Midler mot kakerlakker: slik blir du kvitt dem – guide

Kakerlakker i hjemmet: hva du har med å gjøre

Ser du en kakerlakk på kjøkkenet om natten, er det første spørsmålet hvilken art det er. Ifølge Folkehelseinstituttets faktaside om kakerlakker finnes det rundt 4 000 kakerlakkarter i verden, og omkring 20 av dem regnes som skadedyr. I Norge er markkakerlakken den eneste frittlevende arten. De som formerer seg innendørs, er tropiske arter som har kommet hit med matvarer, møbler, hvitevarer, importvarer og bagasje.

Denne guiden går gjennom hvordan du kjenner igjen artene, hvilke tegn du skal se etter, hva du kan gjøre selv og når det er på tide å kontakte et godkjent skadedyrfirma. Rådene bygger på FHIs skadedyrveileder og forskrift om skadedyrbekjempelse. Enkeltprodukter blir ikke rangert her.

Hvor vanlig er kakerlakker i Norge?

FHI samler hvert år inn tall på hvor mange bekjempelser skadedyrbransjen utfører. I skadedyrstatistikken for 2025 skriver instituttet at tysk kakerlakk fortsatt har lave tall på bekjempelser sammenlignet med tidligere år. Arten er likevel den vanligste av de tropiske kakerlakkene i Norge, ifølge FHIs artsside om tysk kakerlakk, og den kan ikke leve utendørs her. Den sprer seg derfor innendørs fra bestander som allerede er etablert, eller med varer og bagasje. Tropiske kakerlakker trives der det er varmt og fuktig og det finnes mat, og FHI nevner særlig kjøkken og bad, men også søppelrom, heissjakter og fyrrom (FHI).

Slik kjenner du igjen artene

Tysk kakerlakk er lysebrun til brungul og 1,0–1,6 cm lang. Ifølge FHI kjennes den lett igjen på to svarte, langsgående striper på halsskjoldet, og nymfene har de samme stripene. Hunnen bærer eggkapselen, med 30–40 egg, stikkende ut av bakkroppen til like før eggene klekkes. Arten trenger temperaturer på 25–33 °C og tilgang på vann, og FHI skriver at den er resistent mot flere typer insektmidler.

Brunbeltet kakerlakk er bare 1,0–1,4 cm lang og kjennetegnes av brune tverrstriper over bakkroppen. FHI beskriver den som mindre vanlig i Norge enn tysk kakerlakk, men den opptrer sporadisk, også i boligkomplekser. Den foretrekker tørrere og varme steder og sitter ofte høyt oppe under taket. Eggkapselen bruker 45–75 dager på å klekke, noe som gjør etterkontrollen lang.

Markkakerlakken er liten, 8–13 mm, og lysebrun. Ifølge FHI finnes den over hele landet, til og med et godt stykke opp i fjellet, og den er en tilfeldig, men hyppig gjest innendørs. Den danner ingen faste bestander inne og gjør ingen skade. FHI skriver at den derfor ikke skal bekjempes med skadedyrmidler. Er den plagsom, holder det å støvsuge den opp.

FHI nevner også orientalsk, australsk og amerikansk kakerlakk blant de tropiske artene som kan opptre innendørs (faktaside). Er du usikker på arten, kan du spørre FHIs skadedyrtelefon før du kjøper noe. Kontaktinformasjonen står nederst i denne guiden.

Tegn på angrep og hvorfor du ikke bør vente

Kakerlakker er aktive om natten og gjemmer seg i mørke sprekker om dagen. Ifølge FHI tyder levende kakerlakker i lyset, særlig om dagen, ofte på en stor bestand. Andre tegn er eggkapsler, avføring og hudrester etter hudskifter, og en ubehagelig lukt som ofte er sjenerende i seg selv.

Mange sykdomsfremkallende organismer er påvist hos kakerlakker, men FHI skriver at betydningen for sykdom hos mennesker i Norge er usikker. Kakerlakker kan likevel bære smittestoffer fra sluk, toaletter og søppelrom over til rene flater, og de legger igjen avføring og sekret der de spiser. FHI mener det er grunn til nulltoleranse.

Kakerlakkallergi er utbredt der kakerlakker er vanlige innendørs, og FHI viser til en sterk sammenheng mellom kakerlakkallergi og astma. Grundig rengjøring før og etter bekjempelsen fjerner allergener.

