Utdanning & forskningPublisert: 16. oktober 202411 min lesing

Lånekassen 2025: studiestøtte, stipend og alt om beløp og regler

Full oversikt over hva du kan få fra Lånekassen i 2025 — stipend, lån, beløp, inntektsgrenser og hva som skjer hvis du stryker.

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Lånekassen er en av Norges viktigste velferdsordninger for studenter, med støtte til over 200…

Lånekassen er en av Norges viktigste velferdsordninger for studenter, med støtte til over 200 000 studenter hvert år.

Komplett guide til Lånekassen 2025: total støtte på ~14 000 kr/mnd, stipend vs lån, inntektsgrense 220 000 kr, omgjøring, og regler for studier i utlandet.

Annonse

Hva får du fra Lånekassen i 2025?

Lånekassen er den statlige institusjonen som gir norske studenter finansiell støtte under utdanning. For studieåret 2025–2026 er total støtte per måned cirka 14 090 kroner. Dette beløpet justeres hvert år av Stortinget, og har de siste årene økt i takt med økte levekostnader.

Støtten er delt i to deler: stipend (ca. 40 %) og lån (ca. 60 %). Stipenddelen er penger du ikke trenger å betale tilbake, mens lånedelen er et rentebærende studielån som du starter å betale tilbake ett år etter endt utdanning. Støtten utbetales for 10 måneder per studieår — august til mai.

Stipend: hva er det og hvem får det?

Grunnstipend er den delen av støtten som er stipend fra starten. Men mesteparten av Lånekassens stipendordning fungerer som en omgjøringsordning: du mottar først hele beløpet som lån, og deler av lånet omgjøres til stipend etter endt studieår dersom du oppfyller kravene.

De viktigste kravene for omgjøring til stipend er: (1) tilstrekkelig studieprogresjon — du må ha bestått et visst antall studiepoeng i løpet av studieåret, (2) inntekten din i kalenderåret kan ikke overstige inntektsgrensen på omtrent 220 000 kroner. Overskrider inntekten grensen, reduseres eller bortfaller stipendet. Stryk og manglende progresjon kan medføre at du sitter igjen med lån i stedet for stipend for den perioden.

Inntektsgrensen: hva teller og hva skjer hvis du tjener for mye?

Inntektsgrensen for studieåret 2025–2026 er rundt 220 000 kroner i personinntekt per kalenderår. Det er viktig å merke seg at dette gjelder kalenderår (januar–desember), ikke studieår. Lønn fra sommerjobb, deltidsjobb, næringsvirksomhet og de fleste andre inntektskilder teller med.

Overskrider du grensen, reduseres stipendet krone for krone over grensen — du mister med andre ord 1 krone i stipend for hver krone du tjener over grensen. Praktisk tips: bruk Lånekassens inntektskalkulator på nettsidene for å beregne konsekvensene av inntekten din. Husk at du kan tjene godt på sommerjobb uten å nå grensen, men heltidsjobb i tillegg til studier kan fort bli for mye.

Annonse

Studiepoengkrav og progresjonskrav

For å beholde støtten må du ha tilstrekkelig studieprogresjon. Som fulltidsstudent forventes det normalt at du tar 60 studiepoeng per studieår. Har du under 50 % progresjon, risikerer du å miste deler av støtten for neste periode. Lånekassen gjennomfører en kontroll etter hvert studieår basert på karakterutskrift fra utdanningsinstitusjonen.

Stryker du på eksamen, teller ikke de studiepoengene mot progresjonen. Men et enkelt stryk medfører ikke nødvendigvis tap av støtte — det er det totale bildet som teller. Studenter med dokumenterte sykdomsperioder, nedsatt funksjonsevne eller andre særlige grunner kan søke om fritak fra progresjonskravet.

Lånekassen-støtte for studier i utlandet

Norske studenter som tar utdanning ved godkjente utenlandske institusjoner har også rett på støtte fra Lånekassen — i de fleste tilfeller de samme beløpene som i Norge. I tillegg kan du søke om ekstra støtte til reiseutgifter og skolepenger ved utenlandske institusjoner, noe som kan utgjøre en betydelig sum.

Godkjenning av utenlandsk institusjon er en forutsetning. De fleste akkrediterte universiteter og høyskoler i Europa, USA, Canada, Australia og mange andre land er godkjent. NOKUT kan hjelpe med å vurdere godkjenning. Studieopphold via Erasmus+ gir også rett på Lånekassen-støtte i tillegg til Erasmus-stipend.

