Vindsurfing eller kiting — hva passer best for deg?

To vannidrett som endrer perspektivet ditt

Vindsurfing og kiting er to vindbaserte vannidretter som begge lar deg stå direkte mot naturens krefter. I vindsurfing balanserer du på et brett mens du holder i et fast seil, og du styrer retning og fart ved å vinkle seilet mot vinden. I kiting lar du en stor, bevegelig drage trekke deg gjennom vannet, og du kontrollerer kraften gjennom en styrestang festet med fire linjer til en sele rundt hoftene. Begge idrettene ser vanskeligere ut enn de er — de fleste nybegynnere kommer seg framover på vannet i løpet av de første timene med instruksjon, og Norge har gode forhold for begge deler langs mesteparten av kysten.

Hvilken idrett som passer best avhenger av hva slags utfordring som appellerer til deg, hvor mye du er villig til å investere i utstyr og opplæring, og hvilke vann- og vindforhold du har tilgjengelig. Begge sportene er organisert under Norges Seilforbund, har egne klubbmiljøer rundt om i landet og krever forsvarlig sikkerhetsopplæring før du drar ut alene.

Fra Hawaii til verdensmesterskaper — en kort historie

Vindsurfing oppsto på vestkysten av USA på 1960-tallet, ifølge Store norske leksikon, og ble idrettens mest utbredte gren utover 1980-tallet. Verdensmesterskap har blitt arrangert siden 1973, og i Norge ble idretten organisert under Norges Seilforbund fra 1976, med norgesmesterskap fra 1977 og egen klubb, Norsk Brettseilerklubb. Vindsurfing ble olympisk øvelse for menn i 1984 og for kvinner i 1992. Svein Rasmussen og Jorunn Horgen regnes som Norges fremste utøvere gjennom tidene, ifølge Store norske leksikon.

Kiting er en nyere idrett. Brødrene Bruno og Dominique Legaignoux konstruerte den første kiten i 1984, men denne kunne ikke styres, skriver Store norske leksikon. Manu Bertin festet et seil til et surfebrett mot slutten av 1990-tallet, og Robby Naish startet produksjon og salg av kiteutstyr i 1996, ifølge samme kilde. Kiting på vann og snø er i dag organisert av Norges Seilforbund, med norske utøvere som Kari Schibevaag, som har blitt verdensmester flere ganger, og Camilla Ringvold, en pioner innen langdistansekiting.

Det begge idrettene har til felles, er at de gir utøveren direkte kontakt med vind og vann gjennom teknikk og balanse snarere enn ren muskelkraft. Norge har et etablert klubbmiljø for begge deler, med instruktører og utstyr tilgjengelig i de fleste kystnære byer.

Vindsurfing — stå på vann med vinden i seilet

Vindsurfing er enkelt i sin oppbygning: du står på et brett, holder i et seil, og vinden driver deg framover. Seilet er festet til en mastestav som stikker opp fra brettet, og du holder i boomen — en bom festet vannrett langs seilet — som lar deg kontrollere seilvinkel, retning og hvor mye kraft du tar imot. Nybegynnere bruker gjerne større, mer flytende brett og mindre seil for å gjøre balansen enklere, mens erfarne utøvere går ned i brettstørrelse for å oppnå mer fart og manøvreringsevne.

Det som gjør vindsurfing tilgjengelig er at det ikke krever noe annet enn deg, brettet, seilet og vinden. Du lærer å finne balansepunktet, å vinkle seilet for å fange vinden effektivt, og å bruke kroppsvekten til å styre brettet. De fleste nybegynnere beveger seg framover i løpet av de første timene, og gjennom noen dager lærer man å vende og orientere seg på vannet. Med trening over tid kan utøvere nå svært høye hastigheter og utføre hopp og manøvrer.

Vindsurfing skalerer godt med alder og ambisjonsnivå: det er like mulig å seile rolig på en stille sommerdag som å søke fart og hopp i friskere vind. Det finnes vindsurfingklubber ved mange av de større vannforekomstene i Norge, og flere av dem tilbyr utleie av utstyr til medlemmer.

