Togsignaler og styring: Slik fungerer jernbanen

Slik er det å styre jernbanettrafikken

Bane NOR har ansvar for planlegging, utbygging, drift, trafikkstyring og vedlikehold av det norske jernbanenettet, inkludert signalsystemet, ifølge Store norske leksikon. Selskapet ble opprettet i 2017 som etterfølger av Jernbaneverket og eies av staten ved Samferdselsdepartementet, ifølge Store norske leksikon. Trafikkstyringen koordinerer togene, og Bane NOR har ansvar for punktligheten i togtrafikken, ifølge Store norske leksikon.

Fra Hovedbanen til Bane NOR

Den første jernbanen i Norge var Hovedbanen, som ble vedtatt av Stortinget i 1851 og åpnet mellom Christiania og Eidsvoll 1. september 1854, ifølge Store norske leksikon. Strekningen er 67,8 km lang og ble bygd med norsk-britisk finansiering. De fem første årene ble den drevet av engelske kontraktører, før det halvoffentlige aksjeselskapet Norsk Hoved-jernbane overtok i 1859, ifølge Store norske leksikon. Banen ble i hovedsak bygd for å lette tømmertransporten fra Mjøsområdet til trelastindustrien i Kristiania, ifølge Store norske leksikon.

Hovedbanen ble den første norske jernbane med dobbeltspor, som ble lagt fra Oslo til Lillestrøm i 1904, og den fikk elektrisk drift Oslo–Lillestrøm i 1927 og til Eidsvoll i 1953, ifølge Store norske leksikon. I 1883 ble Norges Statsbaner etablert, og selskapet hadde i løpet av de neste 113 årene ansvar for størstedelen av den norske jernbanevirksomheten, inkludert signalsystemer, ifølge Store norske leksikon. I 1996 ble Jernbaneverket etablert med ansvar for infrastruktur, kapasitetsfordeling og trafikkstyring, ifølge Store norske leksikon, og i 2017 ble Bane NOR opprettet som etterfølger.

Slik virker styringen på skinnene

Signalene er en del av infrastrukturen og gir instruksjoner til lokomotivførerne om hvorvidt det er trygt å kjøre. Bane NOR eier signalsystemet og har ansvar for trafikkstyringen, ifølge Store norske leksikon.

Jernbaneverket hadde tidligere ansvar for den daglige togledelsen, inkludert å fordele ledig sporkapasitet og tilpasse ruteønsker til det tilgjengelige nettet, ifølge Store norske leksikon. I dag har Bane NOR dette ansvaret, ifølge Store norske leksikon.

Moderne jernbanedrift

Bane NOR ble opprettet i 2017 som et resultat av Jernbanereformen og har ansvar for det norske jernbanenettet, inkludert signalsystemet, ifølge Store norske leksikon. Selskapet har også ansvaret for noen av Norges største byggeprosjekter, blant annet InterCity-nettverket på Østlandet. Byggingen av Follo-banen mellom Oslo og Ski inkluderer Norges største jernbanetunnel.

Vy, som tidligere het NSB, har ansvar for trafikkdriften på en rekke strekninger. Etter reformen må selskapet konkurrere med andre aktører om trafikken på de norske jernbanestrekningene, ifølge Store norske leksikon.

Eierskap og infrastruktur

Bane NOR eier både skinnegang, signalsystem og eiendom som utgjør det norske jernbanenettet, ifølge Store norske leksikon.

Togledelse og trafikkstyring

Togledelsen planlegger togtrafikken og gjør nødvendige endringer når forsinkelser oppstår. Jernbaneverket sto for den daglige togledelsen og informasjonen til publikum på stasjonene, ifølge Store norske leksikon. I dag har Bane NOR overtatt denne rollen, ifølge Store norske leksikon.

Jernbaneverket var delt i fire avdelinger, og per 31. desember 2012 hadde selskapet cirka 4000 ansatte fordelt på mange spesielle yrkesgrupper, ifølge Store norske leksikon.

