Tilstand og trender i operaens verden

En kunstform i transformasjon

Opera er ikke død, selv om gjennomsnittlig publikumsalder på nasjonaloperaene lenge har vært høy og billetter kan koste flere hundre kroner. Kunstformen gjennomgår en betydelig transformasjon: fra eliteunderholdning for hoffene og borgerskapet, til noe som blir mer tilgjengelig, eksperimentelt og relevant for nye grupper. Teknologi åpner nye muligheter på scenen, unge mennesker oppdager opera gjennom sosiale medier, og kunstnere skriver historier som handler om samfunnet slik det er nå.

Operaens styrke har vært evnen til å fornye seg selv. Fra italiensk renessanse, gjennom europeisk romantikk, til musikken av Verdi og Wagner, har opera stadig vendt seg mot det som opptok folk i sin egen tid. I dag handler dette blant annet om klimaendringer, identitet, feminisme og dekolonisering.

De neste avsnittene ser nærmere på hvordan teknologi endrer hva som er mulig på scenen, hva som trekker publikum, hvordan økonomien i operahusene fungerer, og hvilke internasjonale trender som preger operaformen i dag.

Fra hoffenes eliteunderholdning til et medium for alle

Opera oppsto i Italia rundt år 1600 som et forsøk på å gjenskape musikkens rolle i antikkens greske drama. Jacopo Peris «Dafne» fra 1598 regnes som den første operaen, men det er Claudio Monteverdis «L’Orfeo» fra 1607 som etablerte opera som egen kunstform, ifølge Store norske leksikon og leksikonets artikkel om Monteverdi. Fra å være underholdning ved fyrstehoffene ble opera etter hvert et publikumsfenomen da det første offentlige operahuset åpnet i Venezia i 1637. Komponister som Mozart, Rossini, Verdi og Wagner skrev musikk og dramatikk som nådde et langt bredere publikum enn bare hoffets elite.

Opera kom trolig til Norge allerede i 1749, men den første sikre forestillingen er fra 1794-95, da et italiensk selskap fremførte komisk opera. Christiania Theater fikk landets første faste operascene i 1837, og Den Norske Opera ble stiftet i 1957 med premiere i 1959. Siden 2008 holder Den Norske Opera & Ballett til i det Snøhetta-tegnede operahuset i Bjørvika, en bygning som har blitt et arkitektonisk symbol for Oslo.

Utfordringene som tvinger operaen til fornyelse

Operaens største utfordring er ikke kvaliteten på musikken, men økonomien og spørsmålet om relevans for nye generasjoner. Operapublikummet har lenge vært det eldste blant alle kulturbrukere i Norge: i 2016 var gjennomsnittsalderen på operaforestillinger 50 år, mot et langt yngre kinopublikum, og bare 7 prosent av befolkningen gikk på en operaforestilling i løpet av 2023, ifølge SSBs kulturstatistikk. Samtidig finnes det en kulturell fortelling om at opera er for gammeldags og snobbete til å være relevant - en fortelling operainstitusjonene selv har bidratt til gjennom en lenge svært formell tone.

Den økonomiske utfordringen er også reell. Operaproduksjoner er dyre å sette opp, med lønn til sangere, orkester, scenografer, kostymesyere og teknisk personell. De fleste operahus er avhengige av offentlig støtte for å dekke driften, siden billettinntektene alene ikke er nok til å bære virksomheten - se tallene for Den Norske Opera & Ballett lenger ned i artikkelen.

Operaens økonomiske virkelighet i tall

Den Norske Opera & Ballett har et driftsbudsjett på drøyt 800 millioner kroner, hvorav om lag 760 millioner kroner - rundt 95 prosent - kommer fra offentlige tilskudd (tall fra 2022), ifølge Store norske leksikon. Operaen har rundt 600 ansatte, inkludert et orkester på 90 musikere. I 2024 solgte operaen 318 500 billetter til forestillinger og turneer, en økning på 22 prosent fra 2023 og elleve prosent over besøkstallene før pandemien, med en beleggsprosent på 91 prosent på hovedscenen, ifølge en pressemelding fra Den Norske Opera & Ballett.

