Statlige subsidier: Næringliv eller byråkrati?

En dårlig investering?

Norge har en rekke ordninger for offentlig støtte til næringslivet. Innovasjon Norge yter rådgivning, finansiering og kompetanse til gründere og vekstbedrifter. Landbruket mottar offentlig støtte for å sikre matforsyning og aktivitet i hele landet ifølge Store norske leksikon. Samtidig regulerer EØS-avtalen hva slags statsstøtte som er tillatt.

Spørsmålet er om støtten når de tiltenkte målgruppene, og om ordningene er utformet på en måte som gir ønsket effekt for samfunnet.

Tall og trender

Det finnes ulike typer offentlig støtte i Norge. Innovasjon Norge hadde i 2019 til disposisjon totalt 6,7 milliarder kroner, hvorav rundt en fjerdedel gikk til gründere og oppstartsbedrifter. Den direkte pressestøtten ble i utkastet til statsbudsjettet for 2014 foreslått justert til 382 millioner kroner. Verdien av den indirekte støtten i form av MVA-fritak ble i 2012 anslått til 1,7 milliarder kroner.

To filosofier: Direkte mot indirekte

Offentlig støtte kan deles i direkte og indirekte ordninger. Direkte støtte omfatter økonomiske overføringer og tilskudd, mens indirekte ordninger kan være skattefritak rettet mot utvalgte foretak ifølge Store norske leksikon. I landbruket fordeles en økende andel støtte etter kriterier som areal, antall dyr og miljømessige forhold, ikke etter produsert mengde ifølge Store norske leksikon. Pressestøtten er et eksempel på en kombinasjon: direkte tilskudd over statsbudsjettet og indirekte støtte gjennom momsfritak ifølge Wikipedia.

Formål med offentlig støtte

Innovasjon Norge skal bidra til lønnsom næringsutvikling i hele landet og hjelpe gründere og vekstbedrifter med fremtidsrettet virksomhet. Selskapet er 51 prosent statlig eid og har fylkeskommunene som medeiere.

Landbrukspolitikken skal sikre matforsyning, kulturlandskap og bærekraftig drift over hele landet. Det er bred politisk enighet om at offentlig støtte er nødvendig for dette formålet, men det er uenighet om støttens omfang og tildelingsmåte ifølge Store norske leksikon. Distriktsutbyggingen har som mål å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og sikre likeverdige levekår ifølge Store norske leksikon.

Regulering og politisk uenighet

Etter EØS-avtalen er statsstøtte i utgangspunktet forbudt, men det finnes unntak for blant annet regional støtte, klima- og miljøformål, samt forskning og utvikling. Nye tiltak må som hovedregel meldes til ESA og godkjennes før de iverksettes.

I landbruket er det uenighet om støttens omfang, hvem som bør få støtte, og om noen bør få den redusert ifølge Store norske leksikon. Dette viser at selv om det er enighet om at støtte er nødvendig, er det strid om hvordan den skal utformes.

Konklusjon

Norsk næringsstøtte omfatter mange ulike ordninger med ulike mål og virkemidler. Innovasjon Norge, landbruksstøtte og pressestøtte er eksempler på slike ordninger. Felles for mange av dem er at de skal rette seg mot spesifikke samfunnsmål, enten det gjelder næringsutvikling, distriktsinteresser eller kulturformål.

Samtidig setter EØS-regelverket grenser for hva som er tillatt, og det er politisk uenighet om hvordan støtten best bør fordeles. For bedrifter og andre aktører er det viktig å kjenne til både de ulike ordningene og de overordnede reglene som gjelder.