Formeringen er grunnen til at det haster. Hos tysk kakerlakk tar nymfeutviklingen rundt 35 dager ved 30 °C og rundt 150 dager ved 20 °C, og en hunn legger normalt opptil seks eggkapsler (FHI). I et varmt kjøkken kan noen få dyr derfor bli til en stor bestand i løpet av måneder.

Dette kan du gjøre selv

Grunnlaget er god sanitasjon. FHI anbefaler å fjerne mat og vann, også vannsøl, åpne sluk, dryppende kraner og kondens, og å tette sprekker, rørgjennomføringer og andre spredningsveier, for eksempel med tettepasta. Fett på overflater reduserer virkningen av kjemiske midler, så rengjøring kommer før alt annet.

Støvsuging fjerner kakerlakker, matrester og allergener på én gang. FHI anbefaler å brenne eller fryse støvsugerposen etterpå. Limfeller brukes til å kartlegge hvor kakerlakkene holder til og til å følge med på om tiltakene virker, og limfeller med åte fanger betydelig flere enn feller uten.

Forgiftet åte er hovedmetoden når kakerlakker først skal bekjempes. Moderne åte leveres i ferdige sprøyter og legges i sprekker og hulrom, bak lister, i skap, bak komfyr og kjøleskap, rundt sluk og i ventilasjonsanlegg, der barn og dyr ikke kommer til. FHI påpeker samtidig at privatpersoner ikke har tilgang til de åtene godkjente skadedyrbekjempere bruker, og Miljødirektoratets nasjonale restriksjoner for skadedyrmidler setter krav til hvem som kan bruke ulike insektmidler mot kakerlakker. Tysk kakerlakk kan også unngå åte når det finnes annen mat, og det er sukkeret i åten, ikke giften, den er vist å unngå.

Sprøytemidler er siste utvei. I FHIs råd om bekjempelse av skadedyr står det at bruk av slike midler vil være unødvendig i de fleste innendørs bekjempelser, og at sprøyting bare bør brukes hvis åte er vurdert som en strategi som ikke fungerer. Bruker du et middel, skal du følge etiketten nøye. Barn er mer utsatt for helsefare enn voksne, og det samme gjelder gravide, syke, allergikere og eldre.

Har du vært på reise, bør du sjekke bagasjen grundig, åpne den utendørs og riste innholdet. FHI anbefaler også å fryse kofferter, bager og klær for å drepe eventuelle kakerlakker.

Når du må kontakte et skadedyrfirma

Lykkes du ikke på egen hånd, er rådet fra FHI å kontakte et profesjonelt skadedyrfirma. Bor du i blokk, rekkehus eller et annet bygg med flere boenheter, er privat bekjempelse ikke aktuelt. Da må bekjempelsen koordineres for hele bygget, og alle infiserte boenheter behandles samtidig. Si fra til styret eller utleier så tidlig som mulig.

Etter forskrift om skadedyrbekjempelse § 2-1 skal eier eller bruker av en bygning sørge for at nødvendige tiltak settes i verk for å forebygge og oppdage skadedyr. Bare godkjente skadedyrbekjempere kan planlegge og utføre ervervsmessig skadedyrbekjempelse (§ 3-1), og den som bekjemper skadedyr, skal velge middelet og metoden som gir minst skadevirkninger for helse og miljø (§ 3-2). Helsedirektoratet publiserer en oversikt over godkjente skadedyrbekjempere.

FHIs side om kjøp av skadedyrbekjempelse anbefaler at firmaet befarer boligen og lager en kort, skriftlig plan, og at du og firmaet utformer en kontrakt med pris og tidsplan. Etter jobben skal firmaet gi deg en protokoll over bekjempelsen. Er du misfornøyd, tar du det først opp med firmaet. Kommunen er tilsynsmyndighet og klageinstans.

Ikke avslutt for tidlig. Eggkapsler kan ligge lenge før de klekker, og for brunbeltet kakerlakk kan det ta nesten tre måneder, så overvåkingen må fortsette lenge nok. Kommer kakerlakkene tilbake, ber FHI deg sjekke om åten faktisk ble spist, om kakerlakkene kan være resistente, om nye dyr kommer fra ubehandlede områder, og om de kan ha fulgt med bagasje, brukte hvitevarer eller fra jobb.

Har du spørsmål, kan du ringe FHIs skadedyrtelefon på 21 07 77 00 hverdager mellom kl. 13 og 14, eller sende e-post til skadedyr@fhi.no (FHI).