Slik fungerer opera: Fra libretto til kjempeorkester

Operaen er musikk når ord ikke strekker til

Operaen er ikke bare musikk. Det er en storslått kombinasjon av sang, orkester, teater, kostumer, dekorasjoner og menneskelig drama på sitt mest dramatiske. Når teppet går opp, møter du en helt verden hvor mennesker utrykker følelser så intense at vanlig tale ikke strekker til — de må synge. Opera er musikk når musikken alene ikke er nok, og teater når teater alene ikke er nok. Sjangeren har en unik kraft: den sniker seg inn under huden på deg, og plotene er så storslagne at de gjerne handler om kjærlighet, død, svik, helter og tragikk i deres mest ekstreme former. En operasanger som synger om sin elskedes død gjør det med en intensitet som ville vært usenselig i normalt liv, men på scenen blir det menneskelighet i reinkultur.

For mange nordmenn er opera noe fjernt og uverkelig, noe som tilhører musikkeliten eller aristokratene. Men sannheten er langt mer spennende: opera er underholdning i største stil, folkeopplysning og kulturell eventyr. Du trenger ikke kunne italiensk, du trenger ikke musikkkunnskaper, og du trenger absolutt ikke tro at du høyner deg selv ved å møte opp. Du trenger bare litt eventyrlyst og vilje til å la deg overraske av intensitet. Denne artikkelen tar deg fra «Hva i all verden er det?» til «Neste gang jeg skal se opera» på en halv time. Leser du videre, garanterer jeg at opera ikke vil virke så fremmed lenger.

Fra Firenze til verdens scene

Opera ble født i Firenze rundt 1597 som et dristig eksperiment. En gruppe kunstnere og musikere ønsket å gjenopplive den antikke greske tragedien, og de tenkte: hva hvis vi kombinerte klassisk drama, musikk og dans? Resultatet var «Dafne» av Jacopo Peri, en forestilling som skulle endre musikken for alltid. Tallet år etterpå skrev Claudio Monteverdi «L'Orfeo» — det første operaverket som fortsatt blir spilt på scener over hele verden mer enn 400 år senere. Det er den gamle historien om musikeren Orfeus som må overbevise Hades om å gi ham tilbake kjæresten sin Eurydike gjennom sang og musikk. Musikken i Monteverdis opera er så vakker at den fortsatt får mennesker til å gråte.

Fra Italia spredte opera seg til Frankrike, Tyskland, Østerrike og resten av Europa. I løpet av 1700- og 1800-tallet ble opera massekulturell underholdning — ikke bare for de rike, men for folk flest som ønsket å bli rørt og underholdt. Wolfgang Amadeus Mozart, Giuseppe Verdi og Georges Bizet skrev operaer som fylte teatrene til bristepunktet. «La Bohème» av Puccini fra 1896 er fortsatt blant de mest spelade operaene i verden, og årsaken er enkel: historien er kjærlighet, sorg og menneskelighet på sitt mest hjerteklyppende. I dag blir det skrevet nye operaer hele tiden — både tradisjonelle og moderne eksperimenter som bruker elektronisk musikk og samfunnskritikk.

Hvordan er en opera bygget?

En opera består av flere viktige deler, og å forstå dem gjør opplevelsen så mye rikere. Det hele starter med en libretto — det er manualet, historien skrevet i ord som sangerne skal synge. En librettist er i essensen en dramaturg, noen som skriver dialoger og monologer som må være både poetisk vakker og sangbar. Det høres enkelt ut, men det er ekstremt vanskelig: ordene må flytte seg med musikken, de må gi mening på det språket de er skrevet på, og de må kunne synges mens en sanger puster og beveger seg rundt på scenen.

Så kommer komponisten, som setter ord til musikk. En komponist for opera må forstå både hva som fungerer musikalsk og hva som fungerer dramatisk — en vakker melodi som går på for lenge kan ødelegge en scenetiming. Operaen er delt inn i akt, og hver akt har sitt eget bilde, sin handling. Innenfor hver akt finner du ulike elementer: recitativer, som er snakk-aktige partier hvor handlingen drives fremover raskt; arier, som er solosanger hvor en karakter utrykker sitt hjerte eller sin sjel i full musikkalsk styrke; korstykker hvor flere sangere synger sammen; duetter eller gruppeansembler når karakterer må interagere. I tillegg er det dans, og det er orkesteret som både understreker følelsene og holder hastigheten. En moderne operaforestilling er en orkestrert maskineri av minst hundre mennesker som jobber sammen dag etter dag for å skape illusion og emosjoner.