Publikum endrer seg—og det skjer noe positivt

Sosiale medier har åpnet opera for et yngre publikum de siste årene. Klipp fra forestillinger og operasangere som forklarer arier og teknikk sirkulerer på TikTok og Instagram, og gir en ny inngang til en kunstform som tradisjonelt har vært vanskelig tilgjengelig for førstegangsbesøkende.

Operahusene har også selv blitt mer bevisste på å møte publikum der de er. Den Norske Opera & Ballett tilbyr en egen ungdomsrabatt for personer under 30 år i samarbeid med OBOS, i tillegg til rimeligere billetter til enkelte forestillinger. Flere operahus har også utvidet programmeringen med mer samtidsmusikk, ved siden av den klassiske Verdi-Puccini-Wagner-rotasjonen som lenge har dominert operakalenderen.

Teknologi endrer hva som er mulig på scenen

Skjermteknologi, LED-paneler og avansert lysdesign har blitt en stadig større del av moderne operascenografi, og gir regissører og scenografer nye verktøy for å skape visuelle univers uten å bygge om hele scenografien mellom akter.

Digitale løsninger brukes også til å gjøre opera mer tilgjengelig, blant annet gjennom strømming av forestillinger og undertekster tilpasset ulike språk. Det gjør det mulig å nå publikum langt utenfor selve operahuset, samtidig som det stiller nye krav til hvordan en forestilling planlegges og produseres.

Hvor kommer pengene fra, og hvordan brukes de?

Et operahus kan sjelden overleve på billettinntekter alene. Den Norske Opera & Ballett har et driftsbudsjett på drøyt 800 millioner kroner, og om lag 760 millioner kroner av dette - rundt 95 prosent - kommer fra offentlige tilskudd (tall fra 2022). Resten dekkes av billettinntekter, sponsormidler og annen kommersiell virksomhet. Orkesteret består av rundt 90 musikere, og operaen har totalt rundt 600 ansatte, inkludert sangere, scenografer, lysdesignere, kostymesyere og teknisk personell.

Dette skaper en vanskelig balanse for operahusene. De må velge mellom å sette opp trygge, tradisjonelle klassikere som selger billetter, og å satse på nye, ukjente verk som kan være kunstnerisk viktige, men økonomisk risikable. De fleste velger en kombinasjon av begge deler i løpet av en sesong.

De viktigste stilartene innen opera

Opera er ikke monolittisk. Her er de viktigste sjangertypene som operafans bør kjenne til:

• Opera seria (1700-tallet): Formell opera med sterke regler for hva sangerne kunne gjøre, stort fokus på teknisk virtuositet.
• Opera buffa: Lystspill i musikalsk form, ofte lett og vittig. Eksempel: «Barberen fra Sevilla» av Rossini.
• Grand opéra: Store, spektakulære produksjoner med kor, dans og dramaturgi. Verdi og Wagner skrev disse.
• Verismo (ca. 1890–1920): Operaer basert på virkelige menneskers liv og kamper, med emosjonell musikk.
• Moderne og samtidsmusikk-opera: Skrevet på 1900- og 2000-tallet, bruker ikke-tradisjonell musikk og eksperimentell instrumentasjon.
• Kammeropera: Liten opera for få sangere og små orkestre, ofte eksperimentell og intim.

Hva operaverdenen faktisk tør å gjøre nå

Hvis du spurte en operafan i 1990 hva som var dristig, ville de kanskje svart «å produsere en moderne komponist» eller «å sette en sanger av farge i en rolle tradisjonelt sunget av hvite sangere». I dag har slikt blitt langt mer vanlig. Det dristige nå handler om noe mer grunnleggende: hvilke historier opera velger å fortelle, og hvilke perspektiver som er inkludert. Flere operahus jobber med å iscenesette klassiske verk - som «Madame Butterfly», historien om en japansk kvinne forlatt av en vestlig offiser - på måter som tydeligere anerkjenner de vestlige perspektivene og den orientaliseringen verket bygger på.

En annen tydelig trend er økt fokus på kjønn og identitet i operaen. Regissører og komponister bruker operaens følelsesmessige kraft til å utforske tema som identitet og sosial marginalisering, og flere operahus har begynt å programmere community opera og participatory performance, der publikum selv blir en del av forestillingen - de synger eller danser sammen med utøverne. Det fjerner noe av avstanden mellom scene og sal, og skaper en annen type engasjement enn den tradisjonelle konsertopplevelsen.