Kiting — lar dragekraften dra deg gjennom vannet

Kiting er i mange henseende det motsatte av vindsurfing, selv om begge er vindbaserte. I stedet for å holde i et fast seil, styrer du en stor kite med en styrestang festet med fire linjer, typisk rundt 20 meter lange, til en sele rundt hoftene, ifølge Store norske leksikon. Kiten finnes i to hovedtyper — luftfylte kiter og kiter med luftkanaler som fylles av vinden — og størrelsen velges etter utøverens vekt, erfaringsnivå og vindstyrke. Du står på et lite brett som er vesentlig kortere enn et vindsurfebrett, noe som gjør kiting mer dynamisk.

Den store fordelen med kiting sammenlignet med vindsurfing er at du kan justere hvor mye kraft du tar imot ved å endre kitens vinkel mot vinden, og du kan frigjøre kraften raskt gjennom et innebygd sikkerhetssystem på styrestangen. Erfarne utøvere bruker denne kraften til å ta høye hopp og utføre akrobatiske manøvrer.

Kiting har en brattere læringskurve enn vindsurfing i starten, fordi kiten må øves inn på land før man tar den med på vannet. Når teknikken sitter, opplever mange at kitemekanikken føles intuitiv.

Tallene som betyr noe

Ønsket vindstyrke for kiting og vindsurfing på steder som Jæren ligger på 5 til 15 meter i sekundet. Linjene på en kite er typisk rundt 20 meter lange, festet til en styrestang som igjen er koblet til en sele rundt hoftene. Vindsurfing ble olympisk øvelse for menn i 1984 og for kvinner i 1992, mens verdensmesterskap i idretten er arrangert siden 1973.

Hva koster det, og hva trenger du egentlig?

Utstyr til vindsurfing og kiting representerer en betydelig investering uansett hvilken idrett du velger. For vindsurfing trenger du som minimum et brett, ett eller flere seil i ulike størrelser, en mastestav, en boom og en finne. Kjente merker innen vindsurfseil er blant annet Severne, Goya og Naish, som alle produserer utstyr tilpasset ulike erfaringsnivåer. Brukt utstyr er vanligvis vesentlig rimeligere enn nytt, men kan kreve mer vedlikehold eller inspeksjon før bruk.

For kiting består oppsettet av en kite, et brett, en styrestang med sele og sikkerhetsutstyr. Mange kitere velger å ha to kitestørrelser tilgjengelig — én for sterkere og én for svakere vind — siden riktig kitestørrelse for forholdene er avgjørende for både ytelse og sikkerhet. Naish og Slingshot er blant de etablerte merkene innen kiteutstyr. De fleste norske klubber tilbyr utleie av utstyr til medlemmer, noe som gjør det mulig å prøve begge idrettene før man investerer i eget utstyr.

Både vindsurf- og kiteutstyr bør skylles med ferskvann etter bruk i saltvann for å unngå slitasje på materialer og glidelåser. Mindre reparasjoner, som å bytte finne eller lappe mindre skader, kan ofte gjøres selv, mens større reparasjoner av seil eller kiteskjørt bør overlates til fagfolk eller klubbens verksted. Med forsvarlig vedlikehold holder utstyret normalt i mange år.

Slik er sikkerhetsopplæringen bygget opp

Norske klubber og Redningsselskapet anbefaler at opplæring i vindsurfing og kiting alltid starter med sikkerhet før noen kommer ut på vannet alene. Redningsselskapet tilbyr blant annet kurset RS Trygg i vann, og driver RS Aktiv for å styrke sikkerheten til «sjøens myke trafikanter» — alle som ferdes på vannet uten motorfartøy, deriblant padlere, kitesurfere og andre brettsportutøvere. Antall padlere i Norge økte fra rundt 80 000 til 170 000 mellom 2012 og 2018, en vekst Redningsselskapet trekker fram som bakgrunn for økt satsing på denne gruppen.

For kiting er sikkerhetsmekanismen på styrestangen sentral: den frigjør kraften fra kiten momentant dersom utøveren mister kontrollen. Redningsselskapet anbefaler å laste ned appen RS SafeTRX, som gjør det enklere å tilkalle hjelp ved behov. Uansett idrett gjelder samme regel: sikkerhetsrutinene læres på land og i kontrollerte former, før man tar dem i bruk på vannet.

Hvor i Norge skal du prøve dette?

