Tilstand og trender i operabransjen: Fra elitekunst til massekultur

Operaens dramatiske gjenoppvåkning

Opera er ikke lenger de gamle hvite mennenes eksklusivt domene. I dag sitter millennials ved siden av pensjonister på forestillingene ved Den Norske Opera i Oslo, og streaming-tjenester som BroadwayHD sender operaforestillinger rett inn i stuer fra Tromsø til Trondheim. Operabransjen lever ikke i forrige århundre – den blomstrer i dette århundret med nye narrative strategier, teknologiske implementasjoner og helt nye forretningsmodeller som gjør det mulig å bygge virksomheter rundt denne kunstformen. For gründere og fagfolk som ser mulighetene, er det aldri vært bedre tid å forstå og arbeide med opera som både kunstform og næringsvei.

Den dramatiske verden av opera starter og slutter ikke på scenen. Hver forestilling er resultatet av hundrevis av menneskers arbeid: musikere, sangere, scenearbeidere, designere, kostymearbeidere, produsenter, markedsførere og mange flere. Operabransjen sysselsetter tusenvis av mennesker i Norge alene, og globalt er det en industri verdt flere milliarder kroner. Dette er ikke nostalgia-virksomhet – det er en dynamisk sektor som må innovere eller dø, som må tilpasse seg publikumenes endrede behov og de ubegrensede teknologiske mulighetene som finnes i dag.

Hva gjør opera til kunstform sitt eget?

Opera er en hybrid av musikk, drama, visuell kunst og scenekunst som ikke finnes noe helt eksakt motstykke til i massekulturen. En operaforestilling varer gjerne mellom to og fire timer, koster mellom 200 og 800 kroner per billett avhengig av sete og operavalg, og krever en helt annen opplevelsesmodell enn det meste av annen underholdning. Du kan ikke scrolle gjennom opera på mobilen din i fem minutter; opera krever oppmerksomhet, åpenhet og vilje til å gi deg hen til musikken og historien som utfolder seg på scenen. Det er det som gjør det så kraftig når det fungerer, og så frasigende når det ikke gjør det. En operasanger som håndterer en vanskelig aria, gir en prestasjon som er like sannfering som det finnes i underholdning.

Musikken i opera er komponert av både klassiske mestre som Giuseppe Verdi, Wolfgang Amadeus Mozart og Georges Bizet, og moderne komponister som John Adams og Philip Glass. Disse komponentene skrev musikk som er spesielt tilrettelagt for menneskets stemme på en helt unik måte – operasangere er ikke popmusikere som bruker mikrofoner, de er utøvere som må fylle en sal på tusener av mennesker med sin stemmekraft alene. Dette krever års intensiv trening, en helt spesiell teknikk og en fysisk styrke som ikke mange mennesker besitter. Når en operasanger leverer, leverer hun eller han en prestasjon som har sitt forbilde i atletikk og dans like mye som i musikk.

Fra aristokratiet til folkekunst: Operaens lange vei

Opera oppsto i Italia rundt år 1600 som underholdning for aristokratiet – bare rike mennesker hadde råd til å gå på opera, og bare høyrestandes mennesker hadde tilgang til salen. Operahusene var møteplasser for eliten, og operaforestillingene var like mye sosial teaterforsamling som kunstopplevelse. Over tid, særlig etter andre verdenskrig, begynte operaen å åpne seg for bredere samfunnslag og publikumsgrupper. I Norge ble Den Norske Opera opprettet i 1958, og siden da har operaen vokst fra å være et nisjefenomen til å bli en etablert del av den kulturelle infrastrukturen i landet. I dag er opera ikke lenger forbeholdt de få, men den kjemper intenst om oppmerksomheten mot en endeløs strøm av annen underholdning.

Moderniseringen av opera begynte alvor på 1960-70-tallet da instruktører som Franco Zeffirelli og Ingmar Bergman begynte å ta iscenesettelser av klassiske operaer og gjøre dem relevant for samtiden. De flyttet handlingen fra historiske omgivelser til moderne tid, brukte samtidig scenografi og belysning, og presset spenningen og emosjonaliteten i stykket. Dette var ikke alltid populært blant tradisjonalistene som fryktet for kunstformens integritet, men det reddet opera fra å bli helt og fullt fossilisert. I dag er denne moderniseringen standard praksis, og operahusene konkurrerer aktivt med å finne nye, relevante og til tider provokerende tolkninger av klassikerne fra 1800-tallet.

