Vurderer du nakke- eller ansiktstatovering? Se tatovørenes egne regler, hvor vondt det gjør – og hvordan det påvirker jobbmulighetene dine.

Kort fortalt

Aldersgrense for tatovering
Ingen lovfestet grense i Norge – bransjenormen er 18 år (ung.no)
Andel nordmenn med synlig tatovering
13,3 % har en lett synlig tatovering på hender, hals eller ansikt, ifølge en landsomfattende studie referert av NRK
Godkjenning og tilsyn
Kommunen godkjenner lokalene og fører tilsyn med hygienen (hygieneforskriften)
Forbudte kjemikalier i blekk
Rundt 4000 stoffer er forbudt i EU/EØS siden 5. januar 2022 (Miljødirektoratet)
Politiets opptakskrav
Tatovering i ansikt eller på hodet er ikke tillatt for opptak til politiutdanningen (Politihøgskolen)
Laserfjerning
Krever vanligvis 6–8 behandlinger og koster 5000–30 000 kroner totalt (NHI)
Innhold i artikkelen (7)
  1. Det ultimate steget i tatoveringskunsten
  2. Regler og aldersgrense
  3. Smertenivå på nakke og ansikt
  4. Konsekvenser for arbeidsliv og sosiale relasjoner
  5. Nakke- og ansiktsatovering i tall
  6. Vanlige motiver og plasseringer
  7. Kan det fjernes?

Det ultimate steget i tatoveringskunsten

Tatovering på nakke og ansikt representerer et av de mest definitive valgene en person kan ta. Disse plasseringene er alltid synlige – de kan ikke dekkes av klær – og de sender sterke signaler om personlighet, tilhørighet og prioriteringer. Det er ingen overraskelse at ansikts- og nakketatoveringer tradisjonelt har vært forbeholdt de mest tatoverte og «committed» individene i tatoveringsmiljøet.

I dag er holdningene i endring. Kjendiser, artister og influencere med iøynefallende ansikts- og nakketatoveringer har normalisert stilen i populærkulturen. Likevel er det viktig å gå inn i beslutningen med åpne øyne om konsekvensene.

Tatovering på nakke og ansikt er et stort steg som krever grundig overveielse.
Tatovering på nakke og ansikt er et stort steg som krever grundig overveielse.

Regler og aldersgrense

Mange erfarne tatovører forholder seg til en uoffisiell norm i det internasjonale tatoveringsmiljøet, ofte oppsummert som «hender, hals og ansikt sist» – tanken er at disse svært synlige plasseringene bør vente til personen allerede har vist, gjennom annen tatovering på kroppen, at valget ikke er impulsivt.

I Norge finnes det ingen lov som setter en bestemt minstealder for å ta tatovering. Verken forskriften om hygienekrav for tatoverings- og hulltakingsvirksomhet eller annet regelverk fastsetter en aldersgrense – det er opp til hvert enkelt studio, ifølge ung.no. De fleste seriøse studioer praktiserer likevel 18 år som egen policy, og Norsk Tattoo Union har offentlig bedt om en lovfestet 18-årsgrense for hele landet – men forslaget er foreløpig ikke vedtatt.

Fordi mindreårige ikke har rettslig handleevne til å inngå bindende avtaler før de fyller 18 år (vergemålsloven § 9), krever studioer som tar imot mindreårige som regel skriftlig samtykke fra foreldre eller verge.

Lokaler som brukes til tatovering skal være godkjent av kommunen før de tas i bruk, og kommunen fører tilsyn med at hygienekravene overholdes – blant annet sterilt utstyr, sterile nåler og desinfeksjon av huden før behandling, ifølge hygieneforskriften. Siden 5. januar 2022 er i tillegg rundt 4000 kjemikalier – deriblant kreftfremkallende, arvestoffskadelige og allergifremkallende stoffer – forbudt i tatoveringsblekk og permanent sminke i hele EU/EØS, ifølge Miljødirektoratet. En egen europeisk standard, NS-EN 17169, stiller i tillegg frivillige krav til blant annet kundeavtaler og aldersgrenser hos norske tatoveringsstudioer.