Opera i tall: Omfanget av kunstformen

Her er noen bemerkelsesverdig fakta om operaverdenen som viser hvor omfattende og ressurskrevende denne kunstformen er.

Stemmene som bærer dramaet

I opera er sangernes stemmer delt inn i typiske kategorier — akkurat sånn som instrumenter i et orkester. Sopranen er den høyeste kvinnestemmen og er ofte heltrollen — den søte, rene og vakre stemmen som får publikum til å elske henne. Mezzosopranen er litt dypere og kan ofte være fascinerende bifigurer med mer intensitet og tyngde. Alten er den dypeste kvinnestemmen og oppstår sjelden i klassisk opera, men brukes hyppig i moderne produksjoner. En sopran som synger en klassisk rolle krever år med trening for å utvikle kontrollen og styrken som trengs.

Blant mennene har du tenoren, som er den høye mannsstemmen og ofte hovedhelten. Tenorer er gjerne Romantikkens idealbilde — lidenskapsfulle, dramatiske og utrolig musikalske, som lover kjærlighet og forandring. Så er det barytonen, den mellomtonen som kan være alt fra det vakreste til det ondeste — mange skurker er barytoner fordi dybden gir autoritet. Til slutt kommer bassentonen, som er den aller dypeste, og brukes ofte for autoriteter eller komiske karakterer. En god operasanger må ikke bare ha en vakker stemme — de må kunne projisere lyden ut i en sal på tusen mennesker helt bakest uten mikrofon, og de må kunne holde intens dramatisk aksjon mens de synger de vanskeligste passoligger som nærmest umulige for mennesket å utføre.

Orkesteret som handler

Hvis sangerne er operaens hjerte, er orkesteret dens blodårer. Orkesteret i en operasal er stort — typisk 50 til 100 musikere som er delt inn i fire grupper: strykere som fiolin, bratsj, cello og bass; blåsere som fagott, obo, klarinett og horn; metall som trompet, trombone og tuba; og slag som trommesett, pauker og symbaler. Dirigenten står foran og dirigerer alle disse hundre folkafolkene samtidig som en koreograf for musikk og drama. Dirigenten og sangerne må være perfekt koordinert — hvis en sanger forsinker seg, må orkesteret følge etter på sekunders varsel, noe som krever umiddelbar kommunikasjon og dedikert trening.

Orkesteret gjør mer enn bare å spille bakgrunnsmusikk. Den understreker og forsterker det som skjer på scenen på måter som snakk og bevegelse aldri kunne gjort alene. Hvis en karakter lider, spiller strykerne sørgelige melodier som gjør sorgen fysisk. Hvis det er passioniert kamp, stiger orkesteret høyere og høyere i dynamikk og intensitet. Hvis det er lykke og kjærlighet, fyller musikken luften med lys og håp. En god orkesterpartitur for opera er som å se en film hvor musikken forteller alt du trenger å vite — selv uten ord eller subtekster. Verdi og Mozart skrev orkestermusikk som snakker direkter til hjertet.

Hva som driver operadrama

Operaplotene er gjerne enkle og universale — kjærlighet, svik, makt, død, æresfølelse, familiestrid. Men det som gjør dem til opera istedenfor bare teater, er at følelsene skal være ekstreme og musikken skal gjøre følelsene enda sterkere og mer gjennomtrengande. I «La Bohème» av Puccini dør Mimì, heltrollen, av tuberkulose på slutten, og da hun dør, synger hun en vakker melodi mens orkesteret spiller in crescendo. Publikum sitter der med tårer som silter ned — ikke bare fordi døden i seg selv er tragisk, men fordi musikken og sangen gjør følelsen fysisk, overveldenende og umulig å motstå.

Mange operaer handler også om store historiske begivenheter eller mytologiske figurer som alle mennesker kjenner seg igjen i. «Aida» av Verdi handler om forbudt kjærlighet mellom en egyptisk general og en nubisk prinsesse under slaveri, med høy politikk og monumentale slagscener. «Tristan og Isolde» av Wagner handler om to mennesker som drikker en kjærlighetsdrikk ved en ulykke og blir tvunget til uuttøyelig kjærlighet som eneste løsning er døden. «Don Giovanni» av Mozart er en mørk komedie om en Don Juan-karakter som forfører kvinner, lyver og behandler alle dårlig før han blir dratt ned til helvete på slutten. Operaens kraft er at musikk og vokalkunst kan uttrykke det som mennesker normalt ikke får sagt — hjerte og sjel på full display.

