Tollregler og import — tilstand og trender i 2026

Tollregler påvirker hele verdikjeden

Norge importerte varer for 1 117 938 millioner kroner i 2025 (om lag 1 118 milliarder kroner), ifølge SSBs utenrikshandelsstatistikk. En liten endring i tollavgift, fritak eller deklareringskrav kan derfor påvirke svært mange bedrifter og forbrukerpriser.

I 2026 har flere konkrete endringer trådt i kraft: digital deklarering er blitt obligatorisk, EU har innført en ny tollavgift på småsendinger til privatpersoner, og Norge har skjerpet tollen på enkelte varer fra Russland og Belarus. For import-avhengige norske bedrifter betyr det nye rutiner å forholde seg til.

Denne artikkelen oppsummerer de dokumenterte endringene i 2026 og gir veiledning til hvordan bedrifter kan forberede seg.

Nåværende tollregime i Norge

Etter at den gamle tolloven fra 2007 ble opphevet og erstattet av vareførselsloven og tollavgiftsloven fra 1. januar 2023, er tollavgift ved import til Norge i praksis begrenset til få varegrupper. Ifølge Tolletaten er det i dag kun næringsmidler (matvarer mv.) og tekstiler som ilegges tollavgift — de aller fleste andre varer krysser grensen tollfritt.

Norge har 25 prosent merverdiavgift, og siden VOEC-ordningen ble innført, skal det beregnes mva på varekjøp fra utlandet til norske forbrukere uansett verdi — også under det tidligere fritaket på 350 kroner.

Selv om tollavgift bare gjelder for et fåtall varegrupper, må alle varer likevel deklareres og klassifiseres riktig overfor Tolletaten ved import.

Hovedendringer i 2026

Digital deklarering ble obligatorisk: Fra midnatt 15. september 2026 må bedrifter sende inn opplysninger om varer og transport digitalt til Tolletaten gjennom Digitoll før eller senest ved grensepassering. Overgangen gikk uten kø ved grensen: Tolletaten meldte at 95 prosent av varetransporten på vei og ferge var digital allerede første dagen, og at direktefortolling ble avviklet samme dato.

Skjerpet toll på varer fra Russland og Belarus: Fra 1. juli 2026 innførte Norge en ekstra tollavgift på 50 prosent av tollverdien på landbruksvarer, og en ekstra tollavgift på 6,5 prosent pluss et tillegg på 5 000 kroner per tonn på kunstgjødsel fra de to landene, ifølge Tolletaten. Endringen er en sanksjon mot Russlands krigføring i Ukraina og rammer særlig havbruksnæringen, som importerer fiskefôr og vegetabilske oljer fra regionen.

Karbontoll (CBAM): EUs karbongrensejusteringsmekanisme dekker i dag sement, elektrisitet, kunstgjødsel, jern og stål, aluminium og hydrogen. Norge har ikke innført ordningen ennå, men planlegger å gjøre det fra 1. januar 2027, med registrering hos Tolletaten ventet å åpne høsten 2026.

EU strammer inn på småsendinger: Fra 1. juli 2026 innførte EU en tollavgift på 3 euro på varer med verdi opp til 150 euro som sendes fra land utenfor tollunionen til privatpersoner i EU, melder Tolletaten. Dette gjelder norske bedrifters eksport til EU-forbrukere, ikke import til Norge, men rammer norske nettbutikker som selger til EU.

Tall og trender

Norge importerte varer for 1 117 938 millioner kroner i 2025 (foreløpige tall), ifølge SSBs utenrikshandelsstatistikk. Overgangen til obligatorisk digital deklarering viser hvor langt digitaliseringen er kommet: Tolletaten rapporterte at 95 prosent av varetransporten på vei og ferge gikk digitalt gjennom Digitoll den første dagen ordningen ble obligatorisk, og at togtransport lå på nesten 100 prosent.

Bedriftsperspektiv på regelverksendringer

Tolletatens egen oppsummering av overgangen til Digitoll gir et bilde av hvor bedriftene sto da ordningen ble obligatorisk: andelen digitale deklarasjoner på vei og ferge økte fra rundt 30 prosent i august til over 60 prosent uken før fristen, og var oppe i 95 prosent den første dagen ordningen var obligatorisk, ifølge Tolletaten. Tre av de fire største aktørene innen post og kurer var allerede fullt over på Digitoll før fristen. Tolletaten peker samtidig på at samarbeid med næringslivet og datakvalitet i deklarasjonene fortsatt er en utfordring fremover, og har lagt vekt på veiledning framfor sanksjoner i overgangsperioden.

Hvordan forberede seg på endringene

Sørg for digital deklarering: Fra 15. september 2026 er digital innmelding via Digitoll obligatorisk for grensekryssende transport. Bedrifter som fortsatt bruker direktefortolling eller andre gamle rutiner, må legge om.

Sjekk om varene dine rammes av tollavgift: Siden tollavgift i dag i hovedsak gjelder næringsmidler og tekstiler, bør bedrifter avklare om egne varegrupper faktisk er tollpliktige før de legger inn tollavgift i kalkylen.

Følg med på sanksjonslisten: Importerer bedriften landbruksvarer, kunstgjødsel eller fiskefôr fra Russland eller Belarus, gjelder økt tollavgift fra 1. juli 2026.

Forbered CBAM-registrering: Bedrifter som importerer sement, elektrisitet, kunstgjødsel, jern og stål, aluminium eller hydrogen bør følge med på registreringen hos Tolletaten, som etter planen åpner høsten 2026 før EUs karbongrensejustering innføres i Norge fra 2027.

Søk veiledning hos Tolletaten: Tolletaten har i overgangsperioden lagt vekt på veiledning framfor sanksjoner, og tilbyr egne sider for bedrifter som importerer.