Undergrunnsbaner i store byer

Undergrunnen som formet verden

Store byer verden over har undergrunnsbaner som løser praktiske transportutfordringer. London, New York og Oslo har alle nettverk som reflekterer ulike epoker og byplanleggingsidealer. Hvert system har vokst frem etter lokale behov, teknologi og økonomi. Artikkelen gir en oversikt over historien til noen av disse nettverkene, og hva de forteller om utviklingen av kollektivtrafikk under bakken.

Tokyo: presisjon og effektivitet

Tokyo har et omfattende undergrunnsbanesystem. Tunnelbanen er helt avgjørende for kollektivtransporten i byen, og stasjonene er ofte moderne og tilgjengelige. Effektiviteten handler om både teknologi, vedlikehold og organisering av personell.

For reisende kan det være lurt å sette seg inn i linjekart og billettsystemer på forhånd. Rushtiden er intens, og det lønner seg å planlegge reiseruten for å unngå trengsel.

London Tube: verdens første undergrunnsbane

London Underground er verdens første undergrunnsbane, og Metropolitan Railway sto for byggingen da den første strekningen ble åpnet 10. januar 1863 mellom Paddington og Farringdon, ifølge Store norske leksikon. Selskapet ble nasjonalisert i 1933, og linjene ble da en del av London Underground som Metropolitan Line og District Line, ifølge Store norske leksikon. Linjenettet er senere utvidet til en lengde på litt over 400 kilometer, hvor det meste går i tunnel, ifølge Store norske leksikon.

I 1916 utarbeidet Edward Johnston den berømte groteskskriften som brukes i London Underground Railway, og skriften ble digitalisert og noe modifisert i 1980-årene, ifølge Store norske leksikon. Londons tunnelbane ble et forbilde for mange andre byer som startet bygging av tunnelbaner omkring 1900, og det finnes nå mer enn 200 byer verden over med tunnelbane som et viktig transportsystem, ifølge Store norske leksikon.

New York: tunnelbane siden 1904

New York fikk tunnelbane i 1904, ifølge Store norske leksikon. Byens undergrunnsban er et omfattende nettverk som binder sammen store deler av metropolen. Som i andre amerikanske storbyer er systemet en viktig del av hverdagslivet for mange mennesker.

Tunnelbanen i New York har også vært brukt som arena for kultur. Dikteren Hal Sirowitz var blant dem som bidro til prosjektet Poetry in Motion, der dikt ble vist på offentlig transport i byen. Prosjektet resulterte i antologien Poetry in Motion: 100 Poems from the Subways and Buses i 1996, ifølge Store norske leksikon.

Fakta om undergrunnsbanene

Her er noen sentrale fakta om tunnelbanesystemene som er omtalt i artikkelen.

Hva det koster å ta undergrunnen

Billettsystemene i ulike byer varierer. De fleste store tunnelbaner selger enkeltbilletter og ulike typer periodekort. Det er vanlig at prisen avhenger av hvor langt du reiser, og at det lønner seg å kjøpe et elektronisk reisekort hvis du skal være i byen en stund.

I mange byer finnes det også dags- eller ukeskort for turister. Sjekk alltid lokale priser og soner før du reiser, og vær oppmerksom på at reglene for rabatter varierer.

Husk å validere billetten før du går om bord, da billettkontroll forekommer på de fleste systemer.

Hvor fort går togene – og hvorfor det betyr noe

For tunnelbanepassasjerer er det ikke alltid maksimal hastighet som teller mest. Hyppige avganger, få stopp og pålitelig drift gjør at reisen oppleves som rask og effektiv. Når togene kommer ofte, trenger du ikke planlegge rundt en rutebok i like stor grad.

Teknisk sett har T-baner typisk stor transportkapasitet, rask av- og påstigning uten trinn, og billettsalg på stasjonene, ifølge Store norske leksikon. Mange systemer har bare én fører, og etter hvert er det blitt mer vanlig med automatisk drift uten fører. I 2018 fantes det for første gang mer enn 1000 kilometer førerløs T-bane rundt i verden, ifølge Store norske leksikon.

For reisende handler effektivitet derfor mer om forutsigbarhet enn om toppfart. Bygg inn nok tid til overganger, spesielt hvis du skal bytte linje.

Tunnelbanens rolle i byen

Et godt kollektivsystem skal gjøre hverdagen enklere for dem som bruker det. I praksis betyr det at avgangshyppighet, tilgjengelighet og tydelig informasjon er minst like viktig som ren hastighet.

