Slik er det å synge opera i Norge

Når scenen løftes og dramaet starter

Når scenen løftes og orkesteret setter inn første toner, er det ikke bare en konsertopplevelse som venter publikum. Det er en helt verden av drama, dedikasjon og kunstnerisk spenning som åpenbarer seg for hver tilskuer. For operasangerne som står på scenen, er det en livsstil som krever langvarig innsats og systematisk trening.

Operaens verden er også et økosystem av forretning og kulturelle ambisjoner. Et operahus drives ikke av idealisme alene, men av billettsalg og offentlige driftstilskudd. Den Norske Opera & Ballett er den norske nasjonalscenen og mottar betydelige offentlige tilskudd.

Artikkelen dekker operaens historie fra renessansen, økonomien bak en operaforestilling, og hvordan opera utvikler seg i dag.

Fra renessansen til moderne tid – operaens lange tradisjon

Opera stammer fra Italia på slutten av 1500-tallet, som et produkt av renessansekunstnernes ønske om å gjenskape antikk, særlig gresk kultur, ifølge Wikipedia.

Den tidligste kjente operaen er «Dafne» av Jacopo Peri, som ble uroppført i 1598 og er siden gått tapt. Et senere verk av Peri, «Euridice», kom i 1600, ifølge Store norske leksikon.

Den første store operakomponisten er Claudio Monteverdi, kjent for «Orfeus» (1607) og «Poppeas kroning» (1642), ifølge Store norske leksikon.

Opprinnelig var opera en forlystelse for aristokratiet, men i 1637 åpnet den første offentlige operaen i Venezia, og kunstformen ble etter hvert populær i bredere lag, ifølge Store norske leksikon.

Norge kom sent til operatradisjonen. I den lange unionen med Danmark fra 1380 til 1814 hadde Norge verken egen konge, adel eller hovedstad, og de første faste teatrene kom først på begynnelsen av 1800-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Den Norske Opera & Ballett ble etablert i 1957, ifølge Wikipedia.

Institusjonen holdt til i Folketeatret på Youngstorget før flyttingen til Operahuset i Bjørvika i 2008, ifølge Store norske leksikon.

Operahuset i Bjørvika er det første norske operahuset noensinne. Det sto ferdig ved årsskiftet 2007–2008 og har to saler: Hovedscenen med 1350 sitteplasser og Scene 2 med opptil 400 sitteplasser, ifølge Store norske leksikon.

Veien til sangerscenen – utdanningen som tar årtier

Å bli operasanger krever langvarig musikkutdanning. Norges musikkhøgskole på Majorstuen i Oslo er Norges eldste musikkutdanningsinstitusjon i drift, og utdanner sangere innen klassisk musikk, ifølge Wikipedia.

Høgskolen ble etablert i 1973 etter avviklingen av Lindeman-konservatoriet, som hadde vært landets første og største musikkonservatorium siden 1883, ifølge Wikipedia.

Hvor kommer pengene fra?

Opera er en kostbar kunstform som er avhengig av både billettinntekter og offentlig støtte. Den Norske Opera & Ballett mottar hovedparten av sine inntekter som offentlige tilskudd, ifølge Store norske leksikon, mens billettsalget bidrar til å finansiere driften.

Institusjonen har et stort antall ansatte, inkludert musikere, sangere og dansere, som alle er en del av produksjonen. Uten offentlig støtte ville ikke institusjonen kunne opprettholde sin virksomhet med nasjonal scenekunst.

Operaens økonomi i tall

Operaens økonomiske realiteter i Norge er betydelige. Her er noen konkrete tall fra Den Norske Opera & Ballett:

• Årlig driftsbudsjett: drøyt 800 millioner kroner (2022), ifølge Store norske leksikon.
• Offentlige tilskudd: om lag 760 millioner kroner (2022), ifølge Store norske leksikon.
• Antall solgte billetter: om lag 300 000 årlig, ifølge Store norske leksikon.
• Opera- og ballettforestillinger på Hovedscenen: om lag 160, ifølge Store norske leksikon.

Stemmen som instrument – en kropp man ikke kan bytte

For en operasanger er stemmen det sentrale verktøyet. Sangteknikk må læres systematisk gjennom årelang trening.

Stemmen må vedlikeholdes gjennom hele karrieren, og sangeren er avhengig av å holde seg i form både fysisk og musikalsk.

Karrierevalgene – Norge eller utlandet

Norge har én nasjonalscene for opera, Den Norske Opera & Ballett. Dette begrenser antallet faste stillinger for operasangere i landet.

Mange sangere søker derfor engasjementer internasjonalt for å bygge en bredere karriere. Arbeidsmarkedet krever både spesialisering og evne til å samarbeide i ulike produksjoner.

Den Norske Opera & Ballett består av Nasjonaloperaen og Nasjonalballetten, og er organisert som et aksjeselskap eid av den norske stat, ifølge Store norske leksikon.

Hverdagen som operasanger

Hverdagen for en operasanger består av systematisk øving, prøver med orkester og regi, og forestillinger for publikum.

Arbeidet krever både musikalsk presisjon og scenisk tilstedeværelse, samt evnen til å samarbeide med dirigenter, regissører og medspillere.

Psyken under presset – perfeksjon er ikke nok

Med et stort publikum på Hovedscenen er presisjon avgjørende for at forestillingen skal fungere.

Operasangeren må samarbeide tett med dirigent, regissør og medspillere, samtidig som den kunstneriske tolkningen skal stå i sentrum.

Kravene til konsentrasjon og fysisk stemmekontroll er høye i hver eneste forestilling.

Internasjonale engasjementer

En operakarriere kan innebære hyppig reising og korte engasjementer ved ulike scener i utlandet.

Sangeren må ofte være mobil og selv holde oversikt over auditioner, roller og profesjonelle nettverk.

Internasjonale festivaler og gjesteopptredener gir erfaring, men lønns- og arbeidsvilkår varierer.

Stemmekategorier, roller og scenisk utstyr

En operasanger må forstå både stemmetyper, stilene som finnes, og hvilket scenisk utstyr som kreves for at alt skal fungere teknisk:

• Opera roller skrives for ulike stemmetyper, fra lyse til dype stemmer.
• Scenografi, kostymer og lysdesign er sentrale elementer i en operaforestilling.
• Sangerne må kunne bevege seg på scenen i kostyme og samhandle med scenografien.

Opera som institusjonell kunstform i Norge

Den Norske Opera & Ballett er den eneste fullt ut profesjonelle institusjonen for opera og ballett i Norge. Her er noen markante dimensjoner:

• Ansatte: om lag 600, ifølge Store norske leksikon.
• Orkester: 90 musikere, ifølge Store norske leksikon.
• Kor: drøyt 50 medlemmer, ifølge Store norske leksikon.
• Operasolister: 11, hvorav fire praktikanter, ifølge Store norske leksikon.
• Barnekor: om lag 70 barn fra 6 til 17 år, ifølge Store norske leksikon.
• Ballettskolen: tilbud til 120 barn fra 6 til 16 år, ifølge Store norske leksikon.

Opera som kunstform

Opera kombinerer musikk, drama og scenisk fremstilling for å formidle historier. Ifølge Store norske leksikon er opera et produkt av renessansekunstnernes ønske om å gjenskape antikk, særlig gresk kultur, der musikken var et viktig element.

Veien framover – hvem skal søke opera

Opera er en levende kunstform som både bevarer tradisjon og utvikler nye uttrykk. Den klassiske tradisjonen strekker seg fra Monteverdis tid til verk av Puccini på begynnelsen av 1900-tallet, ifølge Store norske leksikon.

Nyere opera henter inspirasjon fra flere sjangre. George Gershwins «Porgy and Bess» fra 1935 har for eksempel klar tilknytning til jazz, ifølge Lille norske leksikon.

Den Norske Opera & Ballett har etter flyttingen til Bjørvika utvidet virksomheten til også å omfatte konserter i flere sjangre, ifølge Store norske leksikon.

For dem som vurderer en karriere i opera, er det viktig å vite at utdanningen er lang og at arbeidsmarkedet i Norge er konsentrert om én institusjon. Samtidig finnes det muligheter innen både klassisk repertoar og nyskrevne verk.