En liten vindturbin hjemme krever byggetillatelse fra kommunen og registrert elektrovirksomhet for nettilkobling. Se konsesjonsgrenser, plusskundeordningen og hvorfor lønnsomheten varierer sterkt fra sted til sted.
Kort fortalt
- Konsesjonsgrense
- Unntatt konsesjon fra NVE når installert effekt er høyst 1 MW eller anlegget har færre enn fem turbiner, ifølge NVE
- Plusskundegrense
- Inntil 100 kW innmating på nettet uten fastledd for innmating, ifølge NVE
- Støygrense
- Lden 45 dB er WHOs anbefalte støygrense for vindturbiner, ifølge FHI
- Enova-støtte
- Vindturbiner står ikke på Enovas liste over støttetiltak for privatboliger
- Kapasitetsfaktor, norsk vindkraft
- 32,9 % i 2021, mot 37,4 % i 2020, ifølge NVE
- Krav til installatør
- Elektrisk arbeid skal utføres av virksomhet registrert i Elvirksomhetsregisteret, ifølge FEK § 3
Innhold i artikkelen (6)
Fra drøm til virkelighet: Din egen vindmølle
Norske huseiere har fått erfaring med solceller de siste årene. Vindkraft i hjemmeskala er langt mindre utbredt i Norge, men en liten turbin på mast i hagen eller på taket kan i noen tilfeller bidra til strømforbruket, avhengig av hvor mye det blåser på stedet.
Hvor mye en slik installasjon koster og gir tilbake, avhenger av lokale vindforhold, tillatelser og valg av utstyr. Denne guiden går gjennom hvordan en liten vindturbin fungerer, hvilke regler og tillatelser som gjelder, og hva som skal til for at det er lønnsomt.
Steg 1: Forstå hvordan hjemme-vindkraft fungerer
En liten vindturbin omdanner vindenergi til elektrisitet via en generator i maskinhuset. Strømmen kan lagres i batteri eller gå gjennom en vekselretter som konverterer likestrøm (DC) til vekselstrøm (AC) for bruk i huset. Skal overskuddsstrøm mates inn på strømnettet, gjelder plusskundeordningen så lenge innmatingen aldri overstiger 100 kW.
En fordel sammenlignet med solceller er at vind ofte er sterkest om høsten og vinteren, når solproduksjonen er lavest, slik at de to energikildene kan utfylle hverandre gjennom året.
En ulempe er støy og estetikk, i tillegg til at anlegget krever god vindtilgang. NVEs vindressurskart viser beregnet årsmiddelvind i 1x1 km oppløsning for høyder på 50, 80 og 120 meter over bakken — langt høyere enn en privat mast normalt når, så kartet gir bare et grovt utgangspunkt før stedsspesifikke målinger.
Steg 2: Velg riktig type og størrelse
Vindturbiner finnes i to hovedtyper: horisontal-akse (HAWT), med blader montert i maskinhuset på toppen av et tårn, og vertikal-akse (VAWT), der akselen står loddrett fundamentert på bakken, ifølge Store norske leksikon. De fleste vindturbiner har tre blader på horisontal aksel.
Hvor stor turbin som er aktuell hjemme, bestemmes av lokale vindforhold og av at innmatingen til nettet må holde seg under 100 kW for å regnes som plusskunde uten fastledd for innmating.
Faktisk årsproduksjon avhenger av vindforhold, masthøyde og turbinens effektkurve. Norske vindkraftverk hadde en kapasitetsfaktor (brukstid) på 32,9 prosent i 2021, mot 37,4 prosent i 2020 — men dette gjelder store vindkraftverk med høye tårn på gode lokaliteter. En privat turbin på kortere mast vil normalt ha lavere kapasitetsfaktor fordi vinden er svakere og mer turbulent nær bakken. Kostnaden for utstyr og installasjon varierer mye med turbinstørrelse, masthøyde og grunnforhold, og bør innhentes som konkrete, daterte tilbud fra leverandør.
Steg 3: Installasjon og godkjenning
Elektrisk installasjonsarbeid, inkludert tilkobling til strømnettet, skal utføres av virksomhet registrert i Elvirksomhetsregisteret, ifølge forskrift om elektroforetak (FEK) § 3.
Turbin og mast krever byggetillatelse fra kommunen: de er ikke blant konstruksjonene som er unntatt søknadsplikt i byggesaksforskriften (SAK10) § 4-1 — der er det i hovedsak mindre antennesystemer (inntil 5,0 meter) som er fritatt. Kommunens saksbehandling tar normalt inntil tolv uker, i tillegg til minst 14 dagers nabovarsel.
Skal overskuddsstrøm mates inn på nettet, må nettselskapet varsles og en plusskundeavtale inngås. Så lenge innmatingen aldri overstiger 100 kW, slipper eier fastledd for innmating; overstiger effekten dette, regnes anlegget i stedet som et kraftverk med andre avgifts- og tariffregler.
Tall som viser potensial og kostnader
Et vindkraftanlegg er i utgangspunktet konsesjonspliktig etter energiloven, men er unntatt konsesjon fra NVE når installert effekt er høyst 1 MW eller anlegget har færre enn fem turbiner — de aller fleste private anlegg havner godt under denne grensen. Mates overskuddsstrøm inn på nettet, gjelder plusskundeordningen så lenge innmatingen ikke overstiger 100 kW, og eier slipper da fastledd for innmating. WHOs anbefalte støygrense for vindturbinstøy er Lden 45 dB, ifølge FHI. Små vindturbiner står ikke på Enovas liste over støttetiltak for privatboliger — støtten der gjelder solceller og varmepumper, ikke vindkraft. Norske vindkraftverk hadde en kapasitetsfaktor på 32,9 prosent i 2021, mot 37,4 prosent i 2020, men tallet gjelder store vindkraftverk, ikke private turbiner på kortere master.
Er det lønnsomt?
Lønnsomheten for en privat vindturbin er sted- og anleggsspesifikk. De fleste norske boligtomter har for lite og for turbulent vind nær bakken til at en liten turbin gir vesentlig strømproduksjon, og Enova gir ikke støtte til vindturbininstallasjoner for private, i motsetning til solceller og varmepumper. En realistisk vurdering krever stedsspesifikke vindmålinger, dokumentert effektkurve fra leverandør og konkrete, daterte pristilbud — ikke generelle anslag.
Emner