Fra damp til elektrisk drift: hvor undergrunnene kom fra

Den første tunnelbanen ble bygd for dampdrift, men ble senere endret til elektrisk drift, som ellers er enerådende, ifølge Store norske leksikon. I Oslo tok A/S Holmenkolbanen i 1928 i bruk en 1,92 kilometer lang tunnelstrekning fra Majorstua til Nationaltheatret, ifølge Store norske leksikon. De vestlige banene til Frognerseteren og Smestad ble knyttet til denne. Nye grenbaner ble åpnet til Sognsvann i 1934 og til Kolsås i 1942, ifølge Store norske leksikon.

Fra 1966 til 1970 ble det åpnet fire banestrekninger fra Oslo sentrum til ytterområder i øst og sør: Lambertseter, Grorud, Bøler og Furuset, ifølge Store norske leksikon. I 1987 ble banene fra vest og øst knyttet sammen ved Stortinget stasjon, og etter ombygging av de vestlige banene til tunnelbanestandard har det vært kjørt gjennomgående pendeltog fra 1993, ifølge Store norske leksikon. I 2006 ble det opprettet en ringforbindelse mellom Ullevaal stadion og Carl Berners plass via Nydalen, Storo og Sinsen, ifølge Store norske leksikon.

Hva gjør Norge annerledes?

Oslo har et T-banenett som er bygget ut i flere omganger. Furusetbanen, som grener av fra Østensjøbanen ved Hellerud, ble åpnet i etapper fra 1970 til 1981, og hele banen er cirka 13 kilometer lang, ifølge Store norske leksikon. Fra 1995 går togene i pendeldrift mellom Ellingsrud og Østerås i Bærum, ifølge Store norske leksikon.

Den lengste sammenhengende tunnelstrekningen i Oslo går mellom Majorstuen og Hasle og er 7,2 kilometer lang. Ellers ligger mye av linjenettet i Oslo oppe i dagen, ifølge Store norske leksikon. Tegneserieskaperen Kristian Krohg-Sørensen har blant annet laget heftet T-banen i Oslo: 50 år (2016), ifølge Store norske leksikon. Det viser hvordan T-banen har vært en del av byens kulturhistorie.

Mer om tunnelbaner verden over

Undergrunnsbaner er ikke bare transportmidler, men også uttrykk for hvordan byer har vokst og endret seg.

Karakteristikker som skiller undergrunnsbanene

Selv om alle systemene løser samme grunnleggende problem – å flytte mennesker under bakken – skiller de seg fra hverandre på flere måter:

• Historie: Den første tunnelbanen åpnet i 1863, og byggingen spredte seg til andre byer omkring 1900, ifølge Store norske leksikon.
• Utbygging: Nettverk vokser gradvis med nye linjer og forbindelser over flere tiår.
• Drift: Store tunnelbaner har typisk høy kapasitet, hyppige avganger og rask av- og påstigning.
• Teknologi: Strømforsyning skjer via strømskinne eller kontaktledning, og automatisk drift blir stadig vanligere.
• Geografi: Noen nettverk har mye av linjenettet i dagen, mens andre går mest i tunnel.
• Sammenkobling: Gjennomgående linjer på tvers av byen gjør reisen smidigere for passasjerene.

Hvordan fremtidens undergrunnsbaner blir bygget

Byer over hele verden vedlikeholder og utvider tunnelbanenettverkene sine. Ny teknologi som førerløse tog og nye signalsystemer blir stadig vanligere. Samtidig bygges det nye linjer for å binde sammen forsteder og sentrum. I Oslo har utvidelser av eksisterende spor vist hvordan nettverket kan kobles sammen på nye måter. Når nye systemer planlegges, er det vanlig å vurdere både kapasitet, tilgjengelighet og miljø.

Miljøvennlig energi og redusert bilbruk er sentrale argumenter for å satse på tunnelbane i voksende byer.

London Undergrounds visuelle identitet

Et kollektivsystems visuelle profil omfatter skrifttyper, farger og skilting, og bidrar til at passasjerene lett kjenner igjen stasjonene.

Hvordan du kan utforske undergrunnsbaner når du reiser

Hvis du besøker byer med tunnelbane, kan du bruke kollektivsystemet til å forstå byen bedre. Sett av tid til å reise ulike linjer og observere hvordan stasjonene og passasjerene endrer seg fra sentrum til periferien.

I Oslo kan du ta T-banen rundt ringen for å se ulike deler av byen i løpet av en og samme tur. Sjekk alltid lokale rutetabeller og billettregler på forhånd, og vær oppmerksom på at noen linjer kan ha vedlikeholdsarbeid i helgene.