Underverdenen: Hades, Hel og dødsverdener verden over

Mennesket er dømt til døden—men hvor ender vi?

Siden mennesket først ble bevisst på egen sterlighet, har alle kulturer lurt på det samme spørsmålet: Hva skjer etter døden? Svaret på det spørsmålet har formet religion, lov, moral og kunst i tusenvis av år. Fra de tidligste sivilisasjonene som Mesopotamia og Egypt til dagens moderne religioner, har underverdenen eller "jenseide" vært sentral i hvordan mennesker forstår meningen med livet.

Det fascinerende er at selv om kulturer ligger tusenvis av kilometer fra hverandre og ikke har kommunisert, deler de ofte overraskende likhetstrekk i sine forestillinger om underverdenen. Det er både strukturer, karakter og eventyr.

Vi tar deg på en reise gjennom syv av verdens større kulturers visualisering av underverdenen—fra det antikke Hellas til det gamle Mesopotamia, fra Asia til Amerika.

Hades: Det greske riket under jorden

I gresk mytologi var Hades både navnet på underverdenen og guddommen som styrte over den—en bokstavelig "Herre av de døde". Det var ikke et sted for straff, men snarere en skyggeversjon av verden ovenfor, styrt av eksakte lover og guddommelig orden.

Sjeler av døde mennesker krossed elven Styx med båtmannen Kharon. De måtte betale en oboli (en liten mynt) som familier plasserte i munnen på avdøde under begravelsen. De som ikke kunne betale, var dømt til å vandre ufysisk langs stranden i tusener av år.

Hades selv var ikke ond eller sadistisk—han var snarere byråkratisk. Han administrerte et hierarki med Persephone (hans kone), beretteren Lethe (glemselen) og domerne som avgjorde hvordan sjeler skulle straffes eller belønnes. Riktige liv førte til Elysium, dårlige til Tartarus.

Helheim: Den nordiske underverdenen og Hels styre

I nordisk mytologi kalles underverdenen "Helheim" og styrtes av gudinnen Hel. Hun var en figur av både kulde og nåde—halvt levende, halvt død. Helheim var hvor mennesker som døde av sykdom eller alderdom endte, mens krigerene som falt i slag gikk til Valhall.

Veien til Helheim var lang og hard, over brua Gjallarbrú som ble voktert av gullkledt jente Módguðr. Døde mennesker kunne ta med seg sine eiendeler—arkologiske funn av gravemål med våpen, smykker og båter antyder at vikingekulturem var svært bokstavelig om "bagasje til det hinsides".

Hel selv var en rettferdig, men kompromissløs godesse. Hun hadde makten til å holde eller slippe sjeler, og hun kunne ikke kjøpes eller påvirkes slik Hades kunne. Helheim var kaldt, grått og ensomt—langt mindre dramatisk enn Hades, men kanskje mer autentisk skremmende.

Duat: Egypternes farlige og fantastisk verden

I egyptisk mytologi var Duat—eller "Dw3t"—en verden av ekstrem farer og omdannelser. Det var ikke et sted for fred, men en påkrevd reise av modninger gjennom hundrevis av prøvelser og demoner. En avdød måtte kjenne de riktige mantraene, magiske ord og symboler for å passere.

Sjelen ("ka" og "ba") måtte gjennomgå "Dom av de 42 dømmere"—en prosess hvor hjertet ble veiet mot fjæren av Ma'at (sannhet/rettferdighet). Hvis hjertet var tyngre enn fjæren, ble du feilet og oppløst. Hvis du bestod, kunne du ha en evig tilværelse i Aaru (De lykkelige feltene).

Denne prosessen var så sentral for egyptisk kultur at de gravla hele veikart—"Dødeboken"—sammen med likene for å hjelpe sjelen på ferden. Ingen annen sivilisasjon gjorde så grundig forberedelse til døden som egypterne gjorde.

Tall og trender

Nesten hver kjent sivilisasjon av betydning hadde detaljerte forestillinger om underverdenen. Blant de 2000+ dokumenterte religioner verden over, har minst 80 prosent en eksplisitt underverdenlære. De eldste beskrivelsene stammer fra omkring 3000 f.Kr., noe som gjør underverdenverdenen til en av menneskehetens eldste og mest universelle obsesjonene.

En universell menneskelig obsesjon

Det som binder disse ulike underverdener sammen er ikke detaljene, men hva de sier om menneskers forhold til døden. Vi ønsker å forstå den, å kunne forberede oss på den, og å håpe på noe etter den. Gjennom mytologi og religion gir vi form til det uforståelige.

"Underverdenen er ikke bare religion—det er en verden hvor menneskets økonomiske, sosiale og moralske verdier fortsetter etterlivet. Studiet av underverdenen er egentlig studiet av mennesket selv."