Uføretrygd fra NAV: krav, søknadsprosess og hva du faktisk får utbetalt

Vilkårene for å få uføretrygd

Uføretrygd er regulert i folketrygdloven kapittel 12. For å ha rett til uføretrygd må du oppfylle en rekke vilkår. Det grunnleggende vilkåret er at inntektsevnen din er varig nedsatt med minst 50 % på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er ikke nok å være syk — sykdommen eller skaden må ha ført til at du ikke kan jobbe, og den reduserte arbeidsevnen må anses som varig.

I tillegg stiller loven krav om at du har vært medlem av folketrygden i minst tre år før uføretidspunktet (trygdetidskravet). Du må også ha vært gjennom hensiktsmessig behandling og attføring — det vil si at du må ha prøvd alt som med rimelighet kan forventes av behandling, arbeidsrettede tiltak og eventuelt omskolering — uten at dette har ført til tilstrekkelig bedring i arbeidsevnen.

Nedre aldersgrense er 18 år, øvre grense er 67 år (pensjonsalder). Uføretrygden faller bort når du fyller 67 og erstattes av alderspensjon.

Slik søker du — fra fastlege til NAV-vedtak

Søknadsprosessen for uføretrygd er sammensatt og tar tid. Slik ser den typisk ut:

• Kontakt fastlegen din. Fastlegen er det naturlige utgangspunktet. De skriver erklæringer, koordinerer behandling og kan hjelpe deg med å dokumentere din situasjon overfor NAV.
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) er normalt et nødvendig mellomsteg. De fleste søkere om uføretrygd har vært innom AAP-perioden, der NAV vurderer og tilrettelegger for mulige tiltak for å komme tilbake i arbeid.
• Søk elektronisk via nav.no eller be om papirskjema. Du trenger legeerklæring og dokumentasjon fra alle behandlere (spesialist, psykolog, fysioterapeut).
• NAV sender saken til NAV Arbeid og ytelser, som behandler søknaden. De kan innhente ytterligere opplysninger fra leger, arbeidsgivere og andre.
• Du mottar et vedtaksbrev med NAVs avgjørelse. Innvilges søknaden, angis uføregrad og fremtidig ytelse. Avslås søknaden, har du klagerett innen seks uker.

Slik beregnes uføretrygden din

Uføretrygden beregnes som 66 % av pensjonsgivende inntekt de beste tre av de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet (gjennomsnittsinntekten). Inntektsgrunnlaget er begrenset oppad til 6G (grunnbeløpet i folketrygden, som per mai 2025 er ca. 124 028 kr). 6G tilsvarer dermed ca. 744 168 kr — og uføretrygden kan maksimalt utgjøre 66 % av dette, dvs. ca. 491 150 kr per år brutto.

Det finnes også minstegrenser. Ung ufør-regelen gjelder for de som ble uføre før fylte 26 år på grunn av alvorlig og varig sykdom — disse sikres en høyere minsteytelse (ca. 2,91G). Ordinær minsteytelse for enslige er ca. 2,28G og for gifte/samboende ca. 2,13G.

Uføretrygden skattlegges som lønnsinntekt, men med lavere trygdeavgift (1 % i stedet for ordinær sats på 7,9 % for lønn). I praksis betyr dette en effektiv skatterate omtrent som for pensjonsinntekt.

Hva skjer mens du venter på vedtaket?

Saksbehandlingstiden for uføretrygd er typisk 3–6 måneder, men kan være lenger i perioder med stor saksmengde. Mens du venter, kan du normalt fortsette å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) dersom du allerede er i AAP-løpet. Det er viktig å ikke avbryte AAP for tidlig, siden det kan oppstå et inntektsgap.

Dersom NAV innvilger søknaden, blir uføretrygden utbetalt fra det tidspunktet vilkårene ble oppfylt (uføretidspunktet), ikke nødvendigvis fra søknadsdatoen. Dette kan medføre etterbetalinger, men også krav om tilbakebetaling dersom du har mottatt andre ytelser i mellomtiden.

I søknadsperioden bør du holde god dialog med NAV-veileder, svare raskt på eventuelle spørsmål fra saksbehandler, og sørge for at all medisinsk dokumentasjon er komplett. Manglende dokumentasjon er den vanligste årsaken til lang saksbehandlingstid.

Reglene for å jobbe ved siden av uføretrygden

Du kan jobbe ved siden av uføretrygden, men det finnes klare begrensninger. Uføretrygden er basert på en uføregrad — normalt 50, 60, 70, 80 eller 100 %. Dersom du er 100 % ufør, har du et friinntektsbeløp på ca. 0,4G (ca. 49 611 kr i 2025). Tjener du mer enn dette, reduseres uføretrygden krone for krone for det overskytende.

Dersom du er delvis ufør (f.eks. 60 %) betyr det at du kan jobbe i en stilling tilsvarende 40 % uten at uføretrygden reduseres — dette er den forventede arbeidsinnsatsen. Tjener du mer enn dette, avkortes ytelsen.

NAV har de siste årene forenklet regelverket for midlertidig økt arbeidsinnsats. Dersom du ønsker å prøve deg i jobb i en periode, kan du søke om å "fryse" uføretrygden i opptil to år, uten å miste retten til å gå tilbake på full uføretrygd dersom forsøket ikke lykkes.

Klage på NAVs vedtak

Dersom NAV avslår søknaden din, har du rett til å klage innen seks uker fra du mottok vedtaket. Klagen sendes til NAV-kontoret som behandlet saken. Dersom klagen ikke gis medhold, sendes saken til NAV Klageinstans, som er et uavhengig klageorgan innen NAV-systemet.

Dersom NAV Klageinstans opprettholder avslaget, kan du bringe saken inn for Trygderetten — en domstollignende forvaltningsdomstol som behandler saker om trygdeytelser. Saksbehandlingstiden i Trygderetten er lang (1–2 år), men mange klagere vinner der.

Det anbefales å innhente hjelp fra en jurist, pasientombud eller rettshjelp ved klage. Pasient- og brukerombudet i ditt fylke gir gratis veiledning. Juridisk bistand kan dekkes av fri rettshjelp dersom inntekten din er under grensen (ca. 350 000 kr for enslige).