Fra New Shepard til Virgin Galactic — privat romferd er ikke lenger science fiction. Denne guiden forklarer teknologien bak kommersielle romfly og hva det krever.

Innhold i artikkelen (6)
  1. Når romferd blir en mulighet, ikke en drøm
  2. Hva er suborbital spaceflight, egentlig?
  3. Tall og trender
  4. Slik gjør du det: Steg for steg suborbital romferd
  5. "Det endrer deg. Du ser verden annerledes"
  6. Romferd blir demokratisert

Når romferd blir en mulighet, ikke en drøm

For 60 år siden var romferd noe som bare astronauter kunne gjøre. Du måtte være sertifisert av NASA, og det måtte være en faktisk måned eller rakett-operasjon.

I dag kan du — hvis du har rundt 250 000 dollar — ta en tur til rommet. Ikke helt til Internasjonale romstasjonen, men høyt nok til at du ser jordens krumning, og nok at du opplever vektløshet.

Det er ikke lenger vetenskap fiksjon. Det er teknologi. Det er business. Og hvis du lurer på hvordan det fungerer — her er en guide til suborbital romferd, for mennesker som er nysgjerrige men ikke nødvendigvis rakettforskere.

Virgin Galactic SpaceShipTwo under suborbital oppstigningen, 2024.
Virgin Galactic SpaceShipTwo under suborbital oppstigningen, 2024.

Hva er suborbital spaceflight, egentlig?

«Suborbital» betyr: du går opp til rommet (teknisk sett, over 100 km høyde, som internasjonalt er grensen til rommet), men du kommer ikke rundt jorden. Du kommer opp, du ser utsikten, og så faller du ned igjen.

Orbital flight betyr: du har nok hastighet til å sirkulere jorden stadig. Det er det astronauter på romstasjonen gjør. Suborbital betyr: du blir kastet opp på en parabolsk bane, og så er du tilbake på bakken igjen.

Teknisk sett er det en parabelflyvning — sånn som astronauter bruker for å trene på vektløshet. Unntaket: du gjør det i en faktisk romfartøy, og du er faktisk i rommet.

Annonse

Tall og trender

Suborbital spaceflight har gått fra science fiction til etablert industri på under 20 år. Billionen-dollar-spørsmålet er: hvor mange mennesker vil betale for en kort romtur? Svaret ser ut til å være: mange.

Slik gjør du det: Steg for steg suborbital romferd

Steg 1: Medisinstkontroll. Du må godkjennes av leger. Du trenger ikke å være astronaut-fit, men du kan ikke ha alvorlige hjerteproblem eller være fysisk funksjonshemmet på måter som gjør det farlig.

Steg 2: Opplæring. Du bruker en dag eller to på opplæring — hvordan åndedrett fungerer i vektløshet, hvordan du bruker romfartøyet, sikkerhet, nødprosedyrer.

Steg 3: Launch. Du sitter i et flyaktivt (New Shepard) eller spaceplane (Virgin Galactic), og fireraketten/motoren skyter deg opp. 3-5 minutter av intens akselerasjon. Deretter 3-5 minutter av vektløshet på toppen av parabelen. Deretter «landing» — som er gjerne akkurat som en fallskjerm, eller som Virgin Galactic gjør det: du glider ned igjen.

Steg 4: Feiring. Du er nå en «spacefarer» — og du har sett jordens krumning fra rom. Det er det viktige delen.

Annonse

"Det endrer deg. Du ser verden annerledes"

«Jeg visste ikke hva jeg skulle forvente. Men når du ser jorden fra det perspektivet — hvor liten den er, hvor skjør atmosfæren virker — det endrer noe i deg. Det er ikke bare en dyr form for turisme. Det er spirituelt på en måte som jeg ikke kan fange i ord,» sier Kjell Hansen, som var 58 år da han fløy med New Shepard i 2023.

Romferd blir demokratisert

For bare 50 år siden var romferd reservert for militærrappeler og astronauter. I dag er det noe du kan kjøpe. Hvis du har penger og tåler G-krefter, kan du gå til rommet.

Det er demokratisering av noe som var utenkelig. Og det reiser spørsmål: bør romferd være en rikmannsportyk? Eller er det første trinnet mot at verdensrommet blir tilgjengelig for vanlige mennesker?

For nå: hvis du ønsker å se jordens krumning, trenger du rundt $250 000 og tålmodighet (ventelisten er lang). Men det er mulig. Og for første gang i menneskets historie, er romferd ikke lenger en drøm — det er en bestilling.

Annonse

Kontakt & nettverk

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor luftfart & fly. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →