Rødt, grønt og hvitt — eller moderne digitale signaler? En nærmere titt på hvordan trafikken på norske spor styres og hvilke systemer som er mest sikre.

Innhold i artikkelen (5)
  1. Hvordan sier vi togene at de skal kjøre
  2. Gamle mekaniske signaler vs moderne ERTMS
  3. Tall og trender
  4. Hva signalingeniører sier
  5. Hvilken skal vi velge

Hvordan sier vi togene at de skal kjøre

Hvis du har sittet på tog og spurt deg selv hvor mange mennesker som styrer alle disse toge — er svaret både 'mange' og 'sannsynligvis færre enn du tror'. I dag styres de fleste norske tog av signalsystemer som enten er hundre år gamle eller helt nye. Og ja, det gamle systemet fungerer fortsatt — men det er ikke alltid idealt.

Signaler er togenes trafikklys, og hvordan de kommuniserer med bremsing og hastighet påvirker sikkerhet, effektivitet, og hvor mange tog som kan kjøre på samme strekke.

Norske togsignaler varierer — noen stasjoner har fortsatt mekaniske signaler fra 1950-tallet…
Norske togsignaler varierer — noen stasjoner har fortsatt mekaniske signaler fra 1950-tallet, mens andre er fullstendig digitalisert.

Gamle mekaniske signaler vs moderne ERTMS

Mekaniske signaler (fra 1880-tallet og framover): De røde, grønne og hvite stolpene som du ser langs spor. Togfører tolker dem som trafikklys — rødt betyr stopp, gult betyr forsiktig, grønt betyr kjør. En signalarbeider fysisk manipulerer disse signalene fra signalkontroller basert på radio eller rørsystemer fra lokomotivene. Dette systemet krever mennesker, og mennesker gjør feil.

Moderne ERTMS (European Rail Traffic Management System): Dette systemet ble innført på deler av norsk jernbane i løpet av de siste 10 årene. I stedet for at togføreren tolker signaler utenfor, sender togene informasjon konstant via radio til sentral datasystemer. Datasystemene sender instruksjoner direkte til lokomotivene om hastighet, bremsing, og om det er sikkert å fortsette. Systemet kan også tvinge tog til å bremsre hvis det oppstår farer.

Annonse

Tall og trender

Moderniseringen av norske togsignaler går sakte — men den går:

Annonse

Hva signalingeniører sier

Jernbaneekspertene er samstemt: moderne signaler er sikrere, men gamle systemer fungerer.

Hvilken skal vi velge

Det korte svaret er at vi ikke velger — vi får begge. Mekaniske signaler vil forbli på mindre brukte linjer i lang tid fordi kostnaden på å oppgradere alle strekker til ERTMS er enorm. Hovedlinjer som Oslo–Bergen og Oslo–Stockholm oppgraderes først fordi de har mest trakikk. Det er logisk, men det betyr også at et tog fra Lillehammer til Trondheim kan kjøre gjennom tre ulike signalsystemer på en dag. For togførere er det håndterbart — moderne lokomotiver kan håndtere begge systemene. For Bane NOR er det dyrt og komplisert å vedlikeholde.

Annonse

Emner

Olav Sie Rotvær
Skrevet avOlav Sie RotværSkribent og utvikler

Olav Sie Rotvær skriver og drifter Norsk Næring. Han er utvikler, ikke journalist, og har ingen fagutdanning innenfor tog & jernbane. Artiklene bygger derfor på primærkilder som oppgis der påstanden gjøres.

Om forfatteren og hvordan artiklene kildebelegges →