Stjernetegnene og horoskoper: Hvorfor de føles treffende

Horoskopspaltens opprinnelse i 1930

Den moderne avishoroskopet, med en kort tekst for hvert av de tolv stjernetegnene, har en konkret opphavsdato. 24. august 1930 skrev den britiske astrologen R.H. Naylor en spådom for den nyfødte prinsesse Margaret i avisen Sunday Express, tre dager etter fødselen hennes. Teksten ble så godt mottatt at Naylor fikk en fast ukentlig spalte, og flere britiske aviser fulgte raskt etter med egne astrologer.

Naylor forenklet etter hvert systemet til å ta utgangspunkt i solens posisjon ved fødselstidspunktet alene, det som kalles stjernetegn eller solteikn, i stedet for et fullstendig fødselshoroskop som også krever nøyaktig fødselstid og -sted. Forenklingen gjorde det mulig å skrive én kort tekst per tegn som passet for alle lesere født i samme periode, og la malen for horoskopspaltene som fortsatt trykkes i aviser og blader i dag, også i Norge.

Hvorfor beskrivelsene føles treffende

Psykologen Bertram Forer undersøkte i 1949 hvorfor folk opplever generelle personlighetsbeskrivelser som personlig treffende. Han ga 39 studenter det de trodde var en individuell personlighetsanalyse basert på en test de nettopp hadde tatt. I virkeligheten fikk alle studentene nøyaktig samme tekst, satt sammen av setninger hentet fra en astrologibok. Studentene ga i snitt beskrivelsen 4,26 av 5 mulige poeng for hvor treffende den var.

Funnet er senere blitt kalt Forer-effekten eller Barnum-effekten. Effekten oppstår fordi horoskoptekster typisk består av vage, smigrende og generelle utsagn som de fleste mennesker kan kjenne seg igjen i, uansett fødselsdato, ikke fordi teksten faktisk er skreddersydd til leseren.

Hva kontrollerte studier har funnet

Fysikeren Shawn Carlson publiserte i desember 1985 en dobbeltblind test av astrologi i tidsskriftet Nature. 28 astrologer, nominert av sine egne fagorganisasjoner fordi de var blant de dyktigste i faget, fikk i oppgave å matche fødselshoroskoper til riktig personlighetsprofil blant over hundre reelle profiler kartlagt med en anerkjent psykologisk test. Astrologene hadde selv godkjent testoppsettet som en rettferdig prøve av astrologi på forhånd.

Astrologene klarte ikke å matche horoskoper til riktig person bedre enn det ren tilfeldighet ville gitt, heller ikke når de selv følte seg sikre på svaret. Carlson konkluderte med at resultatet klart avviser den astrologiske hypotesen.

Astrologi i norsk offentlighet

Astrologi har egne miljøer og talspersoner også i Norge. Norsk Astrologisk Forening ble stiftet i 1979 av en astrologisk studiegruppe ved Universitetet i Oslo, og gir i dag ut tidsskriftet Astrologisk Forum. Uenigheten mellom astrologer og naturvitere har vært tema i norsk presse: i Dagbladet avviste den norske astrologen Christian Paaske i 2011 et forslag om å justere stjernetegnene etter jordaksens presesjon som «sprøyt fra ende til annen», mens astronomer på sin side pekte på at solen i praksis ikke lenger står i det stjernebildet horoskopene oppgir.

Ingen vitenskapelig støtte

Astrologien bygger på en antagelse om at himmellegemenes posisjoner fysisk påvirker menneskers liv og personlighet. Ifølge Store norske leksikon er dette en sammenheng som aldri har latt seg påvise, og astrologi regnes ikke som en vitenskap selv om millioner av mennesker fortsatt tror på den. Beskrivelser av typen «værmennesker er impulsive» eller «tyren er pengefikserte» er astrologers egne påstander om hva stjernetegnet skal bety, ikke dokumenterte egenskaper ved mennesker født i den aktuelle perioden.

Hvorfor spaltene likevel lever videre

Horoskopspaltene har levd videre i snart hundre år etter Naylors første tekst i 1930, ikke fordi treffsikkerheten er testet og bekreftet, men fordi formatet, korte, vage og positivt vinklede tekster, er godt tilpasset hvordan mennesker leser seg selv inn i generelle beskrivelser.

Den som vil forstå hvorfor et horoskop føles personlig, finner svaret i psykologien bak lesningen, ikke i stjernenes posisjon.