Tatoveringer i arbeidslivet — fra tabu til akseptert i Norge

Fra marginalisert praksis til utbredt kroppsutsmykking

Tatoveringer har gjennom tidene hatt ulike kulturelle og sosiale betydninger, blant annet som utsmykking, overgangsrite, statusmarkør og uttrykk for kulturell eller sosial identitet ifølge Store norske leksikon.

I Europa ble tatoveringer kjent på 1700-tallet da James Cook kom hjem fra oppdagelsesreiser i Stillehavet, og utover 1800-tallet ble de særlig populære blant sjømenn og soldater ifølge Lille norske leksikon.

Fra 1990-tallet har tatoveringer blitt populært blant mange forskjellige grupper i Norge ifølge Lille norske leksikon.

Tall og trender

En oversiktsstudie fra 2015 fant at tatovering da forekom hos omkring 10–20 prosent av befolkningen i flere industrialiserte land, med høyere andeler blant yngre aldersgrupper ifølge Wikipedia. Forskere har funnet spor av tatoveringer på mennesker som levde for over 5000 år siden ifølge Lille norske leksikon, og det eldste eksempelet kommer fra Ismannen Ötzi, som døde for rundt 5200 år siden ifølge Store norske leksikon.

Hvordan stigmaet oppsto og var

Historisk har ikke alle tatoveringer vært frivillige; de har også blitt brukt til å merke slaver, kriminelle eller fanger, og under andre verdenskrig ble fangene i konsentrasjonsleirene tatovert med nummer ifølge Lille norske leksikon. I mange kulturer har tatoveringer markert sosial status eller samfunnsposisjon, og bare personer med bestemte statuser – som prester, politiske ledere eller krigere – fikk lov til å tatovere seg ifølge Store norske leksikon.

Kulturell endring og økt popularitet

Fra 1990-tallet har tatoveringer blitt populært blant mange forskjellige grupper i Norge, og de symboliserer ofte noe viktig i personens liv eller hvilke interesser de har ifølge Lille norske leksikon.

Tatoveringer kan være små og enkle, men de kan også være store og avanserte med mange detaljer, skygger og farger ifølge Lille norske leksikon.

Tatoveringer i arbeidslivet i dag

I Norge er tatoveringer ikke nevnt som et vernet kjennetegn i likestillings- og diskrimineringsloven, som forbyr direkte forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ifølge Lovdata. Det betyr at synlige tatoveringer i utgangspunktet ikke nyter spesifikt diskrimineringsvern etter denne loven. For den enkelte arbeidstaker kan det likevel være lurt å vurdere motiv og plassering ut fra yrkets krav til profesjonalitet, siden en tatovering er vanskelig å fjerne.

Hva kommer neste

Vil man fjerne en tatovering, må man bruke laser eller en lege må operere den bort ifølge Lille norske leksikon.

Pigmentlaser avgir lys med en bestemt bølgelengde og av høy intensitet i svært korte pulser for å knuse pigmentkornene ifølge Store norske leksikon. Fra 4 til 8 behandlinger er vanlig, og fjerning er kostbart ifølge Store norske leksikon.

Det kan også oppstå allergi mot stoffer i tatoveringen, for eksempel kromsalter eller kvikksølvforbindelser, og i slike tilfeller må tatoveringen fjernes kirurgisk ifølge Store norske leksikon.