Stjernetegn og horoskop — hva de tolv tegnene er, og hva forskningen sier

Hva et stjernetegn er

Et stjernetegn er ett av de tolv leddene i den vestlige dyrekretsen (zodiaken) — et belte av stjernebilder langs solens tilsynelatende bane på himmelen, ekliptikken. Astrologien knytter fødselsdato til et av disse tegnene og hevder at tegnet, sammen med planetenes stilling ved fødselen, påvirker personlighet og livsløp.

Dyrekretsen er babylonsk i opphav og går tilbake til den sumerisk-babylonske kulturen i Mesopotamia, rundt 1800 f.Kr., ifølge Store norske leksikon. Inndelingen i tolv like store deler kom trolig på plass rundt 500-tallet f.Kr. og ble ført videre til Europa gjennom grekerne, ifølge Store norske leksikons oppslag om dyrekretsen.

De tolv stjernetegnene og datoene

De tolv stjernetegnene og de tradisjonelle datointervallene er, ifølge Store norske leksikon:

• Væren: 21. mars – 20. april
• Tyren: 21. april – 21. mai
• Tvillingene: 22. mai – 21. juni
• Krepsen: 22. juni – 22. juli
• Løven: 23. juli – 23. august
• Jomfruen: 24. august – 23. september
• Vekten: 24. september – 23. oktober
• Skorpionen: 24. oktober – 22. november
• Skytten: 23. november – 21. desember
• Steinbukken: 22. desember – 20. januar
• Vannmannen: 21. januar – 18. februar
• Fiskene: 19. februar – 20. mars

Ild, jord, luft og vann — astrologiens egen inndeling

Astrologisk tradisjon grupperer de tolv tegnene etter fire elementer — ild (Væren, Løven, Skytten), jord (Tyren, Jomfruen, Steinbukken), luft (Tvillingene, Vekten, Vannmannen) og vann (Krepsen, Skorpionen, Fiskene) — og tre kvaliteter: ledende (kardinal), fast og bevegelig, ifølge Store norske leksikons oppslag om astrologi. Dette er astrologenes eget system for å beskrive tegnene, ikke en målt egenskap ved mennesker født i de aktuelle periodene.

Moderne vestlig astrologi bygger på prinsippene som ble fastlagt av astronomen Klaudios Ptolemaios omkring år 140, og hviler dermed på det antikke, geosentriske verdensbildet — der jorden, ikke solen, står i sentrum, ifølge samme kilde.

Stjernetegn og de faktiske stjernebildene

Tegnet og stjernebildet med samme navn ligger ikke lenger samme sted på himmelen. Fordi jordaksen sakte skifter retning — presesjon — har tegnene og de tilhørende stjernebildene gradvis forskjøvet seg i forhold til hverandre. I dag ligger for eksempel Værens tegn i stjernebildet Fiskene, ifølge Store norske leksikon.

Solens bane går dessuten gjennom 13 stjernebilder, ikke tolv: Slangebæreren (Ophiuchus) ligger også langs ekliptikken, og solen står foran Slangebæreren omtrent fra 30. november til 18. desember hvert år, ifølge astronominettstedet EarthSky. Astrologiens tolv tegn er faste 30-graders inndelinger av ekliptikken fastsatt i antikken, og følger derfor ikke stjernebildenes faktiske, ujevne størrelser og plassering.

Har astrologi vitenskapelig støtte?

Nei. Store norske leksikon slår fast at «moderne vitenskap avviser astrologiens grunnsetninger», til tross for at millioner av mennesker fortsatt tror på astrologi i en eller annen form.

Personlighetstrekk og hendelser som astrologisk tradisjon knytter til de enkelte tegnene — for eksempel at Væren skal være impulsiv eller at Jomfruen skal være ordentlig — er påstander fra denne tradisjonen, ikke egenskaper som er målt eller dokumentert vitenskapelig hos folk født i de aktuelle periodene.

Hva et horoskop faktisk er

Et horoskop er, kort sagt, en astrologisk spådom: en tolkning som forutsetter at himmellegemene og deres symbolske egenskaper påvirker livet på jorden, og som brukes til å kartlegge en persons karakter og fremtidige muligheter, ifølge Store norske leksikon. Slike spådommer om et bestemt år kan ikke etterprøves eller kildebelegges, og denne artikkelen presenterer derfor ingen horoskop for noe enkelt år — bare hva tegnene er, hvor de kommer fra, og hva som faktisk er dokumentert om dem.