Når teknologi møter scenen: Digital opera og nye muligheter

Pandemien i 2020-2021 var en vendepunkt for hele operabransjen. Operahusene måtte lukkes for publikum, og for første gang i historia ble opera massestreamed globalt på internett. Metropolitan Opera i New York, som hadde etablert en streaming-serie allerede i 2006, så antallet seere eksplodere. I Norge streamer Den Norske Opera nå hele sesonger på plattformer som YouTube og sitt eget streamingnettverk. En full operaforestilling som vanligvis trekker 1500 mennesker til operahuset, kan nå nå 50000 mennesker gjennom streaming. Dette endrer økonomien fundamentalt – ikke bare inntektsmodellen, men også hvordan man produserer, filmer og redigerer en operaforestilling for publikum hjemme og på mobil.

Teknologien har også transformert selve scenenes muligheter og kunstneriske uttrykk. I dag bruker operahusene avansert belysning, 3D-projeksjoner, videointegrasjon og til og med virtuell scenografi for å skape mer komplekse og fleksible iscenesettelser. Et godt eksempel er Operaen i København som nylig oppførte en versjon av Verdis 'La Traviata' med omfattende video-design som gjorde at scenen kunne forandre seg fra interiør til eksterior på sekunder. For publikum som har opplevd Hollywood-kinoer og avansert storskjermunderholdning, er dette en nødvendig modernisering. Men teknologien koster: en modern operaproduksjon kan koste mellom 5 og 15 millioner kroner, og ikke alle operahus har økonomiske ressurser til å investere så tungt.

Operabransjen i tall

Operabransjen er større enn mange tror – her er de viktigste tallene som viser industriens størrelse og betydning:

Hvem går på opera i dag – og hvem ønsker operabransjen skal gå?

Stereotypien om operapublikum – gamle, rike mennesker i smoking og perler – er langt fra helt feil, men den er ufullstendig og utdatert. Flere operahus rapporterer nå at alderen på sitt publikum senkes, og at kvinneandelen stiger betydelig. Den Norske Opera rapporterer at rundt 60 prosent av publikummet er kvinner, og at en økende del av besøkende er under 35 år. Dette skyldes delvis målrettet markedsføring – operahusene investerer nå aggressivt i promotering blant unge mennesker, digitale kampanjer og lavprisbilletter for studentere og ungdom. Men det skyldes også at operaen selv har endret seg fundamentalt: moderna instruktørers tolkninger av klassikerne gjør dem relevant for samtid, og operaer med moderne eller samtidsrelevante historier trekker helt nye publikumsgrupper.

Diversiteten i operasanger og orkestralmusikere har også økt betydelig de seneste årene. Operahusene sysselsetter nå sangere og musikere fra hele verden – Afrika, Asia, Latin-Amerika og Midtøsten – og de bevisst jobber med å øke representasjonen. Dette er både riktig og smart forretning: det åpner operaen for nye publikumsgrupper som ser seg selv representert på scenen. En ung afrikansk gutt som ser en afrikansk operasanger levere en storslåtten prestasjon, kan bli inspirert til å interessere seg for opera. En latinamerikansk jente som ser en latinamerikansk dirigent lede en orkester, får en helt annen relasjon til operaen enn hun ville ha fått for tyve år siden.

Pengemaskineriet: Hvordan operabransjen tjener sine penger

Operahusene har tradisjonelt vært avhengige av tre inntektskilder: billettinntekter, offentlig subsidier og donasioner fra private patrons og bedrifter. I Norge mottar Den Norske Opera rundt 400 millioner kroner i årlig statsbudsjett, som dekker omtrent 50-60 prosent av årlige driftskostnadene. Resten av budsjettet må dekkes gjennom billettsal, sponsorater og andre inntekter. Problemet er at billettinntektene varierer kraftig avhengig av hvordan markedsføringen går og hvilke operaer som står på programmet. En populær opera som 'La Bohème' eller 'Tosca' kan fylle huset og generere stabile inntekter, mens en mer eksperimentell eller niche-operaer kan trekke færre mennesker.

