Sykefravær: arbeidsgivers plikter og dine rettigheter

Sykefravær — en felles utfordring

Sykefravær berører både arbeidstaker og arbeidsgiver, og regelverket er laget for å balansere begge parters interesser. Som arbeidstaker har du rett til sykepenger og til tilrettelegging. Som arbeidsgiver er det lovfestede plikter knyttet til oppfølging, plan og dialogmøter. Brudd på disse pliktene kan gi bøter og sanksjoner fra NAV og Arbeidstilsynet.

Denne artikkelen forklarer hva som skjer trinn for trinn ved sykefravær — fra egenmeldinger og arbeidsgiverperioden, via oppfølgingsplaner og dialogmøter, til hva arbeidsgiver kan og ikke kan kreve av deg.

Egenmelding: tre dager av gangen

Du kan benytte egenmelding — altså melde deg syk uten å gå til lege — i inntil 3 dager av gangen, maksimalt 4 ganger i løpet av et år (12 måneder). For å ha rett til egenmelding må du ha vært ansatt i minst 2 måneder.

Dersom du er syk lenger enn 3 dager, eller har brukt opp de 4 egenmeldingsperiodene, trenger du sykmelding fra lege. Arbeidsgiver kan ikke kreve at du gir en medisinsk begrunnelse for egenmeldingsdager — men kan i visse tilfeller kreve legeerklæring fra dag én dersom du har hatt mye fravær.

Arbeidsgiverperioden: 16 dagers full lønn

De første 16 kalenderdagene av et sykefravær er arbeidsgiverperioden. I denne perioden betaler arbeidsgiver full lønn. Hva «full lønn» betyr avhenger av din ordinære lønn — men loven stiller ikke krav om at arbeidsgiver betaler mer enn sykepengegrunnlaget (inntil 6G per år).

Mange arbeidsgivere betaler lønn opp til full lønn utover 6G i arbeidsgiverperioden, men dette er ikke lovpålagt — det følger av arbeidsavtalen eller tariffavtale. Etter de 16 dagene overtar NAV med sykepenger.

Sykepenger fra NAV

Fra og med dag 17 utbetaler NAV sykepenger. Sykepengene utgjør 100 % av sykepengegrunnlaget (som beregnes ut fra inntekten de siste 12 månedene), men begrenset opp til 6G per år. I 2025 er 6G ca. 750 000 kroner.

For å motta sykepenger fra NAV må du ha vært i arbeid i minst 4 uker (opptjeningstid) og ha hatt en arbeidsinntekt tilsvarende minst 50 % av grunnbeløpet (G). NAV betaler sykepenger i inntil 52 uker (ett år) i en treårsperiode.

Mange arbeidsgivere supplerer NAVs sykepenger opp til full lønn gjennom avtale. Dette er ikke lovpålagt, men reguleres av tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler.

Oppfølgingsplan: innen 4 uker

Arbeidsgiver plikter å utarbeide en oppfølgingsplan i samarbeid med den sykmeldte arbeidstakeren senest innen 4 uker fra fraværets start, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 og forskrift om arbeidsmedisinsk undersøkelse.

Oppfølgingsplanen skal beskrive: hva slags arbeid eller arbeidsoppgaver den ansatte kan utføre til tross for sykdommen (tilrettelagte oppgaver, gradert sykmelding), tilretteleggingstiltak som kan iverksettes og en tidsplan for oppfølgingen. Planen skal sendes til den behandlende legen og til NAV ved forespørsel.

Dersom arbeidsgiver unnlater å lage oppfølgingsplan, kan NAV ilegge arbeidsgiver et sanksjonsgebyr.

Dialogmøter: 7 og 26 uker

Arbeidsgiver skal innkalle til dialogmøte 1 senest innen 7 uker fra sykmeldingstidspunktet. I dette møtet deltar den sykmeldte, arbeidsgiver og gjerne den sykmeldende legen eller en annen fagperson fra behandlingssiden. Formålet er å finne løsninger som gjør at arbeidstaker kan returnere til jobb — helt eller delvis.

NAV innkaller til dialogmøte 2 senest innen 26 uker dersom arbeidstaker fortsatt er sykmeldt. Her deltar NAV, den sykmeldte, arbeidsgiver og eventuelt legen. Fokuset er på hva som skal til for å komme tilbake i arbeid og hvilke virkemidler NAV kan bidra med.

Det kan også holdes et dialogmøte 3 etter 26 uker dersom partene er enige om det, men dette er ikke lovpålagt.

Tilretteleggingsplikten

Arbeidsgiver har en lovfestet plikt til å tilrettelegge arbeidsforholdene så langt det er mulig for at arbeidstaker kan fortsette i arbeid under sykdom, jf. arbeidsmiljøloven § 4-6. Tilretteleggingsplikten er vidtgående, men ikke ubegrenset.

Eksempler på tilrettelegging kan være: endrede arbeidsoppgaver (unngå tunge løft, redusere mengde skjermarbeid), endret arbeidstid (gradert sykmelding), tilpasset arbeidsplass (ergonomisk utstyr, hjemmekontor), redusert arbeidspress og sosial tilrettelegging ved psykiske helseutfordringer.

Arbeidsgiver kan ikke avvise tilretteleggingsplikt kun med henvisning til kostnader eller praktisk ulempe — det kreves en reell vurdering. Men dersom tilrettelegging er objektivt umulig (for eksempel dersom den ansatte av medisinske grunner ikke kan utføre noen arbeidsoppgaver i bedriften), opphører plikten.

Hva arbeidsgiver ikke kan kreve

Det finnes klare grenser for hva arbeidsgiver kan kreve av deg under sykefravær:

• Du kan ikke tvinges til å gi medisinske opplysninger om diagnosen — bare arbeidsuførheten
• Du kan ikke kreves å arbeide dersom du er arbeidsufør — tilrettelegging er en mulighet, ikke et krav mot deg
• Du kan ikke si opp i de første 12 månedene av et sykefravær som skyldes arbeidsulykke eller yrkessykdom
• Arbeidsgiver kan ikke si opp deg på grunn av sykefraværet i verneperioden (de første 12 månedene)
• Du kan ikke kreves å svare på e-post eller utføre arbeidsoppgaver på egenmeldingsdager eller mens du er sykmeldt (med mindre du har avtalt gradert sykmelding)

Råd ved lengre sykefravær

Dersom du er sykmeldt i mer enn 14 dager, ta initiativ til en tidlig dialog med arbeidsgiver om tilrettelegging. Jo tidligere du er i kontakt, desto bedre er erfaringsmessig utfallet — både for deg og for arbeidsforholdet.

Vurder gradert sykmelding dersom helsen din tillater det. Gradert sykmelding betyr at du arbeider delvis (for eksempel 50 %) og mottar sykepenger for resten. Det holder arbeidsrelasjonen ved like og letter overgangen tilbake til fullt arbeid.