Omgjøring av lån til stipend: slik fungerer det i praksis

Lånekassen sender hvert år en oversikt over hvor mye av lånet ditt som er omgjort til stipend, basert på dine innrapporterte resultater og inntekt. Dette skjer normalt høsten etter det aktuelle studieåret. Du slipper å gjøre noe aktivt — systemet henter opplysninger fra Skatteetaten og institusjonene.

Er du uenig i beregningen, kan du klage. Sørg for at karakterutskriften din er korrekt hos utdanningsinstitusjonen, og at inntektsopplysningene fra Skatteetaten stemmer. Feil her kan gi feil stipendberegning, og det lønner seg å sjekke oversikten nøye når den kommer.

Tilbakebetaling av studielånet

Tilbakebetalingen starter ett år etter at du avslutter utdanningen. Lånet nedbetales over normalt 20 år, med rente som fastsettes av Stortinget og normalt er lavere enn markedsrenten. For studieåret 2025–2026 er studielånsrenten i størrelsesorden 4–5 %, men dette varierer.

Lånekassen tilbyr betalingsutsettelse ved arbeidsledighet, sykdom eller lav inntekt. Det finnes også en sletteordning: studenter som fullfører doktorgrad innen 8 år fra oppstart, kan få slettet deler av lånet. Studenter med nedsatt arbeidsevne og lav inntekt kan i ytterste konsekvens få hele eller deler av lånet ettergitt.

Praktiske tips for å maksimere stipendet

For å maksimere stipendandelen bør du sørge for tilstrekkelig progresjon (minst 60 studiepoeng per år), holde inntekten under grensen (bruk kalkulatoren!), rapportere riktig, og søke støtten i tide. Søknadsfrister er viktige — sen søknad kan gi sen utbetaling.

Husk at fribeløpet for deltidsstudenter er lavere enn for heltidsstudenter. Har du barn, kan du ha rett på forsørgerstipend. Er du student med nedsatt funksjonsevne, kan det finnes tilleggsstipend. Se alltid gjennom alle støtteordningene Lånekassen tilbyr — mange studenter går glipp av penger de har krav på.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Lånekassen 2025: studiestøtte, stipend og alt om beløp og regler» om?

Komplett guide til Lånekassen 2025: total støtte på ~14 000 kr/mnd, stipend vs lån, inntektsgrense 220 000 kr, omgjøring, og regler for studier i utlandet.

Hva får du fra Lånekassen i 2025?

Lånekassen er den statlige institusjonen som gir norske studenter finansiell støtte under utdanning. For studieåret 2025–2026 er total støtte per måned cirka 14 090 kroner. Dette beløpet justeres hvert år av Stortinget, og har de siste årene økt i takt med økte levekostnader.

Stipend: hva er det og hvem får det?

Grunnstipend er den delen av støtten som er stipend fra starten. Men mesteparten av Lånekassens stipendordning fungerer som en omgjøringsordning: du mottar først hele beløpet som lån, og deler av lånet omgjøres til stipend etter endt studieår dersom du oppfyller kravene.

Inntektsgrensen: hva teller og hva skjer hvis du tjener for mye?

Inntektsgrensen for studieåret 2025–2026 er rundt 220 000 kroner i personinntekt per kalenderår. Det er viktig å merke seg at dette gjelder kalenderår (januar–desember), ikke studieår. Lønn fra sommerjobb, deltidsjobb, næringsvirksomhet og de fleste andre inntektskilder teller med.

Hva bør du vite om studiepoengkrav og progresjonskrav?

For å beholde støtten må du ha tilstrekkelig studieprogresjon. Som fulltidsstudent forventes det normalt at du tar 60 studiepoeng per studieår. Har du under 50 % progresjon, risikerer du å miste deler av støtten for neste periode. Lånekassen gjennomfører en kontroll etter hvert studieår basert på karakterutskrift fra utdanningsinstitusjonen.

Hva bør du vite om lånekassen-støtte for studier i utlandet?

Norske studenter som tar utdanning ved godkjente utenlandske institusjoner har også rett på støtte fra Lånekassen — i de fleste tilfeller de samme beløpene som i Norge. I tillegg kan du søke om ekstra støtte til reiseutgifter og skolepenger ved utenlandske institusjoner, noe som kan utgjøre en betydelig sum.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker utdanning & forskning. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.