Streaming introduserer en helt ny inntektskilde som endrer økonomien raskt. Hvis en operaforestilling streames til 50000 mennesker, og hver betaler 50-100 kroner for streaming-billett, genereres det 2,5-5 millioner kroner i tilleggsinntekter fra en enkelt forestilling. Dette endrer økonomien drastisk. Imidlertid er det ikke gratis å produsere høykvalitets streaming – du trenger professionelle kameraer, teknisk crew, redigering, postproduksjon, teknisk support og serverstyring. En god streamingproduksjon koster 500000-1500000 kroner per forestilling. Så selv med høye streamingpriser og store seertall, er marginene ikke enormt. Men over tid, hvis du har 10-20 streamingforestillinger per år, summerer det seg til meget betydelige inntekter for operahusene.

Når operaen møter populærkulturen

Det finnes nå mange hybridformer der opera møter pop, rock og musikkteater på nye måter. 'Pop Opera' eller 'crossover' operaer der popmusikere kollaborerer med klassisk optrente operasangere, eller der klassisk musikk arrangeres i moderne musikk-stil. Et godt eksempel er de italienske tenorene Il Divo eller Eros Ramazzotti som kombinerer klassisk og pop på samme platekort. I Skandinavia har det vært flere spennende forsøk på å skape moderne operaer med samtidsmusikk og elektronikk. Disse hybridformene trekker nye publikumsgrupper som ville aldri gått på tradisjonell opera, og de utfordrer det etablerte operamiljøet som mener at 'ekte' opera ikke kan blandes med moderne musikk. Men fra et kommersiell perspektiv fungerer det veldig bra og attraherer nye publikumsdemografier.

En annen trend er operaer som forsøker å være aktuell og relevant ved å ta opp moderne temaer eller alternative iscenesettinger. Den Norske Opera oppførte nylig en versjon av 'Faust' som var satt til et moderne kontorlandskap, eller 'Don Giovanni' som ble satt til en contemporary arkitektur-setting med neonlys. Disse eksperimentene kan være polariserende – noen publikummere elsker det innovative, andre mener det er forrådt eller urespektfullt overfor originalverket. Men fra et strategisk perspektiv er det fornuftig: operaen må bevise at den er relevant for norsk samtid, ikke bare et museum for musikk fra 1800-tallet. Operahusene konkurrerer om publikums oppmerksomhet mot Netflix, Spotify, live-konsertserier og uendelig mange andre underholdningsalternativer.

Operagenrer og stilarter du bør kjenne til

Opera har splittet seg opp i mange subgenrer og stilarter avhengig av historikk, musikk og iscenesettelse. Her er noen av de viktigste kategoriene som definer operabransjen i dag:

• Italiensk opera: Fokusert på melodikk, sangen og ren emosjon. Komponister som Verdi og Rossini. Eksempler: 'La Traviata', 'Rigoletto'. Karakterisert ved lange, vakre sanger og dramatiske plotvendinger.
• Tysk opera: Mer fokusert på orkester og kompleks musikal struktur. Komponister som Wagner og Mozart. Eksempler: 'The Magic Flute', 'Tristan og Isolde'. Wagner utviklet 'musikkteatret' der musikk og drama er fullt integrert.
• Fransk grand opera: Spektakulær, med vekt på visuelle effekter, dans og stor orkester. Komponister som Gounod og Massenet. Eksempler: 'Faust', 'Carmen'. Ofte episke historier med mange karakterer og massekoringer.
• Moderne opera: Komponert av levende eller nyere komponister fra 1900-tallet og fremover. Eksempler: John Adams, Philip Glass, Tania León. Kan bruke moderne musikk, elektronikk og utradisjonelle vokal-teknikker.
• Operetta: Lettere, mer komisk form med mer tale enn ren opera. Komponister som Gilbert & Sullivan og Offenbach. Eksempler: 'The Pirates of Penzance', 'The Tales of Hoffmann'. Ofte musikal-lignende.
• Musikkteater: Hybrid mellom musical og opera fra 1950 og fremover. Bruker elektronisk musikk, rock og jazz. Eksempler: 'Sweeney Todd', 'Hadestown'. Fokus på fortelling like mye som musikk.

Operabransjen i internasjonale tall

Operabransjen er en global industri som vokser i nye markeder – her er de mest oppslagsverdige internasjonale tallene:

Operabransjen verden rundt: Hva skjer globalt?

