Norske og nordiske ETF-er — oversikt

Hva er ETF-er og hvorfor velge norske/nordiske ETF-er?

En ETF (Exchange Traded Fund) er et børshandlet fond som typisk følger en indeks. Du handler den som aksjer i børsens åpningstid. Ifølge Store norske leksikon er kostnadene ved indeksfond vanligvis lave, og de fleste studier viser at gjennomsnittet av indeksfond på sikt gir bedre avkastning enn gjennomsnittet av aktive fond.

Norske og nordiske ETF-er gir eksponering mot hjemmemarkedene. Oslo Børs er ifølge Store norske leksikon Norges eneste verdipapirbørs, og har historisk vært dominert av store selskaper som Norsk Hydro, Statoil (Equinor) og Telenor. Nordiske fond gir bredere eksponering mot flere land.

ETF-er og indeksfond med norsk og nordisk eksponering

Norske investorer kan velge mellom ulike fond med eksponering mot Oslo Børs eller nordiske markeder. Ifølge KLP er KLP spesialist på indeksfond, og ved kjøp får du andeler i fondet, ikke i de underliggende verdipapirene. Sjekk fondets nøkkelinformasjon og prospekt før kjøp.

• Se etter passivt forvaltede indeksfond, som ifølge Store norske leksikon gjerne har årlige kostnader på 0,1–0,3 prosent.
• Vurder om fondet følger en norsk eller nordisk indeks.
• Sammenlign kostnader mot aktivt forvaltede fond, som ifølge Store norske leksikon typisk tar én til to prosent i årlig honorar.
• Undersøk om du kan kjøpe fondet via en aksjesparekonto for skatteutsettelse.

Nøkkeltall for Oslo Børs og norske fond

Her er sentrale tall for det norske markedet og fondsbransjen:

• Ved utgangen av 2024 var det ifølge Store norske leksikon 361 selskaper på Euronext Oslo Børs med en samlet markedsverdi på 3 700 milliarder kroner.
• I 1980 var det 93 noterte selskaper med en total markedsverdi på 16,5 milliarder kroner, ifølge Store norske leksikon.
• Markedsverdien av norske indeksfond var ifølge Store norske leksikon rundt hundre milliarder kroner i 2016, i overkant av 20 prosent av aksjekapitalen plassert i norske fond.
• Ifølge Store norske leksikon var forvaltningskapitalen i norske verdipapirfond i 2018 på 1 130 milliarder kroner, fordelt på 1 412 fond og 22 forvaltere.

Norsk vs. nordisk ETF — hva bør du velge?

En ren norsk ETF eller indeksfond gir konsentrert eksponering mot Oslo Børs. For en norsk investor med bolig og jobb i Norge er dette en hjemlandsbias, ettersom du allerede er eksponert mot norsk økonomi.

En nordisk ETF gir mer diversifisert eksponering mot flere land og sektorer. Ifølge Store norske leksikon viser de fleste studier at indeksfond på sikt gir bedre avkastning enn aktive fond på grunn av lave kostnader. For mange investorer vil en kombinasjon av globalt indeksfond og norsk eller nordisk eksponering gi bedre risikospredning.

Aktører i markedet for indeksfond

KLP er spesialist på indeksfond, ifølge KLP. Når du kjøper fond, får du andeler i fondet og ikke i de underliggende verdipapirene, ifølge KLP. Ifølge Store norske leksikon finnes det både aktive og passive verdipapirfond i Norge.

Konklusjon

Ifølge Store norske leksikon har indeksfond vanligvis lave kostnader, og gjennomsnittet gir på sikt bedre avkastning enn aktive fond.

Aksjesparekonto gjør det ifølge Store norske leksikon mulig å kjøpe og selge aksjer og aksjefond uten at gevinst utløser skatt, og utbytte beskattes først når det tas ut av kontoen. Kombiner gjerne norsk eller nordisk eksponering med et globalt indeksfond for bedre diversifisering.