Hva operasang krever

Å synge opera er en helt spesiell disiplin som krever ikke bare musikalsk talent, men også fysisk styrke og emosjonell intelligens på høyeste nivå.

Visualisering av dramaet

Opera er ikke bare musikk — det er også visuell kunst på høyeste nivå. Scenografien, kostumene og lysdesign må være like påvirket som musikken og like gjennomtenkt som hver note. En moderne operasal har sofistikert teknologi: dreietablå som roterer og endrer scenen på sekunder, projeksjoner på vegger, praktiske sceneffekter som lys, damp, regn og røyk. «Tristan og Isolde» av Wagner kan kreve en helt abstrakt, svart scene med kun symboler, mens «Aida» krever massive monument med egyptisk prakt, pyramider og statuer.

Kostumene må både se vakre ut, være historisk passende eller kunstnerisk innovative, samtidig som de tillater sangerne å bevege seg fritt og ta pusten de trenger for å synge. En stram korsett fra 1800-tallet vil ikke tillate en sanger å ta den luften som trengs for en tre-minutters aria. Moderne operaer bruker ofte kostumer som bryter helt med tradisjonen — en modern produksjon av «La Bohème» kan være satt til dagens Paris eller New York, med jeans og t-skjorter. Dette gjør operaen frisk og gjør den lettere å forstå for nyere publikum. Et hvilket som helst teaterkompani vil si deg at designteamet for opera er like viktig som sangerne.

Sjekklisten før du går på opera

Før du setter deg inn i setelene, er det noen praktiske og mentale ting som gjør opplevelsen bedre.

• Kjøp billetter tidlig: Fra 400–600 kroner er rimelig, men best plasser koster 1500–2500 kroner og gir bedre utsikt og lyd.
• Les plottet på forhånd: De fleste operaer har enkle historier, men å vite hva som skal skje gjør deg bedre forberedt og mer engasjert.
• Ankomst i god tid: Operahuset er mye større og mer forvirrende enn et vanlig kino; kom minst 30 minutter tidlig.
• Husk om pausene: De fleste operaer har 1–2 pauser som er 15–25 minutter hver, perfekt for å strekke beina eller gå på toalettet.
• Skru av telefonen: Ingen mobiltelefoner er tillatt under forestilling, og du vil ikke være personen som ødelegger en vakker aria med ringetone.
• Forvent at teksten vil være fremmed: Men den vises på skjermen ved siden av scenen, så du følger med på dansk, engelsk eller norsk mens sangerne synger på italiensk eller tysk.

Det praktiske rundt en operabesøk

Hvis du bestemmer deg for å se opera første gang, er det noen konkrete praktiske ting å vite. Først: billettpriser. Den Norske Opera & Ballett i Oslo har billetter fra rundt 400 kroner for de dårligste plassene helt bakerst og oppover til 2500 kroner for front row. Bergen Opera og Operaen i Kristiansand har lignende priser. Hvis du er pensjonist, student, arbeidslos eller medlem av operaklubb, får du ofte rabatt på 10–25 prosent. Mange institusjoner tilbyr også «Introduksjonsforestillinger» eller mattinéer hvor det er pausesamtaler og forklaringer spesielt for nybegynnere.

Når du kommer til operahuset, merker du atmosfæren er festlig og litt elegant — mange mennesker bruker fint tøy, og der er en følelse av at noe viktig er i ferd med å skje. Du trenger ikke smoking og sølvtøy for å komme inn, men mange mennesker bruker det, og det er helt greit. Mobiltelefoner er strengt forbudt under forestillingen — en telefon som ringer under en vakker aria fra Verdi blir møtt med såre blikk. Program eller tekster vil være på italiensk, tysk eller fransk, men på en liten skjerm ved siden av scenen eller på innsiden av stolelenes rygg vises det engelsk eller norsk tekst i sanntid slik du alltid følger med.

Opera i Norge: Institusjoner og tall

Norge har en solid operatradisjon med flere sentrale institusjoner som setter norsk opera på verdenskartet og gjør den tilgjengelig for publikum over hele landet.

