Opera og teater er sentrale scenekunstformer med hvert sitt uttrykk. Les om historie, musikk og hva som skiller og forener disse kunstformene.
Kort fortalt
- Operaens opphav
- Opera oppstod i Italia rundt år 1600 som et forsøk på å gjenskape gresk kultur, ifølge Lille norske leksikon.
- Første store operakomponist
- Claudio Monteverdi regnes som den første store operakomponisten, ifølge Store norske leksikon.
- Eldste kunstform
- Teater er en av de eldste kunstformene i Europa, ifølge Store norske leksikon.
- Shakespeare
- William Shakespeare regnes som verdenslitteraturens største dramatiker etter antikken, ifølge Store norske leksikon.
Innhold i artikkelen (6)
En klassisk debatt
Opera og teater er to ulike verktøy for å utforske menneskelig erfaring, og ifølge Store norske leksikon er begge eksempler på scenekunst — kunst beregnet for oppførelse på en scene foran et publikum.
Opera bruker musikk som sitt primære språk, mens teater kommuniserer primært gjennom handling, ifølge Store norske leksikon.

Historie
Opera oppstod i Italia rundt år 1600, på slutten av renessansen, ifølge Lille norske leksikon. Ifølge Store norske leksikon var operaen et produkt av renessansekunstnernes ønske om å gjenskape antikk, særlig gresk kultur, der musikken hadde vært et viktig element i dramaene. De første operaene var «moderne» gjenskapelser av antikke verker, som Dafne (1598) og Euridice (1600), begge skrevet av komponisten Jacopo Peri med libretto av Ottavio Rinuccini, ifølge Store norske leksikon.
Den første store operakomponisten er imidlertid Claudio Monteverdi, som med Orfeus (1607) og Poppeas kroning (1642) skapte hovedverker i tidlig barokk, ifølge Store norske leksikon. Monteverdi var en italiensk komponist som bidro vesentlig til utviklingen av operaen, ifølge Store norske leksikon.
Opprinnelig var operaen en forlystelse for aristokratiet, men i 1637 kom den første offentlige operaen, Teatro San Cassiano i Venezia, og operaen ble etter hvert populær i bredere lag, ifølge Store norske leksikon.
Teater er en av de eldste kunstformene i Europa og kommuniserer primært gjennom handling, ifølge Store norske leksikon. William Shakespeare regnes som verdenslitteraturens største dramatiker etter antikken, og hans verker spilles fortsatt på teaterscener verden over, ifølge Store norske leksikon.
Musikk — operaens hjerte
I opera er musikken bærende for fortellingen, og et viktig kjennetegn er at dialogen blir sunget, slik at skuespillerne forteller historien ved å synge i stedet for å snakke, ifølge Lille norske leksikon. I scenekunst møter man musikk i opera, operetter, musikaler og revyer, ifølge Store norske leksikon.
I opera er de som fremfører historien først og fremst sangere, ikke skuespillere, ifølge Lille norske leksikon. Teater baserer seg gjerne på et nedskrevet skuespill, og det skuespillerne sier til hverandre heter replikker, ifølge Lille norske leksikon.
Publikum
Opera og teater kan appellere til ulike publikumsgrupper. Som scenekunstformer er begge beregnet for oppførelse på en scene foran et publikum, ifølge Store norske leksikon.
Opplevelsen — to ulike reiser
En operaforestilling samler sang og instrumenter i én helhetlig opplevelse, ifølge Lille norske leksikon. Mange operaer har også med dansere, ifølge Lille norske leksikon.
Teater kan gi nærhet til skuespillerne og fokuserer på handling og replikker. Ifølge Store norske leksikon finnes det teater uten manus, for eksempel improvisasjonsteater, og også figurteater hvor handlingen framføres av figurer.
Ingen skal velge — prøv begge
Opera og teater fyller ulike behov, og begge er sentrale deler av scenekunsten. Ifølge Store norske leksikon omfatter scenekunstfeltet teater, dans, ballett, opera og performance.
Hvis du er skeptisk til opera, kan det være lurt å prøve nyere opera som henter inspirasjon fra flere sjangre. Et eksempel er George Gershwins Porgy and Bess (1935), som har klar tilknytning til jazz, ifølge Lille norske leksikon.
Teater kan være både tradisjonelt og eksperimentelt. Det hele handler om å holde sinnet åpent og la seg overraske.






