Tilstand og trender i operabransjen: Fra elitekunst til massekultur

Operaens dramatiske gjenoppvåkning

Opera er en kunstform som forener musikk, drama og scenekunst. Opprinnelig var operaen en forlystelse for aristokratiet, men etter hvert ble den populær i bredere lag, ifølge Store norske leksikon. I Norge har Den Norske Opera & Ballett om lag 600 ansatte, et kor med drøyt 50 medlemmer og et orkester med 90 musikere.

Etter flyttingen til operahuset i Bjørvika i 2008 er virksomheten blitt mer sammensatt med konsertvirksomhet innenfor flere sjangre. Etableringen av en nasjonalscene kom sent i Norge sammenlignet med andre europeiske land, mye på grunn av den lange unionen med Danmark fra 1380 til 1814, ifølge Store norske leksikon.

Hva gjør opera til kunstform sitt eget?

Opera er en hybrid av musikk, drama, visuell kunst og scenekunst som ikke finnes noe helt eksakt motstykke til i massekulturen. Opera krever oppmerksomhet, åpenhet og vilje til å gi seg hen til musikken og historien som utfolder seg på scenen. Når en operasanger leverer en vanskelig aria, gir vedkommende en prestasjon som kan sammenlignes med atletikk og dans like mye som med musikk.

Musikken i opera er komponert av både historiske mestre og samtidskomponister. Claudio Monteverdi regnes som den første store operakomponisten med verk som Orfeus (1607) og Poppeas kroning (1642). Richard Wagner utviklet musikkdramaet med verk som Tristan og Isolde og Nibelungens ring (1876), mens Georges Bizet skrev Carmen (1875). I nyere tid har Philip Glass komponert operaer som Einstein on the Beach (1976) og Satyagraha (1980).

Fra aristokratiet til folkekunst: Operaens lange vei

Opera oppsto i Italia rundt år 1600 som underholdning for aristokratiet. De første operaene er Dafne (uroppført 1598; regnet som den første opera; gått tapt) og Euridice (1600), begge skrevet av komponisten Jacopo Peri med libretto av Ottavio Rinuccini, ifølge Store norske leksikon. I 1637 kom den første offentlige operaen, Teatro San Cassiano i Venezia, og etter hvert ble operaen populær i bredere lag, ifølge Store norske leksikon.

I Norge ble Den Norske Opera & Ballett etablert i 1957, med åpningsforestillinger i 1958 i Hamar og i 1959 i Oslo. Kirsten Flagstad ble den første sjefen. Siden 2008 har institusjonen hatt tilhold i operahuset i Bjørvika, som er det første norske operahuset noensinne.

Når teknologi møter scenen: Digital opera og nye muligheter

Teknologien har åpnet nye muligheter for å formidle opera til et større publikum. Metropolitan Opera i New York var tidlig ute med å overføre forestillinger på radio; den første sendingen var 25. desember 1931, og de radiosendte lørdagsmatineene ble en institusjon for musikkelskere i store deler av USA.

Fra 2006 har Metropolitan Opera hatt et tilbud med direktesendinger i High-Definition video til kinoer. I Oslo begynte man å motta regelmessige overføringer i april 2008, ifølge Store norske leksikon. Den Norske Opera & Ballett har to scener i Bjørvika: Hovedscenen med 1350 sitteplasser og Scene 2 med opptil 400 sitteplasser.

Operabransjen i tall

Operabransjen er større enn mange tror. Operahuset har en samlet gulvflate på 38 500 m² og er ikledd lys marmor fra Carrara og granitt fra Rennebu, ifølge Store norske leksikon.

Hvem går på opera i dag – og hvem ønsker operabransjen skal gå?

Opera var opprinnelig forbeholdt aristokratiet, men utviklet seg etter hvert til å nå bredere lag av befolkningen. I dag er opera en del av den kulturelle infrastrukturen i mange land, og institusjoner som Den Norske Opera & Ballett selger årlig om lag 300 000 billetter til et mangfoldig publikum.

For å tiltrekke seg nye publikumsgrupper har mange operahus modernisert repertoaret og iscenesettelsene. Samtidig har komponister som Philip Glass beveget seg mellom opera og populærmusikk, og han er den første komponisten som samtidig har hatt et bredt publikum i operaen, konsertsalen, dansen, filmen og populærmusikken.

Pengemaskineriet: Hvordan operabransjen tjener sine penger

Operahusene er i stor grad avhengige av offentlig støtte og billettinntekter. Den Norske Opera & Ballett har et årlig driftsbudsjett på drøyt 800 millioner kroner, hvorav om lag 760 millioner er offentlige tilskudd (2022).

Billettsalget utgjør en viktig del av inntektene. Samlet selges om lag 300 000 billetter hvert år, hvorav drøyt halvparten er til de om lag 160 opera- og ballettforestillingene på Hovedscenen, ifølge Store norske leksikon.