Hva skjer når ting går galt

Når det oppstår feil eller forsinkelser, må togledelsen omplanlegge trafikken. Jernbaneverket hadde ansvar for å tilpasse ruteønsker og fordele sporkapasitet, noe som også innebar å håndtere avvik, ifølge Store norske leksikon. Bane NOR har i dag det overordnede ansvaret for drift og vedlikehold av banenettet, ifølge Store norske leksikon.

Ved alvorlige hendelser kan deler av jernbanenettet stenges til problemet er løst. Hovedbanen fungerer for eksempel som en reservestrekning ved eventuell stengning av Gardermobanen, slik at godstrafikk kan kjøres videre fra Dal, ifølge Store norske leksikon.

Jernbanens historie

Norges Statsbaner ble etablert 1. mars 1883 og hadde i løpet av de neste 113 årene ansvar for størstedelen av den norske jernbanevirksomheten, inkludert signalsystemer, ifølge Store norske leksikon.

Ansvar og organisering

Jernbaneverket var underlagt Samferdselsdepartementet og fikk bevilgninger over statsbudsjettet, ifølge Store norske leksikon. Bane NOR er i dag en statlig etat som også eies av staten ved Samferdselsdepartementet, ifølge Store norske leksikon.

Norges Statsbaner, senere kjent som Vy, hadde i 113 år ansvar for størstedelen av jernbanevirksomheten i Norge, inkludert signalsystemer, inntil ansvaret for infrastruktur ble skilt ut til Jernbaneverket i 1996, ifølge Store norske leksikon.

Infrastrukturen som gjør det hele mulig

Bane NOR eier både skinnegang, signalsystem og eiendom som utgjør jernbanenettet, ifølge Store norske leksikon. Selskapet har ansvar for drift og vedlikehold av hele banenettet, inkludert spor og stasjoner.

Norske tog ble opprettet som eiere av jernbanemateriell i forbindelse med de senere endringene i jernbanesektoren, ifølge Store norske leksikon.

Historiske milepæler

Hovedbanen ble vedtatt av Stortinget i 1851 og tatt i bruk 1. september 1854, ifølge Store norske leksikon. Norges Statsbaner ble etablert 1. mars 1883, ifølge Store norske leksikon. Jernbaneverket ble opprettet 1. desember 1996, ifølge Store norske leksikon, og Bane NOR ble opprettet i 2017.

Utbygging og framtid

Bane NOR har ansvar for noen av Norges største byggeprosjekter, blant annet InterCity-nettverket på Østlandet.

Etter Jernbanereformen i 2017 konkurrerer Vy med andre selskaper om trafikken på norske jernbanestrekninger. Vy har fått driften på Bergensbanen og lokaltrafikken Bergen–Voss, GoAhead Nordic har fått Sørlandsbanen med Arendalsbanen og Jærbanen, mens SJ har fått Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen med sidelinjer. Øvrige strekninger på Østlandet kjøres av Vy, men skal som «Trafikkpakke 4» også legges ut på anbud, trolig i to deler, ifølge Store norske leksikon.

Sentrale deler av jernbanenettet

Bane NOR forvalter flere sentrale deler av jernbanenettet, ifølge Store norske leksikon:

• Skinnegang
• Signalsystem
• Eiendom

Museumsjernbaner

For de som er interessert i jernbanehistorie, finnes det museumsjernbaner som drives av entusiaster. Aurskog-Hølandsbanen har vært drevet som museumsjernbane siden 1966, og spor, bygninger og materiell er fredet, ifølge Store norske leksikon. Thamshavnbanen var en av verdens første vekselstrømjernbaner, og normal drift opphørte i 1974, ifølge Store norske leksikon.

Hva du kan gjøre for å lære mer om jernbanen

Du kan besøke en museumsjernbane for å oppleve eldre materiell og lære om jernbanehistorien. En tur med disse togene gir et godt inntrykk av hvordan service og komfort var i tidligere tider, ifølge Store norske leksikon.

Hvis du vil se moderne jernbanedrift, kan du legge merke til hvordan togledelsen koordinerer trafikken. Bane NOR har ansvar for den daglige driften og vedlikeholdet av nettet, ifølge Store norske leksikon.