Sy-renessanse i Norge — trender og tips

Sying har fått fornyet oppmerksomhet

Søm har hatt flere synlige oppsving i Norge de siste årene. NRK sendte fem sesonger med Symesterskapet mellom 2014 og 2021 — et sykonkurranseprogram bygget på BBCs The Great British Sewing Bee. Programleder og redesign-forkjemper Jenny Skavlan har i over ti år jobbet for å gjøre søm og ombruk mer tilgjengelig, blant annet gjennom bøkene «Sy om med Jenny Skavlan» (2012) og «Sy om igjen» (2013) (Store norske leksikon).

Interessen fikk et tydelig, målbart oppsving under koronapandemien: ifølge søkedata fra Finn.no økte søk etter symaskin gradvis fra 2018 og toppet seg med 24 729 søk i april 2020, og symaskinforhandleren Symaskinhuset meldte om økt etterspørsel fra mars samme år (MinMote, juli 2020). Samme sommer startet Skavlan sykollektivet Fæbrik sammen med Ingrid Bergtun, Ingrid Vik Lysne og Mari Nordén, som selger mønstre og sypakker og raskt fikk over 26 000 følgere på Instagram.

Regelverk og ombruk som drivkraft

En del av interessen for søm handler om å ta vare på klær man allerede har, fremfor å kjøpe nytt. Fra 1. januar 2025 må norske kommuner og virksomheter kildesortere tekstilavfall fra husholdninger som kan forberedes til ombruk eller materialgjenvinning, ifølge avfallsforskriften kapittel 10a — et regelverk som har satt reparasjon og gjenbruk høyere på dagsordenen. Fæbrik, som ifølge eget nettsted ikke produserer noen nye klær, har som uttalt mål å gjøre «Norges befolkning til Europas mest bevisste klesforbrukere» gjennom mønstre, overskuddstekstiler og sykurs (faebrik.no).

Bakteppet er at Norge i dag har nesten ingen egen tekstilproduksjon: i 2022 var bare drøyt 1 prosent av tekstilene som ble solgt i det norske markedet produsert her i landet (snl.no; se også gjennomgangen av norsk tekstilindustris historie). For den som ønsker kontroll over materialer og produksjonsforhold, er egen søm en av få tilgjengelige veier.

Husflidslaget og lokal sykursvirksomhet

Norges Husflidslag ble stiftet i 1910, opprinnelig som Norges Husflidsforbund, og har i dag rundt 24 000 medlemmer fordelt på lokallag, husflidsbutikker og husflidshåndverkere. Organisasjonen driver kurs og møter i regi av sine fylkes- og lokallag over hele landet, og beskriver på egne nettsider kursvirksomheten som et sted medlemmene kan utvikle skaperevnen «i et kreativt og hyggelig miljø» (husflid.no).

Kursene spenner fra korte introduksjonskurs i regi av lokallag til mer omfattende opplæring som bunad- og veveopplæring. Hvilke sykurs som tilbys, og når, varierer fra lag til lag — de fleste fylkes- og lokallag legger ut program og påmelding på egne sider under husflid.no.

Fra videregående til folkehøgskole

For den som vil lære søm som fag, finnes det formelle løp: Vg2 søm og tekstilhåndverk er et eget utdanningsprogram under Håndverk, design og produktutvikling i videregående skole, der elevene arbeider med materialer, verktøy, maskiner og håndverksteknikker innen tekstilfaget.

Flere folkehøgskoler har egne linjer for søm og redesign: Stavanger Urban Folkehøgskole tilbyr linjen «Søm, slow fashion & redesign», mens Fosen Folkehøgskole har en linje i tekstil, søm og tradisjonshåndverk. Se oversikten over de beste symaskinene for hobbysyere for utstyr, og sammenligningen mellom sying og broderi hvis du er usikker på hvilket tekstilhåndverk som passer deg.

Tall og kilder

De klareste tallene på sy-interessen i Norge er fra koronaårene: søk etter symaskin på Finn.no toppet på 24 729 i april 2020 (MinMote). NRKs Symesterskapet gikk over fem sesonger fra 2014 til 2021 (NRK TV), og Norges Husflidslag har i dag rundt 24 000 medlemmer (snl.no). Det finnes ingen ferske, offentlige salgs- eller kursstatistikker som viser om interessen fortsatt stiger i 2026 — institusjonene og tilbudene nevnt over er likevel fortsatt aktive.

Et godt tidspunkt å begynne

Søm har gått fra å være et nesten glemt håndverk til å få fornyet oppmerksomhet gjennom TV (Symesterskapet), kjente forkjempere (Jenny Skavlan og Fæbrik), strengere krav til tekstilavfall og et bredt kurstilbud fra Norges Husflidslag, videregående skole og folkehøgskoler. En symaskin, litt stoff og et av kursene eller linjene nevnt over er nok til å komme i gang.