I USA har en ny bølge av amerikanske operakomponister fått både kunstnerisk anerkjennelse og kommersiell suksess. Komponister som Philip Glass, John Adams og Tania León skriver operaer som blander klassisk musikkstruktur med contemporar musikk, og som ofte tar opp amerikanske sosiale eller politiske temaer. Metropolitan Operas streaming-tjeneste gjør at operaer komponert i New York kan streames direkte til operahuser i Afrika, Asia og Latin-Amerika, og dette demokratiserer tilgangen til både klassisk opera og nye amerikanske verk på måter som før ville være umulig. I Asia, særlig i Kina og Japan, ligger det en eksplosiv vekst i operainteresse, og nye operahus åpner i Shanghai, Beijing og Tokyo. Mange av disse investerer tungt i både internasjonale klassikere og lokale komponister som skriver opera basert på asiatisk musikk.

I Afrika og Latin-Amerika er opera fremdeles relativt nisjefenomen, men det vokser raskt. I Sydafrika og Brasil finnes det levende operamiljøer, og flere afrikanske og brasilianske sangere har gjort internasjonale karrierer på store operasteder. En av de mest spennende utviklingene er at operabransjen begynner å erkjenne at klassisk opera ikke bare er den europeiske kanonen – operaer basert på musikk og historier fra Afrika, Asia og Amerika er like legitim og kunstnerisk gyldig. Operaen som kunstform oppsto i Europa, men er i dag en global kunstform som blir tolket og reinventert verden rundt. Dette er både bra for opera som kunstform og bra for operabransjen kommersielt.

Gründersjancer: Hvor er mulighetene i operabransjen?

For gründere og innovatorer er det flere spennende nisjemarkeringer i operabransjen som venter på løsninger. En mulighet er teknologiscenarier for opera – hvis du kan lage bedre, billigere eller mer brukervennlige sceneløsninger for opera-produsenter, er det marked. En annen er operastreaming-plattformer – en dedikert Netflix for opera ville kunne være lønnsomt hvis den var godt kuravert og markedsført. En tredje er operadating-apper og sosiale nettverk for operaelskere – det finnes tusenvis av mennesker som elsker opera og ville elske å møte andre operaelskere, delta på diskusjoner, og få personaliserte anbefalinger. En fjerde mulighet er operakonsultering for bedrifter – mange bedrifter ønsker å sponse opera for PR, og en konsulent som kan hjelpe dem finne riktig operaer og markedsføring kan tjene godt.

En femte mulighet er operaopplæring og undervisning – flere og flere mennesker er interessert i å lære operasang, og det finnes stort behov for online-plattformer og app-basert undervisning i operateknikk og sanghistorie. En sjette nisje er operaeventer og opplevelser – privat opera for brylluper, bedriftsevent eller andre okkasjoner er en blomstrende nisje. En syvende mulighet er operavideo og podkaster – YouTube er fullt av operainnhold, men det finnes få høyproduktive kanaler som fokuserer på operahistorie, operateknikk eller operaintervjuer med profesjonelle. Med riktig strategi kan en gründer bygge et publikumsgrunnlag og monetisere gjennom reklame, sponsorater eller produkter.

Slik kommer du i gang – operaens abcde for nybegynnere

Hvis du er interessert i opera men aldri har gått på en operaforestilling, er det eneste du trenger å gjøre å kjøpe en billett. Den Norske Opera tilbyr regelmessige forestillinger i sitt operahus i Oslo, og billettprisen starter på omkring 150 kroner for studentbilletter og 250-300 kroner for ordinær billett. Hvis du skal gå på opera for første gang, velg en populær opera som 'La Bohème', 'Carmen' eller 'Don Giovanni' – disse har melodier du antagelig allerede kjenner fra film eller radio, plotene er enkle å følge, og de er universelt populære for en grunn. Les litt om handlingen på forhånd (alle operaer har et kort sammendrag på nettet) vil gjøre opplevelsen mye bedre, for da forstår du konteksten når handlingen utfolder seg på scenen.

Hvis du interessert i karriere eller forretning innenfor opera, kan du begynne med å bli kjent med operabransjen ved å besøke operaforestillinger regelmessig, følge operanyheter online, og ta kontakt med mennesker som jobber i bransjen. De fleste operahus har åpne dører og er villig til å gi leder-turer eller å snakke med interesserte mennesker. Hvis du er musiker eller kunstner, vurder å tilby dine tjenester som frivillig eller freelancer til lokale operagrupper eller festivaler – det er en måte å få erfaring uten å måtte starte helt fra bunnen. Og hvis du har en ide for en startup eller tjeneste som du tror kan tjene operabransjen, start med markedsundersøkelser, snakk med potensielle kunder, og bygg et prototyp før du investerer tungt økonomisk.