Når operaen møter populærkulturen

Grensen mellom opera og andre musikkteaterformer har alltid vært flytende. Operette oppsto på 1850-tallet i Paris som en lettere, mer underholdningspreget form med talt dialog, og Jacques Offenbachs Orfeus i underverdenen (1858) regnes som sjangerens gjennombrudd. Senere utviklet musikalen seg videre, og George og Ira Gershwins Porgy and Bess (1935) endte opp i en amerikansk jazzpreget operaform, ifølge Store norske leksikon.

I moderne tid har komponister som Philip Glass beveget seg mellom opera, filmmusikk og populærmusikk, og har opptrådt for både klassisk publikum og rockpublikum. Slike kryssing av sjangre utvider operaens publikumsgrupper og viser kunstformens fleksibilitet.

Operagenrer og stilarter du bør kjenne til

Opera har splittet seg opp i mange retninger og stilarter avhengig av historikk, musikk og iscenesettelse. Her er noen av de viktigste kategoriene som definerer operabransjen i dag:

• Italiensk opera: Fokusert på melodikk og sang. Gioachino Rossini er blant de mest kjente komponistene innen opera buffa, den komiske operaen, med verk som Barbereren i Sevilla (1816).
• Tysk opera: Richard Wagner utviklet musikkdramaet (Gesamtkunstwerk) der musikk og drama er fullt integrert, med verk som Tristan og Isolde og Nibelungens ring (1876).
• Fransk opera: Georges Bizet skrev Carmen (1875), som ble en europeisk suksess etter en dårlig mottagelse i Paris. Jacques Offenbach skrev både operetter og operaen Hoffmanns eventyr.
• Moderne opera: Philip Glass har komponert verk som Einstein on the Beach (1976) og Satyagraha (1980), og beveger seg mellom opera, film og populærmusikk.
• Operette: Jacques Offenbachs Orfeus i underverdenen (1858) regnes som den første moderne operetten, mens Johann Strauss' Flaggermusen (1874) og Franz Lehárs Den glade enke (1905) hører til sjangerens mesterverk, ifølge Store norske leksikon.
• Musikkteater: Amerikansk utvikling fra musical comedy til integrerte verk som Show Boat (1927) og Oklahoma! (1943). Stephen Sondheims Sweeney Todd (1979) bruker operatisk dramaturgi og spilles på både teater- og operascener, ifølge Store norske leksikon.

Operabransjen i internasjonale tall

Operabransjen er en global industri med lange tradisjoner. Metropolitan Opera er i dag operahuset med størst budsjett i verden, og det har hatt en rekke berømte dirigenter og solister siden åpningen i 1883. Det opprinnelige huset hadde 3625 sitteplasser og ble revet i 1967, ifølge Store norske leksikon.

Operabransjen verden rundt: Hva skjer globalt?

Opera er i dag en global kunstform med røtter i Italia, men med betydelige nasjonale retninger i Frankrike, Tyskland og andre land. Metropolitan Opera i New York har bygget opp en sterk tradisjon for italiensk og tysk opera, og har hatt en rekke berømte dirigenter og solister, deriblant mange norske sangere som Kirsten Flagstad og Lauritz Melchior, som regnes som en Wagner-gullalder i 1935–1941.

Amerikanske komponister har også satt sitt preg på operaen. Philip Glass er den første komponisten som samtidig har hatt et bredt publikum i operaen, konsertsalen, dansen, filmen og populærmusikken, ifølge Store norske leksikon. Hans operaer og filmmusikk har hatt varig innflytelse på musikklivet.

Gründersjancer: Hvor er mulighetene i operabransjen?

Operabransjen sysselsetter et bredt spekter av fagfolk, fra musikere, sangere og dansere til scenearbeidere, designere og teknikere. For dem som vil arbeide med opera, finnes det muligheter både på og bak scenen.

Man kan bygge kompetanse gjennom utdanning ved ballettskolen ved Den Norske Opera & Ballett, etablert i 1965, eller ved å engasjere seg i lokale scenekunstmiljøer og festivaler. Det er også mulig å starte virksomheter som støtter opp under operaproduksjon, markedsføring eller formidling.

Slik kommer du i gang – operaens abcde for nybegynnere

Hvis du er interessert i opera men aldri har gått på en forestilling, er det enkleste å kjøpe en billett til en populær klassiker. Verk som La Bohème (1896) og Carmen (1875) er gode utgangspunkt, med melodier og drama som fortsatt treffer publikum. Les litt om handlingen på forhånd, så blir opplevelsen lettere å følge.

Vil du fordype deg videre, kan du besøke Den Norske Opera & Ballett i Oslo, som tilbyr forestillinger i Bjørvika. Følg med på repertoaret og benytt deg av tilbud som er tilgjengelig. Hvis du har en forretningsidé rettet mot opera, bør du starte med markedsundersøkelser og dialog med potensielle brukere før du investerer.