Norge har gode forhold for både vindsurfing og kiting langs store deler av kysten. Jæren, som strekker seg fra Skeiestranden i nord til Brusand i sør, tilbyr 70 kilometer med sandstrender, og Borestranda regnes som et av landets best egnede områder for vannsport. Området har grunt, flatt vann kombinert med bølger enkelte steder, noe som gjør det egnet for både nybegynnere og erfarne utøvere. Ønsket vindstyrke for aktivitet ligger på 5 til 15 meter i sekundet, og sesongen for vannsport i området er i hovedsak fra mai til september.

Begge idrettene er organisert under Norges Seilforbund, som har medlemsklubber i flere deler av landet. Den beste måten å finne et sted å prøve seg nær der du bor, er å ta kontakt med en lokal klubb tilknyttet forbundet — de har oversikt over lokale forhold, utleiemuligheter og introduksjonskurs.

Sikkerhet først — hvordan du lærer riktig

Begge idrettene krever forsvarlig opplæring før du gir deg ut alene på vannet. En typisk opplæringsøkt dekker sikkerhet, grunnleggende teknikk og de første stegene på vannet, og instruktøren vil vise deg hvordan du bruker sikkerhetsutstyret riktig og hva du gjør i en nødsituasjon.

For vindsurfing lærer du å montere utstyret, holde balansen på brettet, og bruke seilet til å styre fart og retning. Du lærer også hvordan du kommer deg tilbake til utgangspunktet dersom du driver av gårde.

For kiting er oppstarten mer grundig på grunn av kreftene som er involvert. Du øver først på å «fly» kiten kontrollert på land, før du noen gang tar den med på vannet. Sikkerhetsmekanismen på styrestangen — som frigjør kraften fra kiten momentant — er en av de første tingene en instruktør går gjennom, ifølge Store norske leksikon.

Sikkerhetsutstyr er ikke valgfritt: hjelm, flyteutstyr beregnet for vannsport (ikke vanlig svømmevest) og våtdrakt tilpasset norske vanntemperaturer er standard anbefaling fra klubber og Redningsselskapet. For kiting kommer i tillegg et sikkerhetssystem på styrestangen som en obligatorisk del av utstyret.

Syv ting nybegynnere gjør feil — og hvordan du unngår dem

Her er de viktigste feilene som folk gjør når de begynner på disse sportene, og hvordan du unngår dem. Les disse før du setter igang, og du vil spare deg for frustrasjoner, tidsspill og mulige skader eller ulykker.

• Start aldri uten instruksjon: Det er fristende å låne utstyr fra en venn og bare dra ut, men sikkerhet og teknikk er for viktig. Selv en tre-timers kurs sparer deg for flere uker med falske teknikkvaner som blir veldig vanskelig å avlære.
• Velg feil størrelse utstyr: Nybegynnere kjøper eller leier ofte for lite utstyr — et for lite brett eller for lite seil. Større utstyr er som regel bedre når du lærer, fordi det gir mer flyt og stabilitet enn utstyr beregnet på erfarne utøvere.
• Ignorer værprognoser og lokale betingelser: Vind og bølgehøyde endrer seg raskt. Før du drar, sjekk værrapporter, vind-prognoser og lokale betingelser fra klubbens nettside. Noen dager er det bare ikke mulig å dra ut — og det er greit, vent til neste dag.
• Glemmer opplæring på land før du går på vannet: For kiting spesielt er det kritisk å øve på kitekontroll på land før du kommer på vannet, slik at du kan reagere riktig når du først er ute i forholdene.
• Bruker gal eller dårlig våtdrakt: En våtdrakt av god kvalitet og riktig tykkelse for vanntemperaturen gjør stor forskjell for hvor lenge du kan være ute uten å fryse. Leie av våtdrakt er som regel rimelig hos klubbene, og de har som regel flere størrelser.
• Tror du skal være naturtalent eller veldig sterk fysisk: Disse sportene krever trening og dedikasjon over tid, ikke medfødt talent eller stor muskelstyrke. Det er helt normalt at det tar noen uker med jevnlig trening før det begynner å sitte — da klikker det plutselig.
• Glemmer sikkerhet når været blir bra eller når du blir trygg: Det var aldri flere skader enn når folk ble overmodig etter første gangen det fungerte perfekt. Selv en erfaren surfer kan få problemer hvis han går ut i forhold som er for sterke. Øk vanskelighetsgraden gradvis og metodisk.