De største fordommar om opera

Opera lider under flere uheldig fordommer som holder folk unna scenen. Den første fordommen er at opera kun er for snobber og musikkelite med fancy utdanning. Falsk. Operaer ble opprinnelig laget for massepublikum som ønsket underholdning, og i dag finner du alt fra pensjonister til studenter til barn til rockere som gjerne ser opera fordi musikken er fenomenal. Den andre fordommen er at du må forstå musikk for å nyte det. Også falsk — musikken taler til følelser og instinkter, ikke forstand og analyse. Du trenger ikke å forstå hvorfor en melodi er vakker — du trenger bare å høre den og la den virke.

Den tredje fordommen er at det er kjedelig og langdrygt på en måte som gjør deg mørkere. Noen operaer er lange, ja, men de beste holder spenning og følelse hele tiden. «La Bohème» varer bare to timer pluss pause. «Don Giovanni» varer tre timer pluss paus. Og at en opera er tre timer lang betyr ikke at du sitter der og sovner — du sitter der henforet av musikk, drama, humor og menneskelig intensitet. Den siste fordommen er at det er tettpakket med såkalte høykultur og at folk som går på opera må oppføre seg på en viss snobete måte. Nei. Operaen er for alle, fra alle bakgrunner og alle sosiale lag, og så lenge du ikke skriker midt under en vakker aria eller ringer telefonen, er du helt velkommen.

Hvorfor folk elske opera

Opera har en unik kraft til å røre mennesker dypt, uavhengig av alder, kjønn eller bakgrunn — det er menneskelig samtale på sitt dypeste nivå.

Moderne opera — ikke bare klassikere

Mens klassiske operaer som «La Bohème» og «Aida» fortsatt dominerer de norske sceneriene, skjer det spennende på fronten av moderne opera. Komponister i dag skriver operaer om alt fra klimaforandringer til digitale kjærligheitshistorier til sosiale medier. Philip Glass skrev minimalister operaer som «Einstein on the Beach» som bryter helt med tradisjonell form. Yngre komponister eksperimenterer med elektronisk musikk, hiphop og tradisjonelle instrumenter blandet sammen på måter som gjør operaen helt ny. Noen moderne operaer er bare 45 minutter lange, perfekt for folk som er usikre på om de liker opera eller som har kortere oppmerksomhet.

Den Norske Opera & Ballett og Bergen Opera har begge moderne operaer i sitt program, og de får ofte større oppmerksomhet fra unge mennesker enn de klassiske stemmestudiene. En moderne opera kan være satt i dag, med dagens musikk og dagens problemer. Det gjør operaen frisk og gjør at den ikke føles som noe fra et museum, men som noe som handler om oss nå. Hvis du prøver opera for første gang, er det ingenting galt med å starte med klassikere — «La Bohème» er en mester av sitt slag — men vet at opera fortsatt evolusjonerer og at det finnes moderne alternativer som kanskje taler mer til dine ører og dine tider.

Sånn starter du din operajourney

Hvis du er interessert i å prøve opera, er her en konkret veikart som har fungert for tusenvis av nybegynnere. Start med å finne en introduksjonsforestilling — Den Norske Opera & Ballett tilbyr disse spesielt designet for nybegynnere, og de inkluderer ofte en pausesamtale eller en kort introduksjon før forestillingen som forklarer hva du skal se. Velg en kjent opera som «La Bohème», «Aida», eller «Don Giovanni» — noe som har en interessant historie og vakker musikk, ikke noe ekstrem Wagner-operamaraton som varer fem timer og krever kunnskaper om germansk mytologi.

Kjøp billetter fra omkring 400–600 kroner for å være sikker på at det ikke er dårlig plass eller utsikt. Sett deg ned før forestillingen, les programmet, og la deg henimot musikken og historien uten forventninger. Etter forestillingen, ta deg tid til å sortere følelsene. Operaen trenger ikke å «like deg» på første forsøk — den må bare røre deg, bevege deg, gjøre noe med deg. Og hvis du liker det? Gratulerer. Du har nå funnet en underholdningsform som vil gi deg gleden og dybden resten av livet. Det finnes tusenvis av operaer å oppleve, fra helt lett og komisk til dypest dramatisk og eksistentiell. Opera er ikke slutten — det er en helt ny begynnelse.