Norske betalingsapper: Vipps, bankenes apper og hva de faktisk tilbyr

Mobilbetaling er blitt normalen i Norge

Betaling med mobiltelefon har på få år gått fra unntak til hovedregel ved norske kasser. Ved fysiske betalingsterminaler utgjorde mobilbetaling 27 prosent av transaksjonene i 2025, opp fra 12 prosent året før, ifølge Norges Banks rapport om kunderettet betalingsformidling. Med en bredere definisjon av mobilbetaling viste en undersøkelse fra mars 2026 at andelen var oppe i 37 prosent.

Denne artikkelen ser på de sentrale byggeklossene i norsk betalingsformidling – Vipps MobilePay, BankAxept og BankID – hvem som eier og drifter dem, hvilke regler Finanstilsynet setter for betalingstjenester, og hva utenlandske tjenester som Wise og Klarna faktisk tilbyr norske forbrukere. Det er ingen rangering eller kåring av en «vinner».

Vipps MobilePay, BankAxept og BankID

Vipps og den danske tjenesten MobilePay fusjonerte etter at EU-kommisjonen godkjente sammenslåingen 21. oktober 2022. Ved godkjenningen representerte de to selskapene til sammen nesten 11 millioner forbrukere og 400 000 bedrifter i Norge, Danmark og Finland, med rundt 900 millioner transaksjoner i året, ifølge Vipps' egen omtale av fusjonen. I Norge har Vipps 4,6 millioner brukere, mens konsernet totalt har 12,2 millioner brukere i Norge, Danmark, Finland og Sverige, ifølge Vipps' egen sak fra tiårsjubileet i mai 2025.

I desember 2024 ble Vipps den første aktøren i verden med en konkurrerende løsning til Apple Pay for kontaktløs betaling med iPhone, etter at EU-kommisjonen samme år fikk Apple til å åpne NFC-funksjonen i iPhone for tredjepartsløsninger. Løsningen ble lansert 9. desember 2024 og virker på så godt som alle norske betalingsterminaler som tar imot BankAxept-kort, ifølge Vipps MobilePays egen pressemelding. Den fungerte i første omgang for kunder av SpareBank 1, DNB og over 40 andre norske banker.

BankAxept er Norges eget debetkortsystem og beskrives av selskapet selv som «Norges mest brukte måte å betale på». Systemet driftes av Stø AS, som fram til navnebyttet i mai 2025 het BankID BankAxept AS, ifølge BankAxepts egen omtale. Samme selskap står også bak BankID, som brukes til elektronisk identifisering hos banker, det offentlige og en rekke private aktører, og som ifølge BankIDs egne tall har 4,6 millioner brukere i Norge. BankID er i seg selv ikke en betalingsapp, men ligger under identitetsbekreftelse i mange betalingsløsninger, blant annet Klarnas fakturakjøp.

Tall fra Norges Bank om kort- og mobilbetaling

Norges Bank fører løpende statistikk over betalingsformidling i Norge. I 2025 ble det gjennomført 3 309 millioner kortbetalinger med norske betalingskort, ifølge Norges Banks rapport for 2025. Av disse skjedde 70 prosent ved fysiske betalingsterminaler, mens resten i hovedsak var nettbetalinger. Ved de fysiske terminalene dominerer kontaktløs betaling fullstendig: bare 5 prosent av kortbetalingene i 2025 skjedde ved å sette kortet i terminalen. Andelen som ble betalt med mobiltelefon ved fysiske terminaler mer enn doblet seg, fra 12 prosent i 2024 til 27 prosent i 2025.

Regelverket: Finanstilsynet, PSD2 og Finansportalen

Betalingstjenester i Norge er regulert gjennom PSD2, EUs reviderte betalingstjenestedirektiv, som Finanstilsynet fører tilsyn med. Fra 1. april 2019 ble betalingsfullmakttjenester og kontoinformasjonstjenester regulerte betalingstjenester som krever tillatelse, ifølge Finanstilsynets egen omtale av regelverket. Regelverket pålegger banker å gi andre betalingstjenesteleverandører tilgang til betalingskontoer på objektive og ikke-diskriminerende vilkår, noe som er grunnlaget for såkalt åpen bankvirksomhet og gjør det mulig for tredjepartsapper å hente kontoinformasjon eller starte betalinger med kundens samtykke.

For forbrukere som vil sammenligne kostnadene ved ulike bank- og betalingstjenester, driver Forbrukerrådet den gratis tjenesten Finansportalen, som sammenligner priser på blant annet bankprodukter, forsikring og lån fra norske tilbydere, ifølge Forbrukerrådets egen omtale av Finansportalen.

Internasjonale betalingstjenester: Wise og Klarna

Ved siden av de norske løsningene bruker en del forbrukere internasjonale tjenester til bestemte formål. Wise tilbyr en flervalutakonto og valutaveksling til markedets midtkurs mot et oppgitt, ikke skjult gebyr, og kontantuttak er gratis opp til 2 900 kroner i måneden før det påløper et gebyr på 2,69 prosent, ifølge Wises egen omtale av tjenesten i Norge. Klarna tilbyr i Norge flere betalingsmåter i nettbutikker, blant annet betaling med det samme, betaling i tre rater og betaling innen 30 dager, i tillegg til finansiering og et eget betalingskort, ifølge Klarnas egen kundeserviceside.

Et marked i rask endring

Norsk betalingsformidling er i ferd med å bli mobilbasert: Norges Banks tall viser at andelen som betales med mobil ved fysiske kasser har mer enn doblet seg på ett år. Samtidig er kortsystemet BankAxept, identifikasjonstjenesten BankID og betalingsappen Vipps MobilePay tett vevd sammen under samme eierstruktur, mens Finanstilsynet setter rammene for hvem som får tilby betalingstjenester og på hvilke vilkår.

Hvilken tjeneste som passer best avhenger av behovet – daglig betaling og Vipps-overføringer, identifisering med BankID, eller valutaveksling og internasjonale betalinger med tjenester som Wise. Forbrukere som vil sammenligne priser på banktjenester kan bruke Forbrukerrådets Finansportalen.