Tilstand og trender i tarotmarkedet

Fra hemmelighet til hyllerom

Tarot har fått fornyet oppmerksomhet i Norge de siste årene og finnes nå på hyller i bokhandlere over hele landet. Flere norske medier, blant dem Aftenposten, har omtalt hvordan unge bruker tarotkort og horoskoper i hverdagen.

Nye forlag publiserer moderne tolkninger av klassiske tarotstokker, og det dukker stadig opp nye varianter tilpasset ulike subkulturer — fra spirituelt orienterte til fantasy-inspirerte design.

Denne artikkelen ser på tarotens historie, hvordan kortene brukes i dag, og hva som faktisk er dokumentert om trenden — i motsetning til det som bare er antatt.

En kort historie om tarotens oppkomst

Tarot har røtter tilbake til 1400-tallets Italia, der kortene opprinnelig ble brukt til kortspillet tarocchi blant den italienske adelen, ifølge Store norske leksikon. En tarotstokk består av 78 kort: 22 i den store arkana og 56 kort fordelt på fire farger i den lille arkana.

Tarotens tilknytning til spådom og okkultisme oppsto først på 1800-tallet, særlig i Frankrike, der okkultisten Eliphas Lévi bidro til å knytte tarot sammen med andre okkulte symbolsystemer i boken Histoire de la Magie fra 1860, ifølge Store norske leksikon. Gjennom 1900-tallet ble tarot videre forbundet med New Age-bevegelsen.

Den mest brukte tarotstokken i dag er Rider-Waite-Smith-stokken, tegnet av kunstneren Pamela Colman Smith etter oppdrag fra okkultisten Arthur Edward Waite og utgitt av forlaget Rider & Son i London i 1910, ifølge Victoria and Albert Museum. Smith fikk et engangshonorar og ble lenge ikke kreditert på selve stokken; navnet hennes er i ettertid lagt til betegnelsen for å anerkjenne at hun alene utformet samtlige 56 kort i den lille arkana — en fornyelse fra tidligere stokker, der disse kortene bare gjentok enkle symboler for hver valør.

Hva viser norske medieoppslag

Det finnes ingen offentlig tilgjengelig statistikk over størrelsen på tarotmarkedet i Norge eller globalt. Det som er dokumentert, er at norske medier har fulgt interessen blant unge over flere år: Aftenposten skrev i desember 2019 om hvordan unge nordmenn brukte tarotkort og astrologi for å håndtere en stressende hverdag, og fulgte i januar 2026 opp med en sak om at mange unge bruker horoskop og tarotkort i hverdagen.

Hvordan tarot brukes i dag

Det finnes mange måter å bruke tarot på. Den klassiske måten er det som kalles en 'lesning', hvor kort blir trukket og tolket i forhold til et spørsmål eller tema. Noen bruker tarot daglig som et meditativt ritual, andre kun når de søker veiledning i større livsspørsmål.

I moderne praksis sees tarot ofte som et speil for egne tanker og følelser. Når man drar kort, handler det ikke om at kortene forutsier fremtiden, men om hva de kan utløse av tanker og innsikt hos den som leser dem.

Appene og sosiale medier har demokratisert tarot-læring. Mange starter sin reise gjennom YouTube-tutorials eller instruksjonsapplikasjoner, og bygger deretter sitt eget forhold til praksis og deksene de velger.

Fra tabu til trend — den kulturelle skiften

En del av normaliseringen kan kobles til sosiale medier, der horoskoper, krystaller og tarotkort inngår i en bredere spirituell trend blant unge, ifølge Aftenposten-sakene nevnt over.

Kristne og andre tradisjonelle religioner har blitt mindre dominerende som kulturelle referanserammer for unge i vestlige land. Dette har gitt rom for mer personlig, individuelt sammensatt spiritualitet som ikke nødvendigvis følger religiøse rammer, og tarot beskrives i denne sammenhengen som fleksibelt og uten krav om dogmatisk tro.

Tarotlesing selges i Norge som en kommersiell tjeneste og er dermed underlagt de alminnelige reglene i markedsføringsloven om at markedsføring ikke skal være villedende, jf. § 7 om villedende handlinger. Loven om alternativ behandling av sykdom omfatter derimot bare "helserelatert behandling", jf. § 2, og gjelder dermed normalt ikke tarotlesing som selges som støtte til egenrefleksjon og ikke som behandling av sykdom.

Hva er egentlig dokumentert?

Det finnes få holdepunkter for hvor stort tarotmarkedet er, eller hvor det er på vei. Det som er dokumentert, er den vedvarende medieoppmerksomheten beskrevet over, og en historisk endring i hvordan kortene tolkes: fra et verktøy forbundet med spådom på 1800-tallet, til i dag hovedsakelig et hjelpemiddel for egenrefleksjon, jf. Store norske leksikon.

Tall om markedsstørrelse, søkevekst eller antall norske brukere som har vært i omløp om tarot, lar seg ikke spore til noen navngitt, offentlig tilgjengelig undersøkelse, og er derfor utelatt her.