Debatten om operaens rolle

Diskusjonen om hvor konservativ opera skal være, pågår ved operahus over hele verden. Kritikere mener kunstformen har blitt for museal og forutsigbar, mens forsvarere peker på at opera i sin natur er tverrkunstnerisk og har rom for eksperimentering i regi, scenografi og hvilke historier som blir fortalt. Det er denne spenningen - mellom tradisjon og fornyelse - som preger programmeringen ved de fleste store operahus i dag.

Operaens globale landskap

Operahuset i Bjørvika har to saler med et samlet areal på 38 500 kvadratmeter: hovedscenen har 1350 seter, og den andre scenen har plass til 400, ifølge Store norske leksikon. Internasjonalt tok det Metropolitan Opera i New York 138 år å sette opp sin første opera skrevet av en svart komponist - det skjedde først i 2021.

Hva som skjer på verdensscenen nå

Internasjonalt har det skjedd viktige endringer i hvilke historier som blir fortalt på de største scenene. Et tydelig eksempel er Metropolitan Opera i New York, som i 2021 - etter 138 år i drift - for første gang satte opp en opera skrevet av en svart komponist: Terence Blanchards «Fire Shut Up in My Bones», med libretto av Kasi Lemmons. Operaen åpnet Mets sesong 2021/22 og fikk bred kritikerros.

I Asia vokser opera som kunstform, med økende investeringer i nye operahus i Kina de siste to tiårene. I Europa er situasjonen mer delt: land som Tyskland og Østerrike har en sterk, statsstøttet operatradisjon med hyppige forestillinger, mens mindre operahus i andre land har måttet kutte i programmering på grunn av økonomisk press.

Hvorfor unge oppdager opera nå

Mange unge oppdager opera gjennom klipp på sosiale medier snarere enn gjennom en tradisjonell interesse for opera fra barndommen av. En vanlig vei inn er å se en kort video av en kjent sanger, bli nysgjerrig på stemmen, og siden oppsøke en hel forestilling. For en førstegangsbesøkende er ofte den umiddelbare, følelsesmessige effekten av musikken og sangen det som gjør størst inntrykk, uavhengig av om man forstår handlingen i detalj eller kan språket operaen synges på.

Slik kommer du i gang med opera

Hvis du har lest til hit og tenkt «kanskje jeg burde sjekke ut operaen», her er praktiske tips. Først: ikke nøl med å starte billig. Den Norske Opera & Ballett tilbyr en egen ungdomsrabatt for personer under 30 år, i tillegg til rimeligere billetter til enkelte forestillinger. Disse billettene er ofte på mindre perfekte plasser, men helt fine for første gang.

Velg operaer som er kjente for ditt startpunkt. Begynn med «La Traviata» av Verdi, «Carmen» av Bizet, eller «Tryllefløyten» av Mozart. Alle er på norske scener med jevne mellomrom, alle er under tre timer, og alle har melodier som vil være kjent for deg fra TV, film eller radio. Bruk undertekster - Den Norske Opera & Ballett tilbyr undertekster på norsk, så du kan følge historien uten å kunne italiensk.

Når du har sett en opera du likte, begynn å utforske. Les om den, se videoklipp på YouTube, følg operasangere på sosiale medier, besøk operahusets nettsted for kommende produksjoner. Opera er en verden som åpner seg når du viser interesse, og mennesker som elsker opera er ofte villige til å dele sin iver og kunnskap. Alt som skal til er en inngang.

Operaens framtid starter nå

Opera er ikke en kunstform som er dømt til å bli et museum. Den er levende, følelsesladd og menneskenær. Transformasjonen er i gang - unge mennesker oppdager den gjennom sosiale medier, teknologi gjør nye ting mulig på scenen, og kunstnere forteller historier som handler om samtiden. Har du ikke vært på opera før, eller har vært, men tror det ikke er noe for deg - det kan være verdt å tenke om igjen. Opera kan møte deg der du er, og ta deg med inn i en verden få andre kunstformer kan tilby.