  • Ingen norsk lov fastsetter en minstealder for tatovering – det er opp til hvert studio
  • De fleste seriøse studioer praktiserer likevel 18 år som egen grense
  • Mindreårige som tatoveres trenger normalt samtykke fra foreldre eller verge, siden de ikke har rettslig handleevne til å inngå avtalen selv
  • Lokalet skal være godkjent av kommunen, som også fører tilsyn med hygienen
  • Siden januar 2022 er rundt 4000 kjemikalier forbudt i tatoveringsblekk i EU/EØS
Annonse

Smertenivå på nakke og ansikt

Nakken og ansiktet er blant de mest smertefulle stedene å tatovere. Bakre del av nakken er krevende fordi tatovøren arbeider tett på ryggsøylen og skallebasen, og vibrasjonene fra nålen kjennes tydelig mot knoklene. Sidene av nakken oppleves som noe mer overkommelige, men fortsatt krevende.

Ansiktet er ekstremt variabelt. Kinnene har mer vev og oppleves som relativt overkommelige. Pannen, kjevelinjene og spesielt området rundt øynene og nesen er svært intense. Tatovøren må ofte arbeide i korte intervaller og gi kunden hyppige pauser.

Konsekvenser for arbeidsliv og sosiale relasjoner

Synlig tatovering er ikke et eget diskrimineringsgrunnlag i Norge. Likestillings- og diskrimineringsloven § 6 lister opp kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder – utseende og tatoveringer er ikke blant grunnlagene. En arbeidsgiver kan derfor i utgangspunktet stille krav til synlig kroppskunst gjennom sin styringsrett, men ifølge Arbeidstilsynet må et slikt krav være saklig og forsvarlig begrunnet i virksomhetens behov – det kan ikke være vilkårlig eller basert på lederens personlige smak.

For uniformerte etater finnes det konkrete, offentlig publiserte regler. Politihøgskolen opplyser at tatoveringer i ansiktet eller på hodet ikke er tillatt for opptak til politiutdanningen, og at synlige tatoveringer med for eksempel politiske, religiøse, seksuelle eller voldelige symboler kan skape problemer i tjenesten. Forsvaret har en videre regel: tatovering som kan virke støtende, skal dekkes til når uniform bæres – det finnes ingen generell regel mot tatovering i ansikt eller nakke i seg selv.

Personlige relasjoner kan også påvirkes. Familiemedlemmer og venner kan reagere sterkt, spesielt i første omgang. Det er viktig å tenke gjennom hva du faktisk bryr deg om – og hva du er forberedt på å stå i over tid.

Annonse

Nakke- og ansiktsatovering i tall

En landsomfattende studie av 15 654 nordmenn, publisert i Scandinavian Journal of Psychology i 2017 og omtalt av NRK, fant at 20,8 prosent hadde minst én tatovering – 23,8 prosent av kvinnene og 17,9 prosent av mennene – og at 13,3 prosent hadde en lett synlig tatovering, det vil si på hender, hals eller i ansiktet. Det finnes ingen nyere norsk tallfesting av andelen med tatovering spesifikt i nakke eller ansikt.

Vanlige motiver og plasseringer

På nakken er de vanligste plasseringene bak på nakken (midtstilt), sidene av nakken og under øret. Bak-nakken er populær fordi den delvis kan skjules med hår. Sidene av nakken er en vanlig plassering for botaniske motiver, geometri eller tekst.

På ansiktet er populære plasseringer under øyet (tåredråper og symboler), kinnet, tinningen og langs kjevelinjen. Panne- og nesetatoveringer er mer ekstreme valg som er langt sjeldnere. Tekst langs kjevelinjen og bak øret er på vei inn som mer utbredte valg.

Kan det fjernes?

Laserfjerning er teknisk mulig for alle tatoveringer, inkludert på ansikt og nakke, men det er ikke alltid mulig å fjerne blekket helt. Hvert laserstøt oppleves som et skarpt stikk, men de fleste gjennomfører behandlingen uten smertestillende, ifølge NHI.

En tatovering krever som regel 6–8 laserbehandlinger, i noen tilfeller opptil 10–15, med 6–12 ukers pause mellom hver behandling for at huden skal få tid til å hele. Hver behandling koster fra rundt 2000 til 9000 kroner, og en full fjerning ender typisk på mellom 5000 og 30 000 kroner totalt. Dette regnes som kosmetisk behandling og dekkes ikke av det offentlige, ifølge NHI. Ansiktstatoveringer nær øyne og lepper krever ekstra forsiktighet fra behandleren.

Tatovering medfører også en viss helserisiko uavhengig av plassering: alvorlig bakteriell infeksjon er sjelden ved profesjonelt utført arbeid, men lette overflateinfeksjoner kan forekomme, og allergiske reaksjoner på fargepigment – særlig røde nyanser som inneholder kvikksølvsulfid – kan dukke opp uker til år etter tatoveringen, ifølge NHI.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor reiseliv & kultur. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →