Norsk trolldom er dokumentert i svartebøker, rettsprotokoller fra trolldomsprosessene og folkeminnearkiver – ikke i ritualer med påstått virkning. En gjennomgang av svartebøkenes innhold, trolldomsprosessenes omfang og hvor historien er tilgjengelig i dag.
Kort fortalt
- Anklaget for trolldom (1560–1700)
- Om lag 900 personer ble formelt anklaget ved norske domstoler (Store norske leksikon).
- Dødsdommer
- Over 50 menn og i overkant av 280 kvinner – til sammen rundt 330 personer (Store norske leksikon).
- Finnmark 1593–1692
- 138 tiltalte, 92 dømt til døden (Store norske leksikon).
- Siste dødsdom i en trolldomssak
- Johanne Nielsdatter, Kvæfjord, 1695 (Store norske leksikon).
- Eldste bevarte svartebok
- Vinjeboka, papir datert til rundt 1480 (Store norske leksikon).
- Steilneset minnested
- Minnetavler for de 91 som ble dømt til døden i Finnmark, åpnet 2011, Vardø (Store norske leksikon).
Innhold i artikkelen (6)
Trolldom i norsk tradisjon
Trolldom er i norsk folketro og kulturhistorie en samlebetegnelse for magiske praksiser som blander folkemedisin, formularer og kristne innslag. Praksisen er dokumentert gjennom to hovedtyper kilder: svartebøker med oppskrifter og formler, og rettsprotokoller fra trolldomsprosessene på 1500- og 1600-tallet, ifølge Store norske leksikon.
Trolldomsprosessene i Norge pågikk mellom 1560 og 1700, med den mest intense perioden mellom 1620 og 1665. Rundt 900 mennesker ble formelt anklaget for trolldom for norske domstoler i denne perioden, ifølge Store norske leksikon.
Svartebøker og signeformularer
Det som er dokumentert, er svartebøker: håndskrevne, og senere også trykte, bøker med magiske oppskrifter og formler, ofte kalt signeformularer. Over hundre svartebøker er bevart i Norge, datert fra omkring 1480 til 1850. Innholdet blander kristendom, folkemedisin og magi, og dekker alt fra dyrehelbredelse og beskyttelse mot trolldom til kjærlighetsmagi, ifølge Store norske leksikon.
Den eldste bevarte svarteboken i Norden er Vinjeboka, med papir datert til rundt 1480. Den ble funnet i 1796 under gulvbordene i Vinje kirke ved en riving, måler 7 ganger 4,8 centimeter og inneholdt opprinnelig 112 sider, hvorav 108 er bevart i dag. Den rommer blant annet formler mot sløve sverd og hundegalskap, ifølge Store norske leksikon.
Signing – å lese eller si formler og bønner for å hjelpe, helbrede eller beskytte – var en utbredt praksis i folkemedisinen, utført av signekoner og kloke koner. Fordi myndighetene betraktet praksisen som ukristelig, var signing belagt med dødsstraff i Norge mellom 1593 og 1617. Straffen ble deretter satt ned til landsforvisning og inndragning av eiendom fram til 1842, da signing i stedet ble regnet som bedrageri med bot eller fengsel som straff, ifølge Store norske leksikon.
Trolldomsprosessene i tall
Mellom 1560 og 1700 finnes det kildebelegg for at om lag 900 mennesker ble formelt anklaget for trolldom ved norske domstoler. Over 50 menn og i overkant av 280 kvinner – til sammen rundt 330 personer – ble dømt til døden. Finnmark var hardest rammet: 138 personer ble tiltalt og 92 dømt til døden der mellom 1593 og 1692, i et område med rundt 3200 innbyggere ved slutten av århundret. Den siste dødsdommen i en trolldomssak i Norge falt i Kvæfjord i 1695, mot Johanne Nielsdatter, ifølge Store norske leksikon.
Arkivet bak kildene
Kildene om norsk trolldom er samlet i Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo, opprettet i 1914 og i dag en del av Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS). Samlingen rommer over en halv million manuskriptsider fra om lag 500 innsamlere og ble ført opp på UNESCOs Memory of the World-register i 2012, ifølge Norsk Folkeminnesamling.
Slik kan trolldomshistorien oppleves i dag
Steilneset minnested i Vardø ble åpnet i 2011 og er tegnet av arkitekt Peter Zumthor, med kunstinstallasjonen «The Damned, the Possessed and the Beloved» av Louise Bourgeois. Minnestedet har 91 minneplater, én for hver av dem som ble henrettet under trolldomsprosessene i Finnmark på 1600-tallet, ifølge Store norske leksikon og Nasjonale turistveger.
Flere norske museer og arkiv har egne svartebok-samlinger, blant dem Norsk Folkemuseum, Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling, De Heibergske Samlinger, Sogn Folkemuseum og Gunnerus bibliotek, ifølge Norsk Folkeminnesamling. Samlingens digitale arkiv gjør et utvalg svartebøker tilgjengelig som faksimiler og avskrifter, deriblant en kommentert utgave av Borge-svarteboken ved professor Arne Bugge Amundsen.
Norske folkeeventyr, samlet inn av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe fra 1837 og utgitt i hefter mellom 1841 og 1852, er en tilgjengelig inngang til den samme folketroen som svartebøkene og trolldomsprosessene sprang ut av, ifølge Store norske leksikon.
Historie, ikke husråd
Norsk trolldom, slik den er dokumentert i svartebøker og rettsprotokoller, er først og fremst historie: et vitnesbyrd om folkemedisin, angst og forfølgelse i tidligmoderne Norge, ikke en oppskriftsbok med virkning som kan etterprøves i dag.
Den som ønsker å gå videre, kan besøke Steilneset minnested i Vardø, se nærmere på Norsk Folkeminnesamlings svartebok-samlinger, eller lese Norske folkeeventyr av Asbjørnsen og Moe. Ingen av kildene underbygger at ritualene som er beskrevet i dem, har noen fysisk eller helsemessig effekt utover det historiske og kulturelle.
Emner
