Hvilket fluorinnhold trenger du, og hva gjør stoffer som stanniumfluorid, SLS og trekull egentlig? En kildebelagt guide til hva som betyr noe når du velger tannpasta.
Innhold i artikkelen (6)
Det viktigste står på tuben
Det viktigste ved en tannpasta er ikke merket eller prisen, men fluorinnholdet i ppm (parts per million), som står oppgitt på tuben. Norske helsemyndigheter har klare anbefalinger for hvor mye fluor ulike aldersgrupper trenger, og de fleste andre forskjeller mellom tannpastaer – slipeevne, smak, skum, hvitende effekt – betyr mindre for tannhelsen enn fluorinnholdet.
Denne guiden går gjennom hva forskningen sier om fluorkonsentrasjon, virkestoffer som stanniumfluorid og natriumlaurylsulfat (SLS), og hvitende produkter som trekulltannkrem og peroksidbaserte midler. For en bredere gjennomgang av tannbørster, tanntråd og kontrollrutiner, se De beste tannhelse-produktene 2025.
Fluorinnhold: hva som gjelder for barn og voksne
For barn under 5–6 år anbefaler Helsedirektoratet tannkrem med minst 1 000 ppm fluor (0,1 prosent), ifølge Helsedirektoratet. Fra 5–6 år og oppover kan barn bruke tannkrem med minst 1 500 ppm fluor (0,15 prosent), samme konsentrasjon som anbefales for voksne, ifølge Helsebiblioteket. Anbefalingen gjelder pussing to ganger daglig.
For personer med høy risiko for hull i tenner eller tannrøtter finnes reseptfri høyfluortannkrem med 5 000 ppm fluor, som Duraphat. Den er beregnet på personer fra 16 år, skal brukes etter veiledning fra tannlege eller apotekpersonell, og er ikke noe å velge på egen hånd bare fordi den ligger i butikkhyllen, ifølge Felleskatalogen. De fleste ordinære tannkremer på det norske markedet ligger allerede i eller over 1 500 ppm – sjekk tallet på tuben fremfor å stole på markedsføringen.
Stanniumfluorid (tinnfluorid)
Stanniumfluorid (SnF2, også kalt tinnfluorid) er en fluorforbindelse som i tillegg til å styrke emaljen har en viss antibakteriell effekt. I en randomisert klinisk studie med 130 deltakere med mild til moderat tannkjøttbetennelse ga en tannpasta med 0,454 prosent stanniumfluorid, brukt to ganger daglig i tre uker, 29 prosent færre blødende steder i tannkjøttet og 15 prosent mindre plakk sammenlignet med en kontrolltannpasta, og forskjellene var statistisk signifikante, ifølge en studie i PMC. Flere sammenlignende studier har funnet at tannpasta med stanniumfluorid reduserer tannkjøttbetennelse mer enn tannpasta med natriumfluorid, men studiene måler effekten forskjellig, noe som gjør det vanskelig å slå fast hvor stor forskjellen er i praksis, ifølge PubMed.
Stanniumfluorid er altså ikke nødvendig for alle, men kan være aktuelt ved tannkjøttbetennelse eller følsomme tenner – i tillegg til, ikke i stedet for, riktig fluorinnhold.
Natriumlaurylsulfat (SLS) og sår i munnen
Natriumlaurylsulfat (SLS) er et skummiddel som brukes i de fleste vanlige tannpastaer. SLS tørker ut den beskyttende slimhinnelaget i munnen og kan denaturere proteiner i munnslimhinnen; ved høyere konsentrasjoner er det knyttet til nedbrytning av epitelceller, ifølge en litteraturgjennomgang i PMC. Samme gjennomgang viser til en systematisk oversikt fra 2019 som samlet fire kontrollerte studier med til sammen 124 deltakere: SLS-fri tannpasta ga statistisk signifikant færre sår, kortere sårvarighet, færre episoder og mindre smerte hos personer med tilbakevendende afte (munnsår) sammenlignet med SLS-holdig tannpasta.
For folk flest har SLS ingen kjent negativ effekt. Men har du ofte sår i munnen, kan SLS-fri tannpasta være verdt å prøve – studiegrunnlaget er foreløpig lite, men peker samme vei.
Hvitende tannpasta: peroksid og trekull
Tannbleking med hydrogenperoksid er regulert etter konsentrasjon i Norge: produkter med inntil 0,1 prosent hydrogenperoksid kan selges fritt som kosmetikk, produkter med 0,1–6 prosent kan bare selges til og brukes av tannleger, og produkter med mer enn 6 prosent er ulovlig å selge, ifølge Mattilsynet. Vanlig hvitende tannpasta fra dagligvarebutikken inneholder i praksis ikke peroksid i blekende mengder – den hvitner primært ved å polere bort overflateflekker med slipemiddel.
Trekulltannkrem har blitt markedsført som et naturlig alternativ, men dokumentasjonen peker i motsatt retning: en in vitro-studie fra 2025 fant at trekullbasert tannkrem ga en mer synlig hvitningseffekt enn vanlig tannkrem, men samtidig førte til tydelige endringer i emaljeoverflaten, inkludert dype groper og økt ruhet, ifølge en studie i PMC. Litteraturen som studien viser til, konkluderer med at trekulltannkrem gir dårligere hvitningsresultat enn andre midler og samtidig høyere risiko på grunn av høy slipeevne. Mange trekulltannkremer mangler dessuten fluor helt.
Hva bør du faktisk se etter
Sjekk ppm-tallet først: minst 1 000 ppm for barn under 5–6 år, minst 1 500 ppm fra 5–6 år og for voksne. Alt annet er sekundært. Stanniumfluorid kan være nyttig ved tannkjøttbetennelse, SLS-fri tannpasta kan hjelpe ved hyppige munnsår, og trekulltannkrem bør du være skeptisk til – den kan skade emaljen uten å hvitne bedre enn alternativene.
For en gjennomgang av tannbørster, tanntråd, munndusj og hvor ofte du bør til tannlegen, se De beste tannhelse-produktene 2025.
Kontakt & nettverk
- Den Norske Tannlegeforeningtannlegeforeningen.no
Emner
