Ungdom snakker annerledes — slik forstår du Gen Z

Språket endrer seg — alltid

«Hva i all verden betyr det?» Hvis du har hørt en tenåring si at noe er «no cap», «slay» eller «mid», og ikke skjønt hva de mener, er du ikke alene. Generasjon Z — som Pew Research Center definerer som de født fra og med 1997 — snakker et språk som ofte virker fremmed for eldre generasjoner. Men dette er ikke noe nytt: det er akkurat slik språk har fungert siden mennesker begynte å snakke.

Hver generasjon skaper sin egen slang, og det som er nytt med Generasjon Z, er farten det skjer i. Sosiale medier som TikTok, YouTube og Instagram gjør at et ord kan spre seg fra én innholdsskaper til millioner av unge i løpet av dager, ikke år slik det tok før internett.

Denne artikkelen handler ikke først og fremst om hvilke enkeltord ungdom bruker akkurat nå — en fullstendig oversikt over de nyeste slangordene finnes i ordlisten over ny ungdomsslang. Temaet her er i stedet hvordan og hvorfor ungdomsspråk endrer seg så raskt, hva forskningen sier om det flerspråklige ungdomsspråket i norske byer, og hvordan foreldre og lærere kan møte det.

Mer enn engelske låneord: multietnolekt i norske byer

Mye av oppmerksomheten rundt ungdomsspråk handler om engelske låneord som «rizz», «sigma» og «no cap» — se ordlisten over ny ungdomsslang for en fullstendig oversikt over de nyeste ordene og hvor de kommer fra. Men ungdomsspråk i norske byer har også en annen viktig kilde: det forskere kaller multietnolekt, en språkform preget av innslag fra flere språk som oppstår i kulturelt og språklig sammensatte bymiljøer (Store norske leksikon).

I offentligheten er varianten ofte kalt «kebabnorsk», et navn som oppsto på 1990-tallet (Store norske leksikon). Mange av dem som faktisk snakker slik, misliker betegnelsen og bruker heller ord som «gatenorsk» eller «asfaltnorsk» om sitt eget talemål, ifølge en studie av forskerne Finn Aarsæther og Jan Sverre Knudsen ved daværende Høgskolen i Oslo. Forskerne understreker at ungdommene som bruker multietnolekt, er bevisste språkbrukere som veksler mellom denne stilen og et mer standard talemål etter situasjon — de snakker ikke slik i et jobbintervju eller med en forsker som spør dem ut.

Kjennetegn ved multietnolekt er blant annet en stakkato setningsrytme og at verbet ikke alltid står på andreplass i setningen, slik det skal på vanlig bokmål og nynorsk. Ordforrådet henter gjerne innslag fra pakistanske språk, arabisk, persisk, berbisk, spansk og balkanspråk i tillegg til engelsk — for eksempel «baja» (venn), «bodi» (kjæreste) og «tært» (kul), som opprinnelig kommer fra punjabi og urdu (Store norske leksikon).

Hvordan slang oppstår og spredes

Hovedkanalen for spredning i dag er sosiale medier — særlig TikTok, YouTube, Instagram og Discord. Et ord som brukes av en innholdsskaper i en video som går viralt, kan bli plukket opp av tusenvis i løpet av noen dager. Det er en vesentlig endring fra tiden før internett, da slang gjerne var stedbundet og spredte seg mye langsommere fra by til by.

Mye av det engelske innslaget i norsk ungdomsspråk kommer via dataspill og strømmetjenester. I en undersøkelse fra 2020 oppga 63 prosent av norske 9–18-åringer at de bruker mest engelsk når de spiller dataspill, mot 17 prosent som svarte norsk og 14 prosent som svarte at de bruker begge språk omtrent like mye (Medietilsynet). Direktør Mari Velsand i Medietilsynet peker på at barn og unge blir bedre i engelsk av å møte språket i spill og på YouTube, men understreker at de samtidig trenger tilgang til norsk medieinnhold. Direktør Åse Wetås i Språkrådet sier Språkrådet ikke frykter at norsk skal dø ut, men at norsk kan bli et «fattigere språk» dersom det brukes mindre på enkelte områder.

Professor Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger, som forsker på nordisk språkvitenskap, ser den samme utviklingen fra en annen vinkel: han merker at stadig flere unge tar med seg spillspråket sitt inn i vanlige samtaler, og advarer om at ungdom som i hovedsak leser og hører engelsk, i verste fall kan ende opp med to noe svakere språk i stedet for ett solid.

Slik møter du ungdomsspråket — råd for foreldre og lærere

Første steg er å ikke bekymre seg unødig. Slang har alltid vært en identitetsmarkør for unge — et middel til å vise gruppetilhørighet og markere avstand til foreldregenerasjonen, ifølge Store norske leksikons artikkel om slang. At ungdommen snakker annerledes enn foreldrene sine, er ikke i seg selv et tegn på dårlig språkforståelse.

For lærere kan ungdomsspråk brukes som utgangspunkt for undervisning i språk og identitet, i stedet for bare å bli korrigert bort. Skrivesenteret, det nasjonale senteret for skriveopplæring og skriveforsking ved NTNU, foreslår blant annet å la elever samle inn og forklare aktuell slang, sammenligne den med ord foreldregenerasjonen brukte, og undersøke hvilke språk ordene egentlig kommer fra. Samme prinsipp fungerer hjemme: å spørre hva et ord betyr, blir som regel godt mottatt og gir samtidig et innblikk i ungdommens hverdag.

Tredje steg er å akseptere at man aldri blir helt oppdatert — slangen endrer seg for raskt til det. Nettordbøker som Urban Dictionary kan gi en pekepinn, men er brukerredigerte og ikke alltid pålitelige. Norske oppslagsverk som Bokmålsordboka og Nynorskordboka og Store norske leksikon er tryggere kilder når et ord først har blitt vanlig nok til å bli dokumentert der.

Tall og trender

Målingene fra Medietilsynets undersøkelse fra 2020 viser at engelsk dominerer tydeligst i dataspill (63 prosent) og på YouTube (64 prosent), mens norsk fortsatt er klart mest brukt når 9–18-åringer følger med på nyheter. Hvor lenge et enkelt slangord lever, varierer sterkt: ifølge Store norske leksikons artikkel om slang forsvinner de fleste slanguttrykk raskt igjen når nyhetsverdien er borte eller ordet blir utfordret av noe nytt, men noen få — som «kul» og «kjip» — har blitt en fast del av det norske språket.

Språket lever — og det er bra

Språk er ikke noe statisk som ble ferdig utformet for hundre år siden — det er noe som endres med hver generasjon. Verken engelskpåvirket slang eller multietnolekt er tegn på dårlig norsk; begge er eksempler på hvordan språk tilpasser seg nye sosiale miljøer og ny teknologi. Jo mer man forstår av hvorfor ungdomsspråket endrer seg, desto lettere blir det å forholde seg til det man hører rundt seg.