Flere tall som hjelper deg bestemme deg

Antall padlere og andre «myke trafikanter» på norsk vann økte fra om lag 80 000 til 170 000 personer mellom 2012 og 2018, ifølge Redningsselskapet — en indikasjon på at flere driver med vannbaserte fritidsaktiviteter generelt. Kari Schibevaag har blitt verdensmester i kiting flere ganger, mens Svein Rasmussen og Jorunn Horgen regnes som Norges fremste vindsurfere gjennom tidene.

Norske utøvere på toppnivå

Norge har hatt utøvere på internasjonalt toppnivå i begge idrettene. Innen kiting trekker Store norske leksikon fram Kari Schibevaag, som har vunnet verdensmesterskap flere ganger, og Camilla Ringvold, omtalt som en pioner innen langdistansekiting. Innen vindsurfing regnes Svein Rasmussen og Jorunn Horgen som Norges mest markante utøvere gjennom tidene.

Felles for toppidretten i begge grenene er at den bygger videre på de samme grunnleggende ferdighetene som nybegynnere lærer i klubb: balanse, vindlesing og respekt for forholdene. Veien fra første introduksjonstime til konkurransenivå går gjennom mange år med regelmessig trening, men grunnteknikken er den samme uansett ambisjonsnivå.

Så — hvilken skal du velge?

Spørsmålet er: hva appellerer dypest til deg? Hvis du elsker følelsen av å være fullt ut integrert i en balanse-basert maskin — å holde et seil og føle vinden og vannet direkte gjennom hendene og kroppen — så er vindsurfing ditt endelige svar. Vindsurfing belønner finesse og flyt mer enn råkraft. Du lærer å lese vinden som et språk, å bruke minste kraft mulig, og å finne den perfekte balanselinjen mellom kraft og kontroll. Det er nesten meditativt når du kommer inn i sonen. Hvis du elsker å stå på et lite brett og ha maksimal kontroll over hastigheten gjennom teknikk, og hvis du liker idéen om å kunne øke spenningen gradvis mens du blir mer sikker, er vindsurfing en god match for deg.

Hvis du derimot elsker følelsen av å bli slynget rundt av massive naturkrefter — og hvis du drømmer om å hoppe høyt i luften og lande spektakulære triks og manøvrer — er kiting det som passer best. Kiting er mer «on-off» og høyenergisk sammenlignet med vindsurfings kontinuerlige balanse. Du er ikke i en rolig sone; du er i full adrenalinmodus. Hvis du er en person som liker å utforske grenser og det rå adrenalinet, kan kiting være riktig retning.

Praktisk sett: har du tilgang til flatt vann og stabil vind på samme sted, er vindsurfing gjerne lettere å komme i gang med. Har du tilgang til større bølger og mer variabel vind, gir kiting ofte et raskere læringsutbytte for den typen forhold. Men det beste valget er rett og slett å prøve begge — mange som driver med disse sportene, gjør det parallelt.

Ditt første skritt — hvordan du begynner neste helg

Det første praktiske steget er å finne en klubb eller instruktør i nærheten. Søk etter «vindsurfing klubb» eller «kiting klubb» sammen med fylket eller byen din, eller ta utgangspunkt i Norges Seilforbunds oversikt over medlemsklubber på norgesseilforbund.org. De fleste klubber har egne nettsider med kontaktinformasjon, kursoversikt og informasjon om værforhold. Ta kontakt og spør når de arrangerer introduksjonskurs for nybegynnere.

Det andre steget er å skaffe riktig utstyr — men ikke nødvendigvis kjøpe noe før du vet at idretten passer for deg. De fleste klubber tilbyr utleie av utstyr til medlemmer, som er den rimeligste måten å prøve seg fram på. Når du eventuelt bestemmer deg for å kjøpe eget utstyr, er det vanlig å starte med enkelt nybegynnerutstyr framfor avansert utstyr beregnet på erfarne utøvere.

Det tredje steget er å trene jevnlig. Begge idrettene har en bratt læringskurve de første øktene, men de fleste opplever et tydelig gjennombrudd etter noen ukers regelmessig trening, der teknikken begynner å sitte og gleden ved sporten tar over for frustrasjonen.