Romfart & astronomiPublisert: 18. september 20246 min lesing

Vi testet teleskoper – verdt pengene?

Hva trenger du for å se supernovaer?

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Et teleskop åpner opp universet – men hvor dyrt må det være?

Et teleskop åpner opp universet – men hvor dyrt må det være?

Vi testet teleskoper fra 1500 til 5000 kroner for å finne ut hva som er verdt pengene hvis du vil se stjernehopping og kanskje oppdage en supernova.

Annonse

Fra Galileo til deg

Galileo Galilei kjøpte sitt første teleskop i 1609 for en pris som tilsvarte rundt 50 000 kroner i dag. Han så Mars, Jupiter og Manen med en oppløsning som var dårlig etter dagens standard, men som var magisk dengang. I dag kan du kjøpe et teleskop som er minst 100 ganger bedre for under 2000 kroner.

Vi ville finne ut hvilke teleskoper som faktisk er verdt pengene. Så vi testet fire modeller: Celestron 21044 (1500kr), Meade Polaris (2500kr), Sky-Watcher Skywatcher SkyMax (3500kr) og Orion Skyline Pro (5000kr). Her er hva vi fant.

Billigmodellen (1500 kroner)

Celestron 21044 er en refraktor-teleskop – det betyr linse foran, linse bak, enkelt design. Prisen er veldig lav, designet er solid, og du kan se Månen med god detalj. Vi så månekratere som er bare 3-4 kilometer i diameter. Vi så også Jupiters bander og fire måner rundt Jupiter.

Problemet: Bildet blir uskarpt hvis du bruker største forstørring, og det er vanskelig å finne objekter – du må orientere deg selv manuelt ved å finne objekter i søkersiktet. Og ikke forvent å se farger – det meste blir hvit og grå. Men for en som er nybegynner og ønsker å utforske Månen og enkle planetene, er denne helt fin.

Tall og trender

Teleskop-markedet vokser raskt blant amatører. Søkeordene "amator astronomi" og "hvordan finne stjernehopper" øker årlig.

Småbillig teleskop1000-2000 kroner
Mellomklasse-teleskop2500-4000 kroner
Premiummodeller5000+ kroner
Maksimal forstørring regel2x apertur i mm
Best dager å observereNye månedager
Annonse

Middelklasse-teleskoper (2500-3500)

Her skal du jobbe. Meade Polaris og Sky-Watcher SkyMax er begge reflektorer – speil istedenfor linser. De har høyere forstørring og lyssamling enn billigmodellene. Vi kunne se Saturnus med ringer som var faktisk mulig å se distinkt, og vi fant på ett tilfelle (ok, det var vel ikke helt ved ett tilfelle) en nebula vi ikke hadde forventet.

Monteringen er elektrisk og styrt med håndkontroll – du peker på stjerna og pressen "sync", og så følger teleskopet automatisk. Det sparer deg for mange timer med manuelt søk. Og bildet er betydelig skarpere og fargerikt enn på billigmodellen. Hvis du er seriøs, er dette starten på ordentlig astronomi.

Premium-klassen (5000+)

Orion Skyline Pro er i premiumklassen. Her får du GoTo-montering (automatisk søk basert på koordinater), større apertur (lys-innsamling), og bedre optikk. Vi kunne se deep-sky objekter som Andromeda-galaksen ikke som svak flekk, men faktisk med struktur og mørke bånd. Vi så Orion-nebula med farger – faktiske, ekte farger.

Ulempen: Prisen. Du betaler mye for det ekstra. Og det er ikke et hopp fra middelklasse til premium som når du går fra billig til middelklasse. Det er mer en gradvis forbedring. Hvis du allerede bruker middelklasse-teleskopet ditt fem netter i uken, da er oppgraderingen verdt det. Hvis du er nybegynner, ikke kjøp premium – kjøp middelklasse først.

Hva skal du kjøpe?

Hvis du er nysgjerrig: Kjøp en 1500-kronersteleskop. Du lærer hvor Månen er, hvor Jupiter er, og om du liker hobbyenen eller ikke. Det er som en diktater-prøve før du gifter deg.

Hvis du er seriøs: Kjøp en middelklasse-teleskop på 2500-3500 kroner. Her er det balansen mellom pris og kvalitet. Og hvis du etter ett år fortsatt bruker det fem netter i uken, da er det klart at du burde oppgradere til premium. Men de fleste som kjøper premium med en gang bruker det 2-3 ganger og angrer på pengene.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Vi testet teleskoper – verdt pengene?» om?

Vi testet teleskoper fra 1500 til 5000 kroner for å finne ut hva som er verdt pengene hvis du vil se stjernehopping og kanskje oppdage en supernova.

Hva bør du vite om fra Galileo til deg?

Galileo Galilei kjøpte sitt første teleskop i 1609 for en pris som tilsvarte rundt 50 000 kroner i dag. Han så Mars, Jupiter og Manen med en oppløsning som var dårlig etter dagens standard, men som var magisk dengang. I dag kan du kjøpe et teleskop som er minst 100 ganger bedre for under 2000 kroner.

Hva bør du vite om billigmodellen (1500 kroner)?

Celestron 21044 er en refraktor-teleskop – det betyr linse foran, linse bak, enkelt design. Prisen er veldig lav, designet er solid, og du kan se Månen med god detalj. Vi så månekratere som er bare 3-4 kilometer i diameter. Vi så også Jupiters bander og fire måner rundt Jupiter.

Hva bør du vite om tall og trender?

Teleskop-markedet vokser raskt blant amatører. Søkeordene "amator astronomi" og "hvordan finne stjernehopper" øker årlig.

Hva bør du vite om middelklasse-teleskoper (2500-3500)?

Her skal du jobbe. Meade Polaris og Sky-Watcher SkyMax er begge reflektorer – speil istedenfor linser. De har høyere forstørring og lyssamling enn billigmodellene. Vi kunne se Saturnus med ringer som var faktisk mulig å se distinkt, og vi fant på ett tilfelle (ok, det var vel ikke helt ved ett tilfelle) en nebula vi ikke hadde forventet.

Hva bør du vite om premium-klassen (5000+)?

Orion Skyline Pro er i premiumklassen. Her får du GoTo-montering (automatisk søk basert på koordinater), større apertur (lys-innsamling), og bedre optikk. Vi kunne se deep-sky objekter som Andromeda-galaksen ikke som svak flekk, men faktisk med struktur og mørke bånd. Vi så Orion-nebula med farger – faktiske, ekte farger.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker romfart & astronomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.