opp 16. juli 1969, og den første bemannede månelandingen skjedde 20. juli 1969 da månelandingsfartøyet Eagle landet på Månens overflate, ifølge Store norske leksikon.

Tallene som forklarer romfartens kjempeambisjoner

Romkappløpet innebar store investeringer og omfattende organisering. Apollo-programmet kostet omkring 25,5 milliarder dollar, og da virksomheten var på sitt høyeste var i overkant av 350 000 mennesker fra 20 000 industribedrifter og 200 universiteter involvert, ifølge Store norske leksikon.

Romkappløpet kulminerte – så holdt mennesket pusten i 50 år

Etter 1972 har ingen mennesker landet på Månen, ifølge Store norske leksikon. Store romaktører som USA med Artemis-programmet og Kina med Chang’e-programmet planlegger fremtidig bemannet utforskning av Månen, ifølge Store norske leksikon.

Ifølge Store norske leksikon har Den internasjonale romstasjonen vært kontinuerlig bemannet siden 2000, og byggeprosessen foregikk fra 1998 til 2011.

Teknologiutvikling i romfarten

Romfarten har drevet frem utvikling av raketter, romfartøyer og programvare. Ifølge Store norske leksikon var Apollo-programmet det største teknologisk-vitenskapelige prosjektet noen nasjon har gitt seg i kast med.

Margaret Hamilton var sentral i utviklingen av programvaren til Apollo-programmet som fikk de første menneskene til Månen. Hun regnes som en av pionerene innen programvareutvikling og kaosteori.

Ord fra den første mannen på Månen

Neil Armstrong sa da han satte fot på Månen 20. juli 1969: «That's one small step for man, one giant leap for mankind», ifølge Store norske leksikon.

Romfarten i dag: Fra statlig monopol til markedskompetisjon

De siste årene har det vært en økning av aktiviteter innenfor bemannet romfart, både hos aktører som SpaceX og Blue Origin, ifølge Store norske leksikon.

NASAs Artemis-program ble godkjent i 2017 og har som mål å sende mennesker tilbake til Månens overflate, ifølge Store norske leksikon. Den første testferden med Orion ble gjennomført 16. november 2022, og den første bemannede landingen er planlagt tidligst i 2025, ifølge Store norske leksikon.

Fem milepæler i romfartens historie

Her er fem viktige moment i romfartens utvikling:

• Sputnik 1, 1957: Sovjetunionen skjøt opp historiens første kunstige satellitt, ifølge Store norske leksikon.
• Jurij Gagarin, 1961: Han ble det første mennesket i verdensrommet, ifølge Store norske leksikon.
• Apollo 11, 1969: Første bemannede månelanding, da Neil Armstrong og Buzz Aldrin landet på Månen, ifølge Store norske leksikon.
• Den internasjonale romstasjonen, 1998–: Et samarbeid mellom USA, Russland, Japan, Canada og Europa, kontinuerlig bemannet siden 2000, ifølge Store norske leksikon.
• Artemis I, 2022: Første testferd med Orion og SLS-raketten tilbake til Månen, ifølge Store norske leksikon.

Nye planer for månen og Mars

Videre skal programmet utvikle teknologi og teste metoder som forbereder bemannede ferder til Mars.

Ifølge Store norske leksikon ble Orion testet i en ubemannet ferd rundt Månen i 2022. SpaceX utvikler Starship, et gjenbrukbart system som på sikt er ment for ferder til både Månen og Mars.

Tall som viser hvor mennesket skal i rommet nå

Ifølge Store norske leksikon er Starship-romfartøyet ni meter i diameter og 50 meter høyt, og det kan veie opp til 5000 tonn ved oppskytning. Sammen med bæreraketten Super Heavy blir systemet nesten 120 meter høyt, mens Saturn V var 111 meter høy, ifølge Store norske leksikon.

Framtidige mål for romfarten

NASA planlegger å bruke erfaringene fra måneprogrammet til å forberede lengre bemannede ferder til Mars, ifølge Store norske leksikon. Det blir viktig å finne ut om man kan utnytte ressurser på Månen for å støtte framtidige reiser.

Hvordan din familie kan bli del av romfartens framtid – fra sofaen hjemme

Du trenger ikke å være ingeniør eller astronaut for å engasjere deg i romfarten. Det finnes mange måter å lære mer på, for eksempel ved å følge med på direktesendinger av oppskytinger og aktiviteter fra den internasjonale romstasjonen.

Bibliotek og bokhandlere har bøker om romfart for alle aldre. I skolen inngår romfart som del av naturfag, og foreldre kan støtte barnas interesse ved å eksperimentere med enkle modeller og se dokumentarer sammen. Den viktigste måten å bli del av romfartens framtid er å la barna drømme stort og utforske temaet videre.

Konkrete neste steg: Din guide til å oppdage romfarten

Hvis du vil lære mer om romfart, kan du starte med å se dokumentarer om Apollo-programmet eller den internasjonale romstasjonen. Planetarium og astronomiske foreninger tilbyr ofte foredrag og kveldsarrangementer hvor du kan lære om stjernehimmelen. Det finnes også apper som viser stjernene og planetene i sanntid.

Som Jurij Gagarin viste da han ble det første mennesket i rommet i 1961, ifølge Store norske leksikon, handler romfarten om å være nysgjerrig og villig